Stortingsbygningen

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Et fullverdig demokrati forutsetter at de folkevalgte fritt kan omsette velgernes vilje gjennom politiske vedtak. EØS-avtalen praktiseres slik at den legger bånd på den politiske handlefriheten på et økende antall politikkområder. 

Det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalen blir stadig trangere. Handlingsrommet er innbakt i avtalens konstruksjon, også kalt to-pilarsystemet. Dette systemet, der EU-pilaren og EFTA-pilaren formelt er likeverdige, er nå i oppløsning. Derfor må et nytt stortingsflertall gripe inn. Intet mindre enn det norske folkestyret er i overhengende fare.  

Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner har i flere saker oppnådd flertall for å overgi myndighet til EU-byråer, EU-kommisjonen og endog EU-domstolen. Resultatet er at EFTAs organer i EØS blir parkert og handlingsrommet låst. Innføringen av EUs fjerde jernbanepakke og ACER-saken er de groveste eksemplene, til nå. Dette skaper en illevarslende presedens for framtidige saker. Partier som sier seg å være tilhengere av EØS-samarbeidet, bryter med dette selve avtalens intensjon og forutsetninger. 

Ved å overføre myndighet til et EU-organ, er de i ferd med å omgjøre det mellomstatlige EØS til et overnasjonalt EU-medlemskap. 

For et folk som to ganger har sagt nei til EU-medlemskap er dette fullstendig uakseptabelt. På denne bakgrunn krever Nei til EU at en ny regjeringserklæring etter stortingsvalget inneholder følgende: 

  • Utredning av alternativer til EØS, med særlig vekt på erfaringene med EUs handelsavtaler med Storbritannia, Sveits, Japan og Canada.  
  • Kampen mot sosial dumping generelt og innen transport og bemanningsbransjen spesielt, intensiveres. Viktige tiltak er å benytte handlingsrommet i EØS til å kreve forbud mot bemanningsbransjen og benytte reservasjonsretten ved et eventuelt EU-direktiv om innføring av lovbestemt minstelønn. 
  • Matberedskapen skal sikres gjennom økt norsk matproduksjon og styrket importvern. 
  • Fiskekvoter skal ikke «motregnes» mot landbrukets importvern i forhandlinger med EU. Etter brexit må EUs tollfrie kvoter på landbruksvarer og fiskekvoter reduseres tilsvarende Storbritannias andel. 
  • Myndighetene og skoleverket skal bidra til økt kunnskap om EØS-avtalens forutsetninger og hvordan det norske folket to ganger har sagt ja til eget folkestyre og nei til EU-medlemskap. 
  • Handlingsrommet i EØS skal utvides – ikke innsnevres slik det er gjort de siste åra. 
  • EFTA-pilaren i EØS må respekteres slik at ingen myndighetsoverføring skjer til EU eller EU-organer. Myndighetsoverføring skal bare kunne skje til EFTAs overvåkingsorgan ESA og EFTA-domstolen. 
  • Stortingsvedtaket av 1. juni 2021 om å innføre EUS fjerde jernbanepakke i Norge skjedde i strid med EØS-avtalens grunnleggende forutsetninger, og må tas opp til ny behandling. 
  • Nye EU-reguleringer av strøm og energi skal ikke realitetsbehandles i Stortinget eller i EØS-komiteen før domstolene har ferdigbehandlet det pågående søksmålet i ACER-saken. Allikevel skal fire nye ACER-forordninger behandles av Stortinget før sommeren. De flytter kontroll med strømflyten og forsyningssikkerhet fra Norge til regioner og øker omfanget av EU-organers bøteleggingsmyndighet i Norge. Nei til EU mener de må behandles etter grunnlovens §115. 
  • I alle saker som innebærer overføring av makt til et EU-organ, eller et tilsvarende inngripende lovforslag, skal grunnlovens paragraf 115 benyttes. 

Stort bilde i toppen: Stortingsbygningen (Foto: Stortinget)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

EØS-avtalen tjener EU

28. okt. 2021

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

26. okt. 2021

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

Skreddersøm uten direktiv

25. okt. 2021

Det er mye å vinne på å sy et selvstendig alternativ til dagens EØS-avtale.