EØS-avtalen spidder norsk velferd

EØS-avtalen kvester tradisjonsrike tariffbestemmelser og diskriminerer grovt mellom norsk og importert arbeidskraft. Derfor våkner fagbevegelsen.

 Det som har skjedd i den såkalte RKL-saken (Reise, kost og losji) bekrefter det som allerede dommen mot havnearbeiderne viste: EØS bestemmer over norsk arbeidsliv, også over norske domstoler.

EØS-tilhengerne er nå så skremt at de på NHOs årskonferanse hentet fram sitt tyngste artilleri: handelskriger og internasjonal usikkerhet.

Erna Solberg fulgte opp med retorikk på 1994-nivå da hun kåret EØS-avtalen til «verdens beste handelsavtale». Det er «EØS-avtalen som bærer den norske velferden», sa hun. Begge påstander frontkolliderer med virkeligheten.

Siden vi ble med i EØS har den relative andelen av norsk eksport til de viktigste EU-landene gått ned. Utslagene blir enda større når Storbritannia forlater EU.

Mer enn 150 land selger varer til EU. Ingen av dem må endre lovverket sitt eller svekke tariffavtalene sine for å få solgt varene sine til EU. Det er bare Norge, Island og Liechtenstein som må «stå på pinne». Solberg har kanskje rett i at EØS-avtalen er «verdens beste» – sett fra Brussel. Sett fra Oslo er bildet motsatt. At en norsk statsminister deler EUs perspektiv, og ikke Norges, er tankevekkende.

Norge har bygd opp solide velferdsordninger. EØS-avtalen understøtter dem ikke, den spidder stadig flere av dem. Det skjer gjennom politiske beslutninger som oftest forsvares med nettopp EØS-avtalens.

Resultatet er at det som var etablerte, universelle velferdsordninger flises opp og erstattes av behovsprøvde ordninger. En rekke av disse ordningene har utspring i landsomfattende tariffavtaler. Nå ser vi at EØS-systemet overprøver tariffavtaler, og dermed også fagbevegelsen som en vesentlig pådriver for velferd og reformer.

Kommunene er navet i Velferds-Norge. EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Nå skal kommunene tvinges til å åpne opp for et konkurranseregime om velferdstilbud samtidig som de fratas sine «konkurransefordeler» i form av skattefritak og konkursgaranti. Dette er hva Hjelmengutvalget foreslår på bakgrunn av at ESA har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt skattefritak og konkursforbud for det offentlige er i strid med EØS-avtalen.

Vi forstår at EØS-forsvarerne er i en trengt posisjon og derfor mobiliserer elitetroppene sine. Men når ammunisjonen har feil kaliber, hjelper det lite med store kanoner.

Innlegget har også stått på trykk i Dagbladet Nye Meninger.

reLATERT

Se alle arrangementer

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.