Avtalen legger grunnlag for et ryddig og godt handelsforhold mellom Storbritannia og EU, samtidig som den imøtekommer britenes krav om selvråderett.  

Nei til EU mener dette er nok et eksempel på at det finnes andre avtalemuligheter med EU enn EØS, og som er mer demokratisk og mer likeverdig enn EØS-avtalen er for Norge.  

Nei til EU konstaterer at:  

• Storbritannia har tatt tilbake suvereniteten. Britene er ikke underlagt EU-domstolen, og det opprettes en egen tvisteløsningsmekanisme der partene er likeverdige. Til forskjell fra EØS-avtalen, er det ikke noen fortløpende innføring av nye EU-regler.   
• Storbritannia har gått ut av EUs indre marked. Likevel er handelen med alle varer mellom Storbritannia og EU uten toll eller kvoter.   '
• Det er tollfrihet også på bearbeidet fisk, mens EØS-landet Norge i dag er ilagt 14–18 prosent toll inn til EU. I EUs nye handelsavtaler med både Japan og Canada er det også tilnærmet tollfritt for all sjømat, slik at vilkårene er bedre enn EØS-avtalen. 
• Storbritannia er ikke lenger underlagt EUs statsstøtteregler, og kan støtte næringslivet etter sine egne regler.   
• Avtalen omfatter også tjenestehandelen, men det er noen unntak, som finanstjenester.   

Storbritannia var et av unionens største medlemsland og utgjorde EUs tredje største økonomi. EUs andel av norsk eksport har krympet kraftig, til under 60 prosent (før Brexit var den 77 prosent i 2018).  

Som kjent er Norge ikke del av EUs felles fiskeripolitikk og heller ikke landbrukspolitikken, og det er ikke frihandel for landbruksvarer. Dette skal ikke være tema for forhandlinger om en ny handelsavtale mellom Norge og EU. Dessuten har Norge allerede handelsavtalen fra 1973 som automatisk overtar for EØS. Denne sikrer tollfrihet på alle industrivarer og samme toll på laks som EØS-avtalen. På veterinærområdet har Norge samme regelverk og kontroll som EU. Dette kan vi fortsette med i eller utenfor EØS. EU har inngått en rekke handelsavtaler med forenklet grensekontroll på veterinærområdet.  

Nei til EU mener at Storbritannias handelsavtale viser at det er mulig å forhandle fram nye avtaler med EU, der EU også gir innrømmelser. Avtalen aktualiserer enda mer kravet om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen, som blant annet er reist av Fellesforbundet. 

Uttalelse vedtatt av styret i Nei til EU 19. januar 2021.