Frihandelen i EØS-avtalen er særlig til gunst for EU. Handelen med fastlandsvarer viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norsk næringsliv har tapt markedsandeler hjemme, og for få norske næringer utenom olje og gass samt oppdrett har vunnet markedsandeler på EUs indre marked.

Norge har fortsatt en positiv handelsbalanse mot EU når man medregner oljebaserte produkter, men den er synkende og uten det fossile er underskuddet økende. Norge importerte i 2020 varer fra EU for over 420 milliarder kroner når vi unntar skip og oljeplattformer. Samtidig eksporterte fastlands-Norge varer til EU for 260 milliarder. Altså et underskudd for Norge på 160 milliarder.

EUs andel av norsk eksport har krympet

EØS-tilhengernes tradisjonelle hovedargument har vært at det meste av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992.

Hvor stor er norsk eksport til EU, etter at Storbritannia 31. januar 2020 gikk ut av unionen? I 2018 utgjorde EU 77 prosent av norsk vareeksport, inkludert olje og gass. I 2020 er denne andelen kraftig redusert til 58,6 prosent ifølge tall fra SSB. Av en total eksport på 778,3 milliarder kroner, gikk 456,3 til EU og 134,8 til Storbritannia.

For eksporten av tjenester (for ikke-finansielle foretak) er EUs andel 41,7 prosent, og omtrent halvparten av dette går til nordiske land.

• Teksten er hentet fra Vett nr 3 2021 Alternativer til EØS-avtalen.