Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Nei til EU anker ACER-saken til Høyesterett

Nei til EUs styre har vedtatt å anke til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i forrige uke ga Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet.

– NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Det er uforståelig at retten ikke ser ut til å ha tatt disse erfaringene inn over seg, slik at utilsiktede konsekvenser på energiområdet kan avverges på et tidlig stadium, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 
 
Nei til EU ser med bekymring at den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot Staten. 
 
Lagmannsretten er åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjør dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.  
 
EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven. 
 
– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Konsekvensene er konkrete og inngripende, påpeker Kleveland. Allerede nå ser vi at ACER overprøver systemoperatører og reguleringsmyndigheter i Norden. 
 
Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. EØS-avtalen forutsetter at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen. 
 
– Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon. I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål, slik Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Nei til EU-lederen. 
 
Nei til EU tror i det lengste på våre domstolers uavhengighet, og setter vår lit til Høyesterett når anken på Lagmannsrettens avgjørelse kommer opp. 

For mer informasjon:

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.