Et fullverdig demokrati forutsetter at de folkevalgte fritt kan omsette velgernes vilje gjennom politiske vedtak. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder. 

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning. Derfor må et nytt stortingsflertall gripe inn. Intet mindre enn det norske folkestyret er i overhengende fare.  

Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner har i flere saker oppnådd flertall for å overgi myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og endog EU-domstolen. Resultatet er at EFTAs organer i EØS blir parkert og handlingsrommet låst. Innføringen av EUs fjerde jernbanepakke og ACER-saken er de groveste eksemplene, til nå. Dette skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. Partier som sier seg å være tilhengere av EØS-samarbeidet, bryter med dette selve avtalens intensjon og forutsetninger. 

For et folk som to ganger har sagt nei til EU-medlemskap er dette fullstendig uakseptabelt. På denne bakgrunn krever Nei til EU at en ny regjeringserklæring etter stortingsvalget inneholder følgende: 

• Utredning av alternativer til EØS, med særlig vekt på erfaringene med EUs handelsavtaler med Storbritannia, Sveits, Japan og Canada.  
• Kampen mot sosial dumping generelt og innen transport og bemanningsbransjen spesielt, intensiveres. Viktige tiltak er å benytte handlingsrommet i EØS til å kreve forbud mot bemanningsbransjen og benytte reservasjonsretten ved et eventuelt EU-direktiv om innføring av lovbestemt minstelønn. 
• Matberedskapen skal sikres gjennom økt norsk matproduksjon og styrket importvern. 
• Fiskekvoter skal ikke «motregnes» mot landbrukets importvern i forhandlinger med EU. Etter brexit må EUs tollfrie kvoter på landbruksvarer og fiskekvoter reduseres tilsvarende Storbritannias andel. 
• Myndighetene og skoleverket skal bidra til økt kunnskap om EØS-avtalens forutsetninger og hvordan det norske folket to ganger har sagt ja til eget folkestyre og nei til EU-medlemskap. 
• Handlingsrommet i EØS skal utvides – ikke innsnevres slik det er gjort de siste åra. 
• EFTA-pilaren i EØS må respekteres slik at ingen myndighetsoverføring skjer til EU eller EU-organer. Myndighetsoverføring skal bare kunne skje til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen. 
• Stortingsvedtaket av 1. juni 2021 om å innføre EUS fjerde jernbanepakke i Norge skjedde i strid med EØS-avtalens grunnleggende forutsetninger, og må tas opp til ny behandling. 
• Nye EU-reguleringer av strøm og energi skal ikke realitetsbehandles i Stortinget eller i EØS-komiteen før domstolene har ferdigbehandlet det pågående søksmålet i ACER-saken. Allikevel skal fire nye ACER-forordninger behandles av Stortinget før sommeren. De flytter kontroll med strømflyten og forsyningssikkerhet fra Norge til regioner og øker omfanget av EU-organers bøteleggingsmyndighet i Norge. Nei til EU mener de må behandles etter grunnlovens §115. 
• I alle saker som innebærer overføring av makt til et EU-organ, eller et tilsvarende inngripende lovforslag, skal grunnlovens paragraf 115 benyttes.