Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Avtalen legger grunnlag for et ryddig og godt handelsforhold mellom Storbritannia og EU, samtidig som den imøtekommer britenes krav om selvråderett.  

Nei til EU mener dette er nok et eksempel på at det finnes andre avtalemuligheter med EU enn EØS, og som er mer demokratisk og mer likeverdig enn EØS-avtalen er for Norge.  

Nei til EU konstaterer at:  

  • Storbritannia har tatt tilbake suvereniteten. Britene er ikke underlagt EU-domstolen, og det opprettes en egen tvisteløsningsmekanisme der partene er likeverdige. Til forskjell fra EØS-avtalen, er det ikke noen fortløpende innføring av nye EU-regler.   
  • Storbritannia har gått ut av EUs indre marked. Likevel er handelen med alle varer mellom Storbritannia og EU uten toll eller kvoter.   '
  • Det er tollfrihet også på bearbeidet fisk, mens EØS-landet Norge i dag er ilagt 14–18 prosent toll inn til EU. I EUs nye handelsavtaler med både Japan og Canada er det også tilnærmet tollfritt for all sjømat, slik at vilkårene er bedre enn EØS-avtalen. 
  • Storbritannia er ikke lenger underlagt EUs statsstøtteregler, og kan støtte næringslivet etter sine egne regler.   
  • Avtalen omfatter også tjenestehandelen, men det er noen unntak, som finanstjenester.   

Storbritannia var et av unionens største medlemsland og utgjorde EUs tredje største økonomi. EUs andel av norsk eksport har krympet kraftig, til under 60 prosent (før Brexit var den 77 prosent i 2018).  

Som EU-medlemmer gikk britene til forhandlingsbordet med et dårligere utgangspunkt enn Norge.

Som kjent er Norge ikke del av EUs felles fiskeripolitikk og heller ikke landbrukspolitikken, og det er ikke frihandel for landbruksvarer. Dette skal ikke være tema for forhandlinger om en ny handelsavtale mellom Norge og EU. Dessuten har Norge allerede handelsavtalen fra 1973 som automatisk overtar for EØS. Denne sikrer tollfrihet på alle industrivarer og samme toll på laks som EØS-avtalen. På veterinærområdet har Norge samme regelverk og kontroll som EU. Dette kan vi fortsette med i eller utenfor EØS. EU har inngått en rekke handelsavtaler med forenklet grensekontroll på veterinærområdet.  

Nei til EU mener at Storbritannias handelsavtale viser at det er mulig å forhandle fram nye avtaler med EU, der EU også gir innrømmelser. Avtalen aktualiserer enda mer kravet om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen, som blant annet er reist av Fellesforbundet. 

Uttalelse vedtatt av styret i Nei til EU 19. januar 2021. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.