Norges handelsbalanse mot EU, kilde: Menon Economics / SSB.

EØS-avtalen tjener EU

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

Frihandelen i EØS-avtalen er særlig til gunst for EU. Handelen med fastlandsvarer viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. Norsk næringsliv har tapt markedsandeler hjemme, og for få norske næringer utenom olje og gass samt oppdrett har vunnet markedsandeler på EUs indre marked.

Norge har fortsatt en positiv handelsbalanse mot EU når man medregner oljebaserte produkter, men den er synkende og uten det fossile er underskuddet økende. Norge importerte i 2020 varer fra EU for over 420 milliarder kroner når vi unntar skip og oljeplattformer. Samtidig eksporterte fastlands-Norge varer til EU for 260 milliarder. Altså et underskudd for Norge på 160 milliarder.

Handelsbalanse
Norges handelsbalanse mot EU med og uten oljebaserte produkter 1988–2018, milliarder kroner. (Kilde: Menon Economics / SSB.)

EUs andel av norsk eksport har krympet

EØS-tilhengernes tradisjonelle hovedargument har vært at det meste av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992.

Hvor stor er norsk eksport til EU, etter at Storbritannia 31. januar 2020 gikk ut av unionen? I 2018 utgjorde EU 77 prosent av norsk vareeksport, inkludert olje og gass. I 2020 er denne andelen kraftig redusert til 58,6 prosent ifølge tall fra SSB. Av en total eksport på 778,3 milliarder kroner, gikk 456,3 til EU og 134,8 til Storbritannia.

For eksporten av tjenester (for ikke-finansielle foretak) er EUs andel 41,7 prosent, og omtrent halvparten av dette går til nordiske land.

Norsk eksport - andel
Andel av norsk eksport i 2020 til blant annet EU, Storbritannia og Asia. EU inkluderer også de nordiske EU-landene, og andelen for Norden er land både i og utenfor EU. (Kilde: SSB.)

 

Stort bilde i toppen: Norges handelsbalanse mot EU, kilde: Menon Economics / SSB.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Det du bør vite om toll

17. feb. 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.