Stortingsbygningen

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Et fullverdig demokrati forutsetter at de folkevalgte fritt kan omsette velgernes vilje gjennom politiske vedtak. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder. 

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning. Derfor må et nytt stortingsflertall gripe inn. Intet mindre enn det norske folkestyret er i overhengende fare.  

Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner har i flere saker oppnådd flertall for å overgi myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og endog EU-domstolen. Resultatet er at EFTAs organer i EØS blir parkert og handlingsrommet låst. Innføringen av EUs fjerde jernbanepakke og ACER-saken er de groveste eksemplene, til nå. Dette skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. Partier som sier seg å være tilhengere av EØS-samarbeidet, bryter med dette selve avtalens intensjon og forutsetninger. 

Ved å overføre myndighet til et EU-organ, er de i ferd med å omgjøre det mellomstatlige EØS til et overnasjonalt EU-medlemskap. 

For et folk som to ganger har sagt nei til EU-medlemskap er dette fullstendig uakseptabelt. På denne bakgrunn krever Nei til EU at en ny regjeringserklæring etter stortingsvalget inneholder følgende: 

  • Utredning av alternativer til EØS, med særlig vekt på erfaringene med EUs handelsavtaler med Storbritannia, Sveits, Japan og Canada.  
  • Kampen mot sosial dumping generelt og innen transport og bemanningsbransjen spesielt, intensiveres. Viktige tiltak er å benytte handlingsrommet i EØS til å kreve forbud mot bemanningsbransjen og benytte reservasjonsretten ved et eventuelt EU-direktiv om innføring av lovbestemt minstelønn. 
  • Matberedskapen skal sikres gjennom økt norsk matproduksjon og styrket importvern. 
  • Fiskekvoter skal ikke «motregnes» mot landbrukets importvern i forhandlinger med EU. Etter brexit må EUs tollfrie kvoter på landbruksvarer og fiskekvoter reduseres tilsvarende Storbritannias andel. 
  • Myndighetene og skoleverket skal bidra til økt kunnskap om EØS-avtalens forutsetninger og hvordan det norske folket to ganger har sagt ja til eget folkestyre og nei til EU-medlemskap. 
  • Handlingsrommet i EØS skal utvides – ikke innsnevres slik det er gjort de siste åra. 
  • EFTA-pilaren i EØS må respekteres slik at ingen myndighetsoverføring skjer til EU eller EU-organer. Myndighetsoverføring skal bare kunne skje til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen. 
  • Stortingsvedtaket av 1. juni 2021 om å innføre EUS fjerde jernbanepakke i Norge skjedde i strid med EØS-avtalens grunnleggende forutsetninger, og må tas opp til ny behandling. 
  • Nye EU-reguleringer av strøm og energi skal ikke realitetsbehandles i Stortinget eller i EØS-komiteen før domstolene har ferdigbehandlet det pågående søksmålet i ACER-saken. Allikevel skal fire nye ACER-forordninger behandles av Stortinget før sommeren. De flytter kontroll med strømflyten og forsyningssikkerhet fra Norge til regioner og øker omfanget av EU-organers bøteleggingsmyndighet i Norge. Nei til EU mener de må behandles etter grunnlovens §115. 
  • I alle saker som innebærer overføring av makt til et EU-organ, eller et tilsvarende inngripende lovforslag, skal grunnlovens paragraf 115 benyttes. 

Stort bilde i toppen: Stortingsbygningen (Foto: Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!