Bak det digitale gitteret.

Demokratisk kontroll, nå!

EU løper teknologigigantenes ærend ved å innføre fri flyt av data. Heldigvis er fortsatt mulig å si nei.

De som kontrollerer forvaltningen av våre data har enorm makt over utviklingen av vårt felles samfunn. Teknologigigantene forsøker å stadfeste sin kontroll over data i internasjonale institusjoner. Et av disse forslagene ligger nå på bordet i EØS, nemlig EUs forordning om fri flyt av data.

Formålet med EU-forordningen er å fjerne nasjonale hindringer rundt den frie flyten av «andre opplysninger enn personopplysninger». Den gjelder alle typer elektronisk behandling og lagring av data, men skal ikke gripe inn i EUs personvernforordning.

Her er det ikke nok å forstå personvern. Vi må også verne om det demokratiske handlingsrommet til å bestemme hvilken retning samfunnet skal gå i. Teknologigigantene har lobbet aktivt for regulere flyten av data på tvers av landegrenser slik de vil gjennom frihandelsavtaler. Selskaper som Google og Amazon låser dermed samfunnsutviklinga til egne næringsinteresser.

Partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG anerkjenner data som en felles ressurs, nettopp fordi det er vi som fellesskap som produserer dataene. Disse partiene må derfor avvise EU-forordningen om fri flyt av data. Vi må sikre demokratisk kontroll.

Det er all grunn til bekymring over teknologigigantenes kampanje for fri flyt av data. For når data flyttes over landegrenser og lagres i et annet land, er det lovverket i dette landet som gjelder. Da er det svært vanskelig å sikre norsk personvernlovgivning hvis dataene havner i land som har svakere personvernregulering (som USA). Mange land har innført lokaliseringskrav for å kunne sikre demokratisk kontroll over dataene som samles inn om innbyggerne og samfunnet.

Dagens personvernregulering er ikke tilstrekkelig. Den beskytter bare personlige data, ikke stordata. Anonymiserte data kan enkelt de-anonymiseres og brukes til å identifisere og kartlegge livene til enkeltpersoner. Forskning viser at man med nye metoder kan omdanne anonymiserte data med så stor nøyaktighet at hele 99,98 prosent av personene bak dataene kan re-identifiseres. EU-forordningen undergraver derfor personvernet.

Videre undergraver forordningen og tanken om fri flyt av data muligheten for demokratisk digitalisering. I dag gjør teknologigigantene inntog i stadig flere samfunnssektorer. De henter ut enorme mengder data om offentlige tjenester.

«Ap, Sp, SV, Rødt og MDG må avvise forordningen.»

For eksempel er systemene for kunstig intelligens brukt i helsevesenet for å stille diagnoser og forutsi sykdommer eid av selskaper som Google og Amazon. Googles G Suite og Apples iPader brukes i skoler og utdanningssystemet. Det norske forsvaret setter ut skylagring av sine data til Microsoft. Dette gir selskapene eierskap og kontroll over data som genereres i offentlig sektor og som det offentlige er helt avhengig av for å utvikle gode velferdstjenester.

IT er en kjerneaktivitet i det offentlige. Å være avhengig av utenlandske kommersielle selskaper både bygger ned standarder i våre velferdstjenester, samtidig som det fører til at disse tjenestene gradvis privatiseres og kommersialiseres. Det er velferdssamfunnet langt ifra tjent med.

Det hele er også et spørsmål om digital sikkerhet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet viste bekymring for norsk avhengighet av utenlandske selskaper i sin årlige rapport om det digitale risikobildet for Norge høsten 2020. Den sittende regjering har ikke tatt inn over seg den bekymringen når de ønsker å øke flyten av data for å sikre et digitalt indre marked.

Regjeringen sier at manglende datamobilitet står i veien for det indre markedet og en datadrevet økonomi. Vi sier at fri flyt av data og forbud mot lokaliseringskrav står i veien for demokratisk kontroll over data. En hovedstrategi om fri flyt av data vil hindre stater og kommuner i å utvikle digitale teknologier og tjenester, samt å bygge opp egen digitale infrastruktur. Dette vil særlig ramme utviklingsland hardt, men også Norge.

Det nye Stortinget må si nei. Å sikre demokratisk forvaltning av data er ikke det samme som å låse dem ned og aldri la dem krysse landegrenser. Det innebærer derimot at premissene, reguleringene og avgjørelsene som legger grunnlaget for denne utvekslingen tas på demokratisk grunnlag. Disse rettighetene er ikke et «gode» for oss på berget, men nødvendige forutsetninger for solidarisk og internasjonal digitaliseringspolitikk. Alle land bør ha denne råderetten over egne data, og ikke bli leilendinger til storselskapene og deres respektive hjemland.

Sp, Rødt, Ap, MDG og SV har alle tatt til orde for i sine partiprogram å sikre mer demokratisk og offentlig forvaltning av data. Da er det tydelig at vi trenger regler på digital handel. Men disse reglene kan ikke bestemmes av teknologigiganter og deres støttespillere. EU-forordningen følger gigantselskapenes ønsker, ikke fellesskapets. Samtidig må vi være på vakt mot det samme i pågående forhandlinger om digital handel i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i EFTA-avtaler.

En ny regjering og deres støttespillere må snu de pågående forhandlingene og avvise fri flyt av data-forordningen. Da undergraver de verken sin vedtatte politikk eller demokratisk kontroll.

Kronikken stod på trykk i Klassekampen 25. august 2021. 

Stort bilde i toppen: Bak det digitale gitteret. (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kommer strømprisen til å øke ytterligere?

06. jan. 2022

Ja, det skal vi ikke se bort fra. Vi har så vidt begynt på januar, og erfaring tilsier at det blir en kald bolk hver eneste vinter. Magasinene våre er nedtappa og eksporten foregår for fullt. Etter mitt syn så er det jeg vil kalle «galskapens politikk».

Medlemstilbud som varmer

05. jan. 2022

Bli med i kampen mot høye strømpriser. Vest-Agder Nei til EU har et tilbud til deg som vil bli medlem, en velkomstgave som varmer.

Frost i taklampa

05. jan. 2022

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Konsekvenser for det norske samfunnet må komme mer tydelig frem

04. jan. 2022

Vi etterlyser nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU.

Protokollerte jernbaneløfter

27. des. 2021

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

ACER-anken er levert lagmannsretten  

22. des. 2021

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

– Favorisering av eget næringsliv er forbudt, sier ESA

20. des. 2021

Island kan bli dratt inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen. «Forbrytelsen» består i at landets regjering har støttet en kampanje for å få islendinger til å velge varer og tjenester fra hjemlandet, for å få fart på økonomien under pandemien.

Medlemsavis desember 2021

17. des. 2021

Solsnu – en julehilsen fra sjefsnissen!

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Elevene fryser uten økonomisk hjelp!

17. des. 2021

Det å fryse i Norge, og ikke ha råd til å betale strøm er ikke noe som hører hjemme i verdens rikeste land. Dessverre er det mange som gjør det, uten å ha krav på hjelp fra Nav.

Etter EUs definisjon har vi ingen strømkrise

16. des. 2021

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.

RME: Det blir rushtidsavgift fra nyttår, uansett hva politikerne vil

15. des. 2021

Den politisk fristilte Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) mener det ikke spiller noen rolle hvis politikerne bestemmer seg for å utsette den nye nettleieforskriften. RME vil la nettselskapene gjøre som de sjøl vil.