«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) bestemmer hvert år hva som er tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap, den såkalte inntektsrammen. RME er «vaktbikkja» til ACER i Norge.

«Inntektsrammen for 2023 øker med i overkant av ni milliarder kroner i forhold til det som ble varslet for 2022 på samme tid i fjor», skriver RME i ei pressemelding, med NVE som avsender. Totalt er det snakk om svimlende 28,3 milliarder kroner, en oppgang fra 19,4 mrd.

Inntekten det er snakk om er det vi kjenner som nettleia; det du betaler i tillegg til strømprisen for å få elektrisiteten levert gjennom stikkontakten. Den kommer altså til å stige kraftig neste år.

Dyr strøm på avveie

Høye kraftpriser, økte renter og økt inflasjon samt økte investeringer blir oppgitt som forklaring på den voldsomme nettleieøkninga. En annen årsak er det som kalles nett-tap, det vil si den energien som forsvinner på grunn av motstand i kraftlinjene – og som aldri når fram til strømabonnentene. Tapet øker med avstanden. Denne «ikke-strømmen» må nettselskapene kjøpe inn kraft til dyr markedspris for å dekke. Kostnaden beregnes som størrelsen på nett-tapet (MWh) multiplisert med strømprisen (kr/MWh). Dette tapet inkluderer RME i inntektsramma, det vil si hva nettselskapene kan kreve opp fra deg og meg gjennom nettleia.

RME har konstruert en ordning som skal mildne påslaget litt. Det er gjort ved å omfordele noen av Statnetts ekstraordinært høye flaskehalsinntekter (inntekter som oppstår som følge av prisforskjell mellom budområder) til områder med høy kraftpris. På diktat fra RME har Olje- og energidepartementet laget en midlertidig forskrift som gjelder fram til 1. juni 2024. På denne måten øker nettleia litt mindre enn den ellers ville ha gjort i de dyreste prisområdene i Sør-Norge.

– Kundene i strømnettet må dermed ikke betale hele økningen i inntektsrammene, trøster direktør for Reguleringsmyndigheten for energi, Tore Langset.

Energiregelverket og RME bestemmer hva Statnett får lov til

Det som ikke framgår av pressemeldinga, men derimot av forskriften (som vi straks kommer tilbake til), er at energiregelverket i EØS dikterer hva RME kan tillate Statnett å gjøre. Dette har Nei til EU pekt på ved en rekke anledninger. Bare en liten porsjon av flaskehalsinntektene kan gå til å redusere nettariffen. Hovedregelen er at inntektene skal brukes til nettinvesteringer og -vedlikehold.

En fersk rapport fra energibyrået ACER viser at bare 5% av flaksehalsinntektene i EU nå går til å redusere nett-tariffene i medlemslanda. ACER hilser velkommen den kraftige nedgangen fra 12 prosent i 2020 til fem prosent i 2021. Byrået uttrykker en viss misnøye med danske og svenske reguleringsmyndigheter, Elmarknadsinspektionen og Forsyningstilsynet. De får i rapporten indirekte kritikk fordi de hevder at det ikke var mulig å bruke en enda høyere andel av flaskehalsinntektene til de prioriterte formålene, uten nærmere begrunnelse (rapporten side 17). Blant EU-landa hadde og har Sverige og Svenska Kraftnät de klart største flaskehalsinntektene.

Mager britisk trøst

I EU er det de enda strengere kravene i fjerde energimarkedspakke som gjelder. Norge er foreløpig «bare» bundet av tredje pakke. Så da er det vel fint at RME kan la Statnett strø om seg med flaskehalspengene?

Hadde det bare vært så vel. RME følger EU-regelverket og ACER til punkt og prikke. Også i tredje energimarkedspakke er det strenge føringer. Reguleringsmyndigheten har for lenge siden slått fast at Statnett primært skal bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene.

Flaskehalsinntektene som den midlertidige RME-forskriften viser til, omfatter derfor bare de inntektene som ikke har noe med EØS-området og EU å gjøre. Med forskriftens egne ord:

«Forskriften gjelder flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia som er opparbeidet fra 1. januar 2022 til 31. desember 2023.» (Midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter §3.)

Flaskehalsinntekter internt i Norge er et bokholderknep fra fjerde energimarkedspakke som vi ikke skal dvele ved her. Statnett er eier på begge sider av forbindelsene i de fem norske prissonene, slik at vinninga går opp i spinninga. Men det er altså disse «inntektene» som blir omfordelt sammen med en stor del av flaksehalsinntektene fra den nye utenlandskabelen til England, North Sea Link. Inntekter fra Tysklandskabelen kommer ikke nettkundene til gode.

Dersom Storbritannia fortsatt var del av EU og EØS-området, ville heller ikke disse inntektene kunne brukes fritt til å dempe eksplosjonen i nettleia. 

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver og utreder i Nei til EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

Strømpriskampen handler om folkesjela

19. okt. 2022

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport, skriver Roy Pedersen.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.