Den islandske regjeringen vil innføre EUs tredje energipakke med en del forbehold. Hva består de islandske tilpasningene i, og er de egentlige unntak?
22. mars varslet den islandske regjeringen at den vil legge fram Energipakke 3 for godkjenning i Alltinget. Den islandske regjeringen legger til grunn enkelte forbehold og en forståelse av energipakken som trenger oppklaring. Såkalte unntak er også kjent fra den norske debatten om energipakken og ACER.
Påstand: Tredje energipakke kan tas inn i islandsk lov fordi den ikke har noen praktisk betydning så lenge det ikke bygges overføringskabler.
Så lenge det ikke fins overføringskabler kan Island holde lave strømpriser siden det er overskudd på kraft. Men ved å slutte seg til EUs energiunion, så forplikter Island seg til å bidra til et grenseløst indre marked for strøm og ACER skal passe på at det skjer.
Påstand: Lovteksten om ACER skal tas inn i islandsk rett med en egen islandsk erklæring om forståelsen.
Slike ensidige erklæringer har vi sett før i EØS-sammenheng, de er uten betydning i EU/EØS-retten.
Påstand: Nasjonal kontroll skal sikres ved å lovfeste et islandsk forbehold om at den loven som nå innføres skal revideres dersom en sjøkabel realiseres eller planlegges.
Det er i EØS-avtalen ikke mulig å reversere lovvedtak. Reservasjonsretten fins, men har Island først sagt ja så er det ingen bestemmelse i EØS-avtalen som gir rett til å reversere innføring av direktiv eller forordninger.
Påstand: Lovens bestemmelser om grensekryssende koblinger vil ikke bli realisert inntil revisjonen er ferdig.
Når loven er vedtatt gjelder den og settes ikke ut av kraft før loven er endret. Da er den realisert.
Påstand: Under revisjonen skal en undersøke om forordningen er i strid med islandsk Grunnlov dersom sjøkabel planlegges eller realiseres.
Hele hensikten med tredje energipakke er å lage et indre energimarked mellom EU-land og land som tiltrer EUs energiunion. Om innføring er i strid med Grunnloven eller ikke må ta det som utgangspunkt, og dette må undersøkes før tredje energipakke tas inn. EU mener EUs lover og domstoler er overordnet landenes lover, høyesterett og Grunnlov inkludert.
Påstand: Innføring av tredje energimarkedspakke medfører ikke noen plikt eller aksept for å koble seg til EUs felles energimarked ved sjøkabel eller på annen måte.
Ensidige islandske erklæringer er uten betydning i EU-retten. Enighet mellom en islandsk minister og en EU-kommissær har heller ingen rettslig betydning.
Ved å innta tredje energipakke i islandsk lov har Island forpliktet seg til å være med å utvikle et indre energimarked i EU uten nasjonale barrierer, EUs «femte frihet». Å nekte å lage en sjøkabel er å si at dette markedet ikke skal omfatte Island.
Ved å slutte seg til tredje energipakke har Island godtatt opprettelsen av ACER og ACERs underbruk på Island (reguleringsmyndigheten for energi). Begge er forpliktet til å overvåke at EUs nettutviklingsplan følges. Følges den ikke skal de be om at islandske myndigheter følger den. Gjør ikke islandske myndigheter det, så skal det rapporteres til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen kan bringe saken inn for domstol.
Påstand: Islandske myndigheter ber om at ICE-link tas ut av EUs nettutviklingsplan, inklusive betegnelsen PCI-prosjekt, Projects of Common Interest.
Så vidt kjent har ikke Islands regjering bedt om dette. Skulle det skje så er det EUs infrastrukturforordning, vedtatt i EU i 2013 og klar til innføring i Island og Norge, som bestemmer. Verken Island eller Norge har ifølge den forordningen særlig innflytelse. Det er nettoperatørene i alle land som foreslår, ACER anbefaler og EU-kommisjonen vedtar EUs nettutviklingsplan og hvilke prosjekt som skal prioriteres, PCI-prosjekt. Halmstrået er følgende passus i forordningen (svensk utgave):
«för att säkerställa att förteckningen över projekt av gemensamt intresse för hela unionen (nedan kallad unionsförteckningen) begränsas till att endast omfatta de projektsom tillför mest till de strategiska prioriteringarna för korridorer och områden för energiinfrastruktur bör befogenheten att anta och se över unionsförteckningen i enlighet med artikel 290 i EUF-fördraget delegeras till kommissionen, som samtidigt bör respektera medlemsstaternas rätt att godkänna projekt av gemensamt intresse som är kopplade till deras territorium.»
EU-kommisjonen bør, men må ikke respektere Islands ønske. Vil de respektere en henstilling fra et land som vedtar å tilslutte sg EUs energiunion men ber om godkjenning for at den ikke skal omfatte Island? Et tegn på hvordan det kan gå er følgende formulering i EU-parlamentets vedtak 26. mars om revidert ACER-forordning i Energipakke 4:
«(6) Despite significant progress in integrating and interconnecting the internal electricity market, some Member States or regions remain isolated or not sufficiently interconnected, in particular insular Member States and Member States located on the periphery of the Union. In its work, ACER should take account of the specific situation of those Member States or regions as appropriate»
Hva kan Island gjøre?
Dersom avtalen ikke har noen praktisk betydning for Island, så er det mest fornuftige Island kan gjøre å vente med å akseptere Energipakke 3.
- Vente på sluttbehandlinga av Energipakke 4, spesielt revidert ACER-forordning.
- Vente på den rettslige behandling av Nei til EUs søksmål mot staten for brudd på Grunnloven ved å innføre Energipakke 3 etter Grunnlovens § 26 (og ikke §115 om suverenitetsavståelse).
- Vente på behandling av konsesjonssøknad til den norske variant av ICE-link, NorthConnect. En forutsetning for Stortingets ACER-vedtak var at den ikke skulle få konsesjon.
Foto øverst fra Reykjavik: Wikimedia Commons.
Stort bilde i toppen: Islands hovedstad Reykjavik. (Foto: WikimediaCommons.)
