Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 20.01.24.

Brusselbobla

Skal Nupi endre navn til Norsk utenrikspolitisk propaganda institutt?

Har EØS-avtalen tjent Norge? Spørsmålet holder kanskje ikke så mange våken om nettene, men kan bli en politisk snakkis utover året. Rundt påske kommer det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget med sin rapport, og i mars presenterer Nei til EUs Folkestyreutvalg sluttrapporten om EØS og handelsalternativer.

 

Allerede nå i januar kom rapporten Blikk på EØS 30 år, utarbeidet av Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) for Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Her anfører Arne Melchior og Hildegunn Kyvik Nordås at «EØS-avtalen gir betydelige gevinster», og skriver at «eksisterende forskning tilsier at EØS betyr en kraftig økning i handelen (i størrelsesorden 35-65%) og en velferdsgevinst relatert til dette på 2-6%».

Usikkerheten ved disse tallene er stor, som vi ser ved at forskjellen fra lavt til høyt anslag for «velferdsgevinst» er tregangen. Som grunnlag henviser NUPI-forskerne i hovedsak til et fåtall studier som er av generell karakter om virkninger av EUs indre marked.

Deriblant en studie med data fra 1960 til 2000, som dermed stanser før euroen ble innført for fullt med den negative innvirkningen dette hadde på økonomi og velferdsutvikling i mange EU-land.

Det vises også til en studie om redusert brutto nasjonalprodukt i Storbritannia på grunn av brexit, uten å problematisere hvor omstridt beregningene er og at de har blitt tilbakevist i andre beregninger av økonomen Julian Jessop.

Usikkerheten rundt økonomiske effekter av EØS understrekes ved at en av studiene finner at Schengen-avtalen er viktigere for velferdsutviklingen enn deltagelsen i EUs indre marked.

 

Nupi-rapportens skråsikre konklusjon samsvarer dårlig med den faktiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen. Utenforlandet Sveits har hatt en høyere økonomisk vekst enn EU fra 1994 til 2022 ifølge Verdensbankens tall. EUs indre marked har opplevd stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden, der også Kina har passert EU i økonomisk størrelse.

Nupi legger ensidig vekt på handelsprognoser for å måle økt velferd. Virkninger for offentlig sektor er fraværende, selv om fordeling gjennom skattefinansierte, universelle tjenester er helt sentralt for velferdsutviklingen i et samfunn.

En mer beskrivende metode kunne være å måle ulikheten i befolkningen, som Statisk sentralbyrå (SSB) gjør i Norge. Her kommet det frem hvordan innbyggerne ivaretas økonomisk, med fellesskapsløsninger som billig barnehage og gratis skole. I denne statistikken kommer Norge godt ut sammen med Sverige, i forhold til andre land i Europa. Forskjellene har imidlertid økt markant også i Norge de siste tiårene. Hvilken metode man benytter, og forutsetninger man legger til grunn, har stor betydning for målt «velferdsgevinst».

 

Den kommende rapporten fra regjeringens EØS-utvalg er bakteppet for fjorårets fjerde og siste utgave av tidsskriftet Internasjonal Politikk. I lederartikkelen hevder Elsa Lilja Gunnarsdottir, som er vitenskapelig assistent ved Nupi, og Pernille Rieker, leder av Nupis senter for europastudier, at det er «ingen god faglig begrunnelse» for at EØS-utvalget ikke skal utrede EU-medlemskap. Det sterkt retoriske budskapet deres er at EU har blitt mye viktigere de siste årene og det er mer komplisert i dag for Norge å ha fungerende avtaler med EU uten å være medlem.

Etter et lite forbehold om at det er «fordeler og ulemper ved fullt medlemskap» formuleres konklusjonen entydig som at «det likevel er mer å tjene på å være medlem enn ikke-medlem. Det er også tydelig at det er få eller ingen fordeler ved å erstatte EØS-avtalen med en løsere tilknytning.»

Hvor faglig fundert er egentlig dette? Tidsskriftet har ikke bidrag om erfaringer fra land utenfor EØS, og bortsett fra en artikkel om arbeidsliv behandles EØS-avtalen nesten ikke i tidsskriftet. Likevel er det altså «tydelig at det er få eller ingen fordeler» av å se på alternativer til EØS.

Tidsskriftet har artikler om erfaringene fra Sverige, Finland og Østerrike, som ble medlem etter at Norge sa nei i 1994, samt om enkelte tema som utenriks og sikkerhet, helseberedskap og klima.

 

Et av de mest sensitive spørsmålene om norsk EU-medlemskap, der forskjellen er markant mellom EØS og EU-medlemskap, er nesten ikke behandlet. Euro og pengeunionen omtales bare overfladisk i artikler fra Østerrike og Finland. Det er overraskende og lite faglig begrunnet at pengeunionen ikke er behandlet i en egen artikkel, hvis formålet er å søke kunnskap om konsekvenser ved et eventuelt medlemskap.

Drøftingen av demokrati og folkestyre i EU er dessuten fraværende. Maktforskyvningen i Sverige og Østerrike fra nasjonale parlamenter til regjeringskontorene blir omtalt, men i liten grad utviklingen innenfor EUs sentrale organer og byråer, og hvilke andre aktører som særlig påvirker EUs politikk.

Den knappe omtalen av kritisk debatt om EU i medlemslandene formulerer Rieker og Gunnarsdottir på denne måten: «Utviklingen i enkelte medlemsland viser imidlertid at ikke alle er like positive til EU og at det fortsatt finnes krefter som ønsker å undergrave de grunnleggende demokratiske prinsippene EU er bygget på.»

EU-kritikk blir likestilt med undergravende virksomhet. Hva med kritikken fra europeisk miljøbevegelse mot manglene ved EUs klimapolitikk? Eller de danske og svenske nei-organisasjonene som har folkestyre som hovedargument?

 

Brusselbobla er et begrep som beskriver både sentraliseringen av de toneangivende aktørene i EU-hovedstaden og ensrettingen av måten man analyserer og utvikler politikk. En boble som, ifølge kritikerne, er fjernt fra folk flest. Den ferske EØS-rapporten og agitasjonen for EU-medlemskap i Internasjonal Politikk tyder på at denne bobla har fått en avlegger hos Nupi.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 20. januar 2024.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 20.01.24.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.