Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Grunnlovens mindretallsvern og nasjonal kontroll over strømprisen i Norge er sentrale tema i ACER-anken til Høyesterett.
Nei til EU har nå sendt vår anke til Høyesterett på Lagmannsrettens ACER-dom. Lagmannsretten reduserte saken til et spørsmål om rent tekniske reguleringer av kraftoverføring, som retten mener er lite inngripende. Da ser man bort fra hvordan disse reguleringene utgjør rammeverket for det energimarkedet som har gitt oss historisk høye strømpriser. Hvis reguleringsmyndighetene i landene er uenige om for eksempel bruk av utenlandskablene og krafteksport, er det EUs energibyrå ACER som bestemmer. For Norges del er det EØS-tilsynet ESA som stempler og videresender ACER-vedtaket. Dette er en suverenitetsavståelse som er svært inngripende for det norske samfunnet. Nei til EU mener lagmannsretten har tatt feil både i rettsanvendelsen og bevisvurderingen, og anker på det grunnlaget.
Vi har saksøkt staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnloven § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i mars 2018.
Kritisk til EUs rettsliggjøring av politikk
ACER-saken er første gang Nei til EU går til søksmål. Vi er en organisasjon tuftet på folkestyre og er kritisk til den rettsliggjøringen av politikk som EU på mange måter representerer. I EØS-avtalen ser vi dette ikke minst gjennom overvåkingsorganet ESAs stadige fremstøt for å overstyre nasjonale politiske prioriteringer. Vi mener folkestyre og suverenitet henger uløselig sammen, og Grunnloven er den rettslige rammen som angir spillereglene for det norske demokratiet. Derfor er det avgjørende at de særskilte vilkårene som Grunnloven setter for å avgi suverenitet, følges til punkt og prikke.
Mer enn «lite inngripende»
Et hovedspørsmål i rettssaken er om suverenitetsavståelsen er «lite inngripende», slik regjeringen hevdet og stortingsflertallet la til grunn, og om dette er en god nok begrunnelse for å velge bort Grunnloven § 115 og i stedet følge en enklere vedtaksprosedyre (§ 26).
Konstruksjonen for energibyrået ACERs beslutninger i EØS er ganske så spesiell. Overvåkingsorganet ESA skal formelt fatte beslutningene, men vedtakene skrives av ACER. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting. Det lages med andre ord en kjede av kopivedtak fra EU-byrået som blir bindende for berørte aktører i Norge.
Bagatellisering av RMEs rolle
Lagmannsretten har bagatellisert RMEs rolle som et forvaltningsorgan for ACER og EU/EØS-regelverk i Norge. Dermed viker lagmannsretten unna de internrettslige konsekvensene og behandler dem overveiende folkerettslig. Kongens (regjeringens) utøvende regulerings- og instruksjonsrett over el-markedet er nå borte etter gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. RME overtar regjeringens forvaltningsmyndighet (jf. Grunnloven § 3) direkte, og denne myndigheten er nesten altomfattende på dette området. Den overførte forvaltningsmyndigheten kan ikke overprøves av andre enn en annen uavhengig instans, Energiklagenemnda.
Lagmannsretten har bagatellisert RMEs rolle som et forvaltningsorgan for ACER og EU/EØS-regelverk i Norge.
Da Høyesterett i sin betenkning om fjerde jernbanepakke (HR-2021-655-P, side 30) fant at suverenitetsavståelsen til jernbanebyrået ERA kunne foretas etter Grl. § 26, var begrunnelsen at «de samfunnsmessige og politiske interessene som er berørt» ikke var «sentrale» og av «begrenset» omfang. Dette kan ikke sies om et energisystem som omfatter hver minste del av dagens moderne samfunn. Nei til EU mener avståelsen av suverenitet er mer enn «lite inngripende» og i strid med Grunnloven.
Stor markedsmessig og kommersiell betydning
ACER/ESA/RME kan treffe beslutninger som har stor markedsmessig og kommersiell betydning for både de som handler med strøm og for de som eier og drifter grensekryssende strømledninger/kabler. Vedtak kan ha stor økonomisk og strukturell betydning i vårt land. Dette kan for eksempel gjelde bruken av de såkalte «flaskehalsinntektene» som skriver seg fra prisforskjellen på strøm som transporteres fra et prisområde til et annet, f.eks. mellom prisområde NO2 (Sørvest-Norge) og Tyskland. Bruken av slike inntekter har direkte betydning for nettleien og dermed for forbrukere, industri og næringsliv. RME har bl.a. forholdt seg til EU grensehandelsforordning artikkel 16 da man i en midlertidig forskrift fra 2022 bare har godtatt en begrenset tilbakeføring av noe av flaskehalsinntektene til strømkundene i Norge via de nasjonale nettselskapene, og da bare inntekter fra andre flaskehalser enn dem som oppstår mellom Norge og EU-land.
Grunnlovens mindretallsvern
Mindretallsvernet som ligger kravet om tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak i Grunnloven § 115 er et helt sentralt hensyn i ACER-saken. I valget mellom alminnelig (§ 26.2) og kvalifisert flertall (§ 115) er det et grunnlag for misbruk fra flertallets side. § 115 ble opprettholdt ved grunnlovsrevisjonen i 2014, og det er lite holdbart at Stortinget deretter med alminnelig flertall skal kunne gjøre vedtak som setter bestemmelsen til side.
Dette perspektivet forsvinner i advokat Christian Hambros kommentar om søksmålet, der han hevder at Stortingets egen vurdering skal legges til grunn hvis den ikke er «åpenbart feilaktig» (Altinget.no 21.12.22). Den normale bevisbyrderegel fører til at et vedtak ville bli kjent grunnlovsstridig dersom det er sannsynlighetsovervekt for at suverenitetsavståelsen er mer enn lite inngripende. For å legge hindringer i veien for et eventuelt misbruk fra flertallets side, er det viktig at domstolene ikke viker tilbake fra å foreta en inngående prøving av om flertallets forståelse av sin kompetanse etter Grunnloven er korrekt.
Grunnlovsstridig avståelse av suverenitet
Nei til EU mener at ACER-saken dreier seg om avståelse av suverenitet som prinsipielt er i strid med Grunnloven §§ 1, 3, 49, 75 og 88 – altså vedtak som fratar Stortinget, domstolene og regjeringen myndighet som griper inn i Norges uavhengighet. Det er i siste instans Høyesterett som er den avgjørende vokter av Grunnlovens uavhengighet og legitimitet, og må derfor som sådan gå dypt inn i grunnlaget for å avstå suverenitet.
Rettsaken angår også prinsipielle problemstillinger rundt EØS-avtalen. Forutsetningen for denne avtalen var et to-pilarsystem der hensikten var å gi EFTA-statene et suverenitetsvern. Det er åpenbart at retningen på den utvikling på energisektoren som vi er vitne til, med ACER/ESA/RMEs vedtaksmyndighet, er på kollisjonskurs med de grunnforutsetninger som EØS-avtalen bygger på.
Vil gjenvinne kontroll med kraften
Prissmitte fra kontinentet gjennom kraftkabler underlagt et EU-styrt markedsregime har gitt historisk høye strømpriser her hjemme. NTB meldte fredag 13. januar at EUs tredje energimarkedspakke «setter en stopper for muligheten til å skille mellom innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport», ifølge en kilde i EU. Når Nei til EU nå anker ACER-saken videre til Høyesterett, er det med en forventning om å vinne frem med en avgjørelse som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften.
Innlegget er også publisert på Altinget.no.
Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner på landsmøtet i november 2022. (Foto: Eivind Formoe)
