Nå har KrF muligheten til å sikre norsk suverenitet. Det er et ansvar jeg håper og tror partiet tar, skriver Kathrine Kleveland.
De siste ukene har først og fremst dreid seg om KrFs retningsvalg, og i morgen tar de valget. Enten KrF velger regjeringssamarbeid til høyre eller venstre, eller fortsetter i opposisjon, har partiet en nøkkelrolle. KrF har tradisjon for å gå imot forsøk på å utvanne eller omgå Grunnlovens bestemmelser, særlig når det gjelder overføring av suverenitet fra Storting og domstoler til overnasjonale institusjoner.
KrF-ere er de ivrigste EU-motstanderne. I mange meningsmålinger har KrF høyest motstand mot EU-medlemskap. Samtidig er KrF veldig glad i EØS-avtalen. KrF-ere er også varme forkjempere for suverenitet og for å ta vare på respekt for Grunnloven og det som har vært forutsetningen for EØS-avtalen siden 1992: At den skulle være et selvstendig og varig alternativ til EU-medlemskap.
Partiet har ved tidligere korsveier insistert på at Norge ikke kan overføre suverenitet med alminnelig flertall, som det legges opp til med bruk av Grunnlovens paragraf 26.2, men at eventuell suverenitetsavståelse må skje med kvalifisert flertall, eller at Stortinget må be Høyesterett om råd ved tvilstilfeller.
Stortinget skal ta stilling til om Norge skal slutte seg EUs jernbanepakke 4 i vinter. Om det skjer, frasier Stortinget seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida. Et ja til jernbanepakke 4 vil bety anbudstvang på jernbanen, så fremt vi ikke melder oss ut av EØS.
På grunn av geografi og klima har jernbanen strenge sikkerhetsforskrifter fastsatt av norske samferdselsmyndigheter. Et ja til jernbanepakke 4 vil gi EU myndighet til å fastsette, og i verste fall svekke, de strenge sikkerhetskravene vi har i dag.
KrF som er glad i EØS-avtalen bør stå opp for topilarsystemet som hele avtalen bygger på.
Flertall mot Jernbanepakke 4 er avhengig av KrF, siden Arbeiderpartiet allerede har signalisert at de vil stemme nei. Ut i fra Knut Arild Hareides uttalelser i sommer om å bruke vetomuligheten i EØS oftere, og KrFs trofaste forsvar av suverenitet, har Nei til EU klare forventninger om at KrF vil avvise jernbanepakke 4, og sikre et flertall mot.
Skulle KrF mot formodning være i tvil om jernbanepakka, må et absolutt minstekrav fra partiet sin side være at forslaget som Stortinget skal ta stilling til respekterer Grunnloven og premissene for EØS-avtalen. Behandlingsmåten regjeringen legger opp til, bryter med begge deler.
KrF som er glad i EØS-avtalen bør stå opp for topilarsystemet som hele avtalen bygger på. EUs organer skal ikke ha myndighet over Norge. Myndighetsoverføring direkte til EUs jernbanebyrå, som Solberg-regjeringen foreslår, bryter med dette grunnleggende premisset i EØS.
En klart inngripende og direkte myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA er direkte i strid med Grunnloven, fordi vi da avstår suverenitet til et overnasjonalt organ der Norge ikke er medlem. I EUs jernbanebyrå ERA får Norge observatørplass, men ikke medlemskap med stemmerett.
EØS skulle være noe annet enn et EU-medlemskap. Nå knyttes Norge direkte til EU, byrå for byrå. Jernbanepakke 4 går lengre enn langt, her blir Norge direkte underlagt EUs jernbanebyrå i Lille i Frankrike. Blir det konflikter, kan EU-domstolen få siste ord. Dette er en undergraving av det tydelige topilarsystemet der Norge ikke skulle være underlagt EU direkte, men forholde seg til det selvstendige overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen.
De fleste i Nei til EU er imot EØS-avtalen, men vi står gjerne sammen med KrF og EØS-tilhengerne for å forsvare forskjellene mellom EØS og et EU-medlemskap. Vi må avvise alle forsøk på å undergrave avtalens bærende prinsipp, nemlig at Norges plass i EØS-systemet er på EFTA-siden sammen med bl.a. Island og at Norge ikke skal avgi suverenitet direkte til EUs organer.
Nå har KrF muligheten til å sikre norsk suverenitet. Det er et ansvar jeg håper og tror partiet tar.
- Publisert som EU-tanker i Nationen 1. november 2018.
