Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo.

Nei til EU anker ACER-saken til Høyesterett

Nei til EUs styre har vedtatt å anke til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i forrige uke ga Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet.

– NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Det er uforståelig at retten ikke ser ut til å ha tatt disse erfaringene inn over seg, slik at utilsiktede konsekvenser på energiområdet kan avverges på et tidlig stadium, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 
 
Nei til EU ser med bekymring at den dømmende statsmakt gir den utøvende statsmakt medhold i at en folkelig organisasjon ikke skal få fremme søksmålet sitt mot Staten. 
 
Lagmannsretten er åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjør dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.  
 
EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven. 
 
– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Konsekvensene er konkrete og inngripende, påpeker Kleveland. Allerede nå ser vi at ACER overprøver systemoperatører og reguleringsmyndigheter i Norden. 
 
Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. EØS-avtalen forutsetter at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen. 
 
– Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon. I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i samfunnspolitisk viktig spørsmål, slik Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene, sier Nei til EU-lederen. 
 
Nei til EU tror i det lengste på våre domstolers uavhengighet, og setter vår lit til Høyesterett når anken på Lagmannsrettens avgjørelse kommer opp. 

For mer informasjon:

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.