Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Nei til EU anker ACER-saken til Høyesterett

Nei til EUs styre har vedtatt å anke til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i forrige uke ga Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet.

– NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Det er uforståelig at retten ikke ser ut til å ha tatt disse erfaringene inn over seg, slik at utilsiktede konsekvenser på energiområdet kan avverges på et tidlig stadium, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 
 
Nei til EU ser med bekymring at den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot Staten. 
 
Lagmannsretten er åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjør dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.  
 
EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven. 
 
– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Konsekvensene er konkrete og inngripende, påpeker Kleveland. Allerede nå ser vi at ACER overprøver systemoperatører og reguleringsmyndigheter i Norden. 
 
Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. EØS-avtalen forutsetter at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen. 
 
– Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon. I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål, slik Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Nei til EU-lederen. 
 
Nei til EU tror i det lengste på våre domstolers uavhengighet, og setter vår lit til Høyesterett når anken på Lagmannsrettens avgjørelse kommer opp. 

For mer informasjon:

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.