Den islandske vri på ACER

Den islandske regjeringen vil innføre EUs tredje energipakke med en del forbehold. Hva består de islandske tilpasningene i, og er de egentlige unntak?

22. mars varslet den islandske regjeringen at den vil legge fram Energipakke 3 for godkjenning i Alltinget. Den islandske regjeringen legger til grunn enkelte forbehold og en forståelse av energipakken som trenger oppklaring. Såkalte unntak er også kjent fra den norske debatten om energipakken og ACER. 

Påstand: Tredje energipakke kan tas inn i islandsk lov fordi den ikke har noen praktisk betydning så lenge det ikke bygges overføringskabler.

Så lenge det ikke fins overføringskabler kan Island holde lave strømpriser siden det er overskudd på kraft. Men ved å slutte seg til EUs energiunion, så forplikter Island seg til å bidra til et grenseløst indre marked for strøm og ACER skal passe på at det skjer.

Påstand: Lovteksten om ACER skal tas inn i islandsk rett med en egen islandsk erklæring om forståelsen. 

Slike ensidige erklæringer har vi sett før i EØS-sammenheng, de er uten betydning i EU/EØS-retten.

Påstand: Nasjonal kontroll skal sikres ved å lovfeste et islandsk forbehold om at den loven som nå innføres skal revideres dersom en sjøkabel realiseres eller planlegges.

Det er i EØS-avtalen ikke mulig å reversere lovvedtak. Reservasjonsretten fins, men har Island først sagt ja så er det ingen bestemmelse i EØS-avtalen som gir rett til å reversere innføring av direktiv eller forordninger. 

Påstand: Lovens bestemmelser om grensekryssende koblinger vil ikke bli realisert inntil revisjonen er ferdig.

Når loven er vedtatt gjelder den og settes ikke ut av kraft før loven er endret. Da er den realisert.

 

Påstand: Under revisjonen skal en undersøke om forordningen er i strid med islandsk Grunnlov dersom sjøkabel planlegges eller realiseres.

Hele hensikten med tredje energipakke er å lage et indre energimarked mellom EU-land og land som tiltrer EUs energiunion. Om innføring er i strid med Grunnloven eller ikke må ta det som utgangspunkt, og dette må undersøkes før tredje energipakke tas inn. EU mener EUs lover og domstoler er overordnet landenes lover, høyesterett og Grunnlov inkludert.

 

Påstand: Innføring av tredje energimarkedspakke medfører ikke noen plikt eller aksept for å koble seg til EUs felles energimarked ved sjøkabel eller på annen måte.

Ensidige islandske erklæringer er uten betydning i EU-retten. Enighet mellom en islandsk minister og en EU-kommissær har heller ingen rettslig betydning.

Ved å innta tredje energipakke i islandsk lov har Island forpliktet seg til å være med å utvikle et indre energimarked i EU uten nasjonale barrierer, EUs «femte frihet». Å nekte å lage en sjøkabel er å si at dette markedet ikke skal omfatte Island.

Ved å slutte seg til tredje energipakke har Island godtatt opprettelsen av ACER og ACERs underbruk på Island (reguleringsmyndigheten for energi). Begge er forpliktet til å overvåke at EUs nettutviklingsplan følges. Følges den ikke skal de be om at islandske myndigheter følger den. Gjør ikke islandske myndigheter det, så skal det rapporteres til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen kan bringe saken inn for domstol.

 

Påstand: Islandske myndigheter ber om at ICE-link tas ut av EUs nettutviklingsplan, inklusive betegnelsen PCI-prosjekt, Projects of Common Interest.

Så vidt kjent har ikke Islands regjering bedt om dette. Skulle det skje så er det EUs infrastrukturforordning, vedtatt i EU i 2013 og klar til innføring i Island og Norge, som bestemmer. Verken Island eller Norge har ifølge den forordningen særlig innflytelse.  Det er nettoperatørene i alle land som foreslår, ACER anbefaler og EU-kommisjonen vedtar EUs nettutviklingsplan og hvilke prosjekt som skal prioriteres, PCI-prosjekt.  Halmstrået er følgende passus i forordningen (svensk utgave):

«för att säkerställa att förteckningen över projekt av gemensamt intresse för hela unionen (nedan kallad unionsförteckningen) begränsas till att endast omfatta de projektsom tillför mest till de strategiska prioriteringarna för korridorer och områden för energiinfrastruktur bör befogenheten att anta och se över unionsförteckningen i enlighet med artikel 290 i EUF-fördraget delegeras till kommissionen, som samtidigt bör respektera medlemsstaternas rätt att godkänna projekt av gemensamt intresse som är kopplade till deras territorium.»

EU-kommisjonen bør, men må ikke respektere Islands ønske. Vil de respektere en henstilling fra et land som vedtar å tilslutte sg EUs energiunion men ber om godkjenning for at den ikke skal omfatte Island? Et tegn på hvordan det kan gå er følgende formulering i EU-parlamentets vedtak 26. mars om revidert ACER-forordning i Energipakke 4:

«(6) Despite significant progress in integrating and interconnecting the internal electricity market, some Member States or regions remain isolated or not sufficiently interconnected, in particular insular Member States and Member States located on the periphery of the Union. In its work, ACER should take account of the specific situation of those Member States or regions as appropriate»

 

Hva kan Island gjøre?

Dersom avtalen ikke har noen praktisk betydning for Island, så er det mest fornuftige Island kan gjøre å vente med å akseptere Energipakke 3.

  • Vente på sluttbehandlinga av Energipakke 4, spesielt revidert ACER-forordning. 
  • Vente på den rettslige behandling av Nei til EUs søksmål mot staten for brudd på Grunnloven ved å innføre Energipakke 3 etter Grunnlovens § 26 (og ikke §115 om suverenitetsavståelse).
  • Vente på behandling av konsesjonssøknad til den norske variant av ICE-link, NorthConnect. En forutsetning for Stortingets ACER-vedtak var at den ikke skulle få konsesjon.

Foto øverst fra Reykjavik: Wikimedia Commons.

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Omkamp om vannkraftressursene

07. aug. 2019

Overvåkingsorganet ESA forsøker seg på omkamp om norske vannkraftkonsesjoner. EØS-avtalens vaktbikkje mener det norske konsesjonssystemet kan være i strid med EUs tjenestedirektiv.

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.