Stortingsbygningen

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Et fullverdig demokrati forutsetter at de folkevalgte fritt kan omsette velgernes vilje gjennom politiske vedtak. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder. 

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning. Derfor må et nytt stortingsflertall gripe inn. Intet mindre enn det norske folkestyret er i overhengende fare.  

Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner har i flere saker oppnådd flertall for å overgi myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og endog EU-domstolen. Resultatet er at EFTAs organer i EØS blir parkert og handlingsrommet låst. Innføringen av EUs fjerde jernbanepakke og ACER-saken er de groveste eksemplene, til nå. Dette skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. Partier som sier seg å være tilhengere av EØS-samarbeidet, bryter med dette selve avtalens intensjon og forutsetninger. 

Ved å overføre myndighet til et EU-organ, er de i ferd med å omgjøre det mellomstatlige EØS til et overnasjonalt EU-medlemskap. 

For et folk som to ganger har sagt nei til EU-medlemskap er dette fullstendig uakseptabelt. På denne bakgrunn krever Nei til EU at en ny regjeringserklæring etter stortingsvalget inneholder følgende: 

  • Utredning av alternativer til EØS, med særlig vekt på erfaringene med EUs handelsavtaler med Storbritannia, Sveits, Japan og Canada.  
  • Kampen mot sosial dumping generelt og innen transport og bemanningsbransjen spesielt, intensiveres. Viktige tiltak er å benytte handlingsrommet i EØS til å kreve forbud mot bemanningsbransjen og benytte reservasjonsretten ved et eventuelt EU-direktiv om innføring av lovbestemt minstelønn. 
  • Matberedskapen skal sikres gjennom økt norsk matproduksjon og styrket importvern. 
  • Fiskekvoter skal ikke «motregnes» mot landbrukets importvern i forhandlinger med EU. Etter brexit må EUs tollfrie kvoter på landbruksvarer og fiskekvoter reduseres tilsvarende Storbritannias andel. 
  • Myndighetene og skoleverket skal bidra til økt kunnskap om EØS-avtalens forutsetninger og hvordan det norske folket to ganger har sagt ja til eget folkestyre og nei til EU-medlemskap. 
  • Handlingsrommet i EØS skal utvides – ikke innsnevres slik det er gjort de siste åra. 
  • EFTA-pilaren i EØS må respekteres slik at ingen myndighetsoverføring skjer til EU eller EU-organer. Myndighetsoverføring skal bare kunne skje til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen. 
  • Stortingsvedtaket av 1. juni 2021 om å innføre EUS fjerde jernbanepakke i Norge skjedde i strid med EØS-avtalens grunnleggende forutsetninger, og må tas opp til ny behandling. 
  • Nye EU-reguleringer av strøm og energi skal ikke realitetsbehandles i Stortinget eller i EØS-komiteen før domstolene har ferdigbehandlet det pågående søksmålet i ACER-saken. Allikevel skal fire nye ACER-forordninger behandles av Stortinget før sommeren. De flytter kontroll med strømflyten og forsyningssikkerhet fra Norge til regioner og øker omfanget av EU-organers bøteleggingsmyndighet i Norge. Nei til EU mener de må behandles etter grunnlovens §115. 
  • I alle saker som innebærer overføring av makt til et EU-organ, eller et tilsvarende inngripende lovforslag, skal grunnlovens paragraf 115 benyttes. 

Stort bilde i toppen: Stortingsbygningen (Foto: Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Se video fra webinar om EØS innvirkning på kommunene

09. juni 2021

Nå kan du se Akershus Nei til EUs webinar om EØS innvirkning på kommunene fra 27. mai 2021.

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Jernbanen tilbake under nasjonal styring

05. juni 2021

Uttalelse vedtatt av Nei til EUs rådsmøte 5. juni 2021.

Hva sier partiprogrammene om EU og EØS?

04. juni 2021

Vi har gjennomgått stortingspartienes programmer foran valget.

Forordningene som følger Energipakke 3

02. juni 2021

Nå skal arvesølvet – strømmen – styres av markedet og markedet alene.

Leviathan stiger fram

01. juni 2021

En skapning fra en for lengst glemt fortid begynner å røre på seg igjen.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Skru tilbake sikringene i EØS!

21. mai 2021

EØS-avtalen har tre viktige sikringsskap. Regjeringspartiene vil kortslutte alle sammen. LO må snarest sende en kvalifisert elektriker til Stortinget!

Hvordan gikk det med Hjelmengutvalget?

19. mai 2021

ESA åpnet i 2013 sak mot Norge der de sa at offentlige foretak som ikke betalte skatt og ikke kunne gå konkurs, mottar ulovlig statsstøtte.