EØS-avtalen spidder norsk velferd

EØS-avtalen kvester tradisjonsrike tariffbestemmelser og diskriminerer grovt mellom norsk og importert arbeidskraft. Derfor våkner fagbevegelsen.

 Det som har skjedd i den såkalte RKL-saken (Reise, kost og losji) bekrefter det som allerede dommen mot havnearbeiderne viste: EØS bestemmer over norsk arbeidsliv, også over norske domstoler.

EØS-tilhengerne er nå så skremt at de på NHOs årskonferanse hentet fram sitt tyngste artilleri: handelskriger og internasjonal usikkerhet.

Erna Solberg fulgte opp med retorikk på 1994-nivå da hun kåret EØS-avtalen til «verdens beste handelsavtale». Det er «EØS-avtalen som bærer den norske velferden», sa hun. Begge påstander frontkolliderer med virkeligheten.

Siden vi ble med i EØS har den relative andelen av norsk eksport til de viktigste EU-landene gått ned. Utslagene blir enda større når Storbritannia forlater EU.

Mer enn 150 land selger varer til EU. Ingen av dem må endre lovverket sitt eller svekke tariffavtalene sine for å få solgt varene sine til EU. Det er bare Norge, Island og Liechtenstein som må «stå på pinne». Solberg har kanskje rett i at EØS-avtalen er «verdens beste» – sett fra Brussel. Sett fra Oslo er bildet motsatt. At en norsk statsminister deler EUs perspektiv, og ikke Norges, er tankevekkende.

Norge har bygd opp solide velferdsordninger. EØS-avtalen understøtter dem ikke, den spidder stadig flere av dem. Det skjer gjennom politiske beslutninger som oftest forsvares med nettopp EØS-avtalens.

Resultatet er at det som var etablerte, universelle velferdsordninger flises opp og erstattes av behovsprøvde ordninger. En rekke av disse ordningene har utspring i landsomfattende tariffavtaler. Nå ser vi at EØS-systemet overprøver tariffavtaler, og dermed også fagbevegelsen som en vesentlig pådriver for velferd og reformer.

Kommunene er navet i Velferds-Norge. EUs anbudskrav ved offentlige innkjøp fungerer som ei tvangstrøye for kommuner og andre offentlige instanser. Nå skal kommunene tvinges til å åpne opp for et konkurranseregime om velferdstilbud samtidig som de fratas sine «konkurransefordeler» i form av skattefritak og konkursgaranti. Dette er hva Hjelmengutvalget foreslår på bakgrunn av at ESA har stilt spørsmålstegn ved hvorvidt skattefritak og konkursforbud for det offentlige er i strid med EØS-avtalen.

Vi forstår at EØS-forsvarerne er i en trengt posisjon og derfor mobiliserer elitetroppene sine. Men når ammunisjonen har feil kaliber, hjelper det lite med store kanoner.

Innlegget har også stått på trykk i Dagbladet Nye Meninger.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.