Stortingsbygningen

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Et fullverdig demokrati forutsetter at de folkevalgte fritt kan omsette velgernes vilje gjennom politiske vedtak. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder. 

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning. Derfor må et nytt stortingsflertall gripe inn. Intet mindre enn det norske folkestyret er i overhengende fare.  

Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner har i flere saker oppnådd flertall for å overgi myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og endog EU-domstolen. Resultatet er at EFTAs organer i EØS blir parkert og handlingsrommet låst. Innføringen av EUs fjerde jernbanepakke og ACER-saken er de groveste eksemplene, til nå. Dette skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. Partier som sier seg å være tilhengere av EØS-samarbeidet, bryter med dette selve avtalens intensjon og forutsetninger. 

Ved å overføre myndighet til et EU-organ, er de i ferd med å omgjøre det mellomstatlige EØS til et overnasjonalt EU-medlemskap. 

For et folk som to ganger har sagt nei til EU-medlemskap er dette fullstendig uakseptabelt. På denne bakgrunn krever Nei til EU at en ny regjeringserklæring etter stortingsvalget inneholder følgende: 

  • Utredning av alternativer til EØS, med særlig vekt på erfaringene med EUs handelsavtaler med Storbritannia, Sveits, Japan og Canada.  
  • Kampen mot sosial dumping generelt og innen transport og bemanningsbransjen spesielt, intensiveres. Viktige tiltak er å benytte handlingsrommet i EØS til å kreve forbud mot bemanningsbransjen og benytte reservasjonsretten ved et eventuelt EU-direktiv om innføring av lovbestemt minstelønn. 
  • Matberedskapen skal sikres gjennom økt norsk matproduksjon og styrket importvern. 
  • Fiskekvoter skal ikke «motregnes» mot landbrukets importvern i forhandlinger med EU. Etter brexit må EUs tollfrie kvoter på landbruksvarer og fiskekvoter reduseres tilsvarende Storbritannias andel. 
  • Myndighetene og skoleverket skal bidra til økt kunnskap om EØS-avtalens forutsetninger og hvordan det norske folket to ganger har sagt ja til eget folkestyre og nei til EU-medlemskap. 
  • Handlingsrommet i EØS skal utvides – ikke innsnevres slik det er gjort de siste åra. 
  • EFTA-pilaren i EØS må respekteres slik at ingen myndighetsoverføring skjer til EU eller EU-organer. Myndighetsoverføring skal bare kunne skje til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen. 
  • Stortingsvedtaket av 1. juni 2021 om å innføre EUS fjerde jernbanepakke i Norge skjedde i strid med EØS-avtalens grunnleggende forutsetninger, og må tas opp til ny behandling. 
  • Nye EU-reguleringer av strøm og energi skal ikke realitetsbehandles i Stortinget eller i EØS-komiteen før domstolene har ferdigbehandlet det pågående søksmålet i ACER-saken. Allikevel skal fire nye ACER-forordninger behandles av Stortinget før sommeren. De flytter kontroll med strømflyten og forsyningssikkerhet fra Norge til regioner og øker omfanget av EU-organers bøteleggingsmyndighet i Norge. Nei til EU mener de må behandles etter grunnlovens §115. 
  • I alle saker som innebærer overføring av makt til et EU-organ, eller et tilsvarende inngripende lovforslag, skal grunnlovens paragraf 115 benyttes. 

Stort bilde i toppen: Stortingsbygningen (Foto: Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.