NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.
Saken handler om fortolkning og praktisering av EU-regler gjennom EØS-avtalen. NAV-skandalen er unntaket som bekrefter regelen om hvordan EØS-regelverket virker inn på sosiale rettigheter. Alle som ser seg om i Europa ser at EU slett ikke sikrer velferdsordningene. I den grad EU er opptatt av like sosiale rettigheter, så er det for å sikre at den frie flyten av arbeid og tjenester foregår mest mulig uhindret. Som regel betyr det harmonisering av sosiale rettigheter på et lavere nivå enn før.
Nei til EU mener denne saken viser den usikkerheten som EØS-avtalen utsetter det norske samfunnet for. Nye EU-regler tas inn i norsk rett på løpende bånd, med begrenset oversikt over mulige konsekvenser. EØS-reglene har forrang foran andre norske lover. Fortolkningen av regelverket er også i stadig utvikling, gjennom praksis fra EU-kommisjonen og EU-domstolen, samt overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Dette skaper uforutsigbare utslag for hva både norske myndigheter og private kan og ikke kan gjøre. Den rettslige usikkerheten rammer særlig de som har minst ressurser til å ivareta sine rettigheter.
Da EUs trygdeforordning skulle tas inn i norsk rett som forskrift i 2012, skrev det daværende Administrasjonsdepartementet at innføringen «vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett» (EØS-notat av 27.10.2012). I etterkant kan vi fastslå at konsekvensene ble grovt undervurdert. Nei til EU mener manglende konsekvensutredning er et generelt problem ved innføringen av EØS-regler i Norge. Regjeringsapparatet underkommuniserer mulige konsekvenser og det gjøres i alt for liten grad utredninger av virkninger for det norske samfunnet. Tvert imot er det en tendens til å tilsløre konsekvenser for å berede grunnen for innføring av EØS-regelverket uten en reell debatt om reglene er ønskelig eller ikke.
Jusprofessor Mads Andenæs har i lys av saken uttalt at: «Handlingsrommet i EØS er en illusjon» (Klassekampen 05.11.19). EU og EØS-regler setter trange rammer for nasjonal politikk. Det grunnleggende spørsmålet i saken er om man ønsker at EU og EØS-avtalen skal bestemme over norske trygdeordninger.
Nei til EU mener at slike spørsmål skal avgjøres i det land som har innført trygderettighetene. Når det skjer gjennom forordninger som Norge er tvunget til å innføre uansett, så er dette i strid med vårt demokrati og det skaper avmakt.
Det må nå gjøres en grundig offentlig gjennomgang av EØS-avtalens virkninger for den norske velferdsstaten.
