Bak det digitale gitteret.

Demokratisk kontroll, nå!

EU løper teknologigigantenes ærend ved å innføre fri flyt av data. Heldigvis er fortsatt mulig å si nei.

De som kontrollerer forvaltningen av våre data har enorm makt over utviklingen av vårt felles samfunn. Teknologigigantene forsøker å stadfeste sin kontroll over data i internasjonale institusjoner. Et av disse forslagene ligger nå på bordet i EØS, nemlig EUs forordning om fri flyt av data.

Formålet med EU-forordningen er å fjerne nasjonale hindringer rundt den frie flyten av «andre opplysninger enn personopplysninger». Den gjelder alle typer elektronisk behandling og lagring av data, men skal ikke gripe inn i EUs personvernforordning.

Her er det ikke nok å forstå personvern. Vi må også verne om det demokratiske handlingsrommet til å bestemme hvilken retning samfunnet skal gå i. Teknologigigantene har lobbet aktivt for regulere flyten av data på tvers av landegrenser slik de vil gjennom frihandelsavtaler. Selskaper som Google og Amazon låser dermed samfunnsutviklinga til egne næringsinteresser.

Partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG anerkjenner data som en felles ressurs, nettopp fordi det er vi som fellesskap som produserer dataene. Disse partiene må derfor avvise EU-forordningen om fri flyt av data. Vi må sikre demokratisk kontroll.

Det er all grunn til bekymring over teknologigigantenes kampanje for fri flyt av data. For når data flyttes over landegrenser og lagres i et annet land, er det lovverket i dette landet som gjelder. Da er det svært vanskelig å sikre norsk personvernlovgivning hvis dataene havner i land som har svakere personvernregulering (som USA). Mange land har innført lokaliseringskrav for å kunne sikre demokratisk kontroll over dataene som samles inn om innbyggerne og samfunnet.

Dagens personvernregulering er ikke tilstrekkelig. Den beskytter bare personlige data, ikke stordata. Anonymiserte data kan enkelt de-anonymiseres og brukes til å identifisere og kartlegge livene til enkeltpersoner. Forskning viser at man med nye metoder kan omdanne anonymiserte data med så stor nøyaktighet at hele 99,98 prosent av personene bak dataene kan re-identifiseres. EU-forordningen undergraver derfor personvernet.

Videre undergraver forordningen og tanken om fri flyt av data muligheten for demokratisk digitalisering. I dag gjør teknologigigantene inntog i stadig flere samfunnssektorer. De henter ut enorme mengder data om offentlige tjenester.

«Ap, Sp, SV, Rødt og MDG må avvise forordningen.»

For eksempel er systemene for kunstig intelligens brukt i helsevesenet for å stille diagnoser og forutsi sykdommer eid av selskaper som Google og Amazon. Googles G Suite og Apples iPader brukes i skoler og utdanningssystemet. Det norske forsvaret setter ut skylagring av sine data til Microsoft. Dette gir selskapene eierskap og kontroll over data som genereres i offentlig sektor og som det offentlige er helt avhengig av for å utvikle gode velferdstjenester.

IT er en kjerneaktivitet i det offentlige. Å være avhengig av utenlandske kommersielle selskaper både bygger ned standarder i våre velferdstjenester, samtidig som det fører til at disse tjenestene gradvis privatiseres og kommersialiseres. Det er velferdssamfunnet langt ifra tjent med.

Det hele er også et spørsmål om digital sikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet viste bekymring for norsk avhengighet av utenlandske selskaper i sin årlige rapport om det digitale risikobildet for Norge høsten 2020. Den sittende regjering har ikke tatt inn over seg den bekymringen når de ønsker å øke flyten av data for å sikre et digitalt indre marked.

Regjeringen sier at manglende datamobilitet står i veien for det indre markedet og en datadrevet økonomi. Vi sier at fri flyt av data og forbud mot lokaliseringskrav står i veien for demokratisk kontroll over data. En hovedstrategi om fri flyt av data vil hindre stater og kommuner i å utvikle digitale teknologier og tjenester, samt å bygge opp egen digitale infrastruktur. Dette vil særlig ramme utviklingsland hardt, men også Norge.

Det nye Stortinget må si nei. Å sikre demokratisk forvaltning av data er ikke det samme som å låse dem ned og aldri la dem krysse landegrenser. Det innebærer derimot at premissene, reguleringene og avgjørelsene som legger grunnlaget for denne utvekslingen tas på demokratisk grunnlag. Disse rettighetene er ikke et «gode» for oss på berget, men nødvendige forutsetninger for solidarisk og internasjonal digitaliseringspolitikk. Alle land bør ha denne råderetten over egne data, og ikke bli leilendinger til storselskapene og deres respektive hjemland.

Sp, Rødt, Ap, MDG og SV har alle tatt til orde for i sine partiprogram å sikre mer demokratisk og offentlig forvaltning av data. Da er det tydelig at vi trenger regler på digital handel. Men disse reglene kan ikke bestemmes av teknologigiganter og deres støttespillere. EU-forordningen følger gigantselskapenes ønsker, ikke fellesskapets. Samtidig må vi være på vakt mot det samme i pågående forhandlinger om digital handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i EFTA-avtaler.

En ny regjering og deres støttespillere må snu de pågående forhandlingene og avvise fri flyt av data-forordningen. Da undergraver de verken sin vedtatte politikk eller demokratisk kontroll.

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 25. august 2021. 

Stort bilde i toppen: Bak det digitale gitteret. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.