EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.

Saken handler om fortolkning og praktisering av EU-regler gjennom EØS-avtalen. NAV-skandalen er unntaket som bekrefter regelen om hvordan EØS-regelverket virker inn på sosiale rettigheter. Alle som ser seg om i Europa ser at EU slett ikke sikrer velferdsordningene. I den grad EU er opptatt av like sosiale rettigheter, så er det for å sikre at den frie flyten av arbeid og tjenester foregår mest mulig uhindret. Som regel betyr det harmonisering av sosiale rettigheter på et lavere nivå enn før.

Nei til EU mener denne saken viser den usikkerheten som EØS-avtalen utsetter det norske samfunnet for. Nye EU-regler tas inn i norsk rett på løpende bånd, med begrenset oversikt over mulige konsekvenser. EØS-reglene har forrang foran andre norske lover. Fortolkningen av regelverket er også i stadig utvikling, gjennom praksis fra EU-kommisjonen og EU-domstolen, samt overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Dette skaper uforutsigbare utslag for hva både norske myndigheter og private kan og ikke kan gjøre. Den rettslige usikkerheten rammer særlig de som har minst ressurser til å ivareta sine rettigheter.

Da EUs trygdeforordning skulle tas inn i norsk rett som forskrift i 2012, skrev det daværende Administrasjonsdepartementet at innføringen «vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett» (EØS-notat av 27.10.2012). I etterkant kan vi fastslå at konsekvensene ble grovt undervurdert. Nei til EU mener manglende konsekvensutredning er et generelt problem ved innføringen av EØS-regler i Norge. Regjeringsapparatet underkommuniserer mulige konsekvenser og det gjøres i alt for liten grad utredninger av virkninger for det norske samfunnet. Tvert imot er det en tendens til å tilsløre konsekvenser for å berede grunnen for innføring av EØS-regelverket uten en reell debatt om reglene er ønskelig eller ikke.

Jusprofessor Mads Andenæs har i lys av saken uttalt at: «Handlingsrommet i EØS er en illusjon» (Klassekampen 05.11.19). EU og EØS-regler setter trange rammer for nasjonal politikk. Det grunnleggende spørsmålet i saken er om man ønsker at EU og EØS-avtalen skal bestemme over norske trygdeordninger.

Nei til EU mener at slike spørsmål skal avgjøres i det land som har innført trygderettighetene. Når det skjer gjennom forordninger som Norge er tvunget til å innføre uansett, så er dette i strid med vårt demokrati og det skaper avmakt.

Det må nå gjøres en grundig offentlig gjennomgang av EØS-avtalens virkninger for den norske velferdsstaten.

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.