Nei til EU-leder takker utvalgsleder Line Eldring for innledning på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024.

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

Nei til EU krever at regjeringen benytter vetoretten mot EUs fjerde energipakke. Integreringen i EUs energiunion er i strid med folkets nei til EU i 1994. 

1. januar i år er det 30 år siden den dynamiske EØS-avtalen trådte i kraft, en avtale som det norske folk ikke fikk tatt stilling til i en folkeavstemning. 28. november i år er det 30 år siden nei-flertallet sørget for at den historiske seieren fra 1972 ble gjentatt, da medlemskap på nytt ble avvist. 

Gjennomføringen av EØS-avtalen er derimot preget av et fravær av åpen og opplyst offentlig diskusjon – som Grunnloven foreskriver – fra Stortingets side om de mange EU-tilpasningene. Debattene om noen saker som tilknytningen til ACER og vikarbyrådirektivet er unntakene som bekrefter regelen. De aller fleste av de over 15 000 direktiver og forordninger har blitt innlemmet i EØS-avtalen uten offentlig debatt eller bred politisk behandling. Dette er helt klart en svekkelse av det norske folkestyret. 

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. Norge har blitt bundet til EUs regler og praksis uten at Norge er medlem i EU. Det ser vi i de dagsaktuelle spørsmålene om nasjonal råderett over vannkrafta og prisen på strøm til innbyggere og næringsliv. Det samme ser vi i sakene om nasjonal kontroll med arbeidslivsspørsmål. 

Da EØS-avtalen ble godkjent av Stortinget var det en forutsetning at avtalen ikke skulle være overnasjonal som et EU-medlemskap. Nasjonal suverenitet og beslutningsprosesser skulle være vernet. Gjennom flere myndighetsoverføringer til EUs byråer som EASA (luftfart), ACER (energi) og ERA (jernbane), enten direkte eller indirekte via EØS-tilsynet ESA, har denne forutsetningen falt. EØS-avtalen har medført inngripende avståelse av suverenitet. 

Forskere ved ARENA Senter for Europaforskning og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har påvist at det norske byråkratiet forholder seg mer til EU-retten enn til norske politiske vedtak. Dette er sterkt urovekkende i et demokrati. 

Norske regler for arbeidsliv må ha forrang foran EØS-reglene. Forbudet mot innleie i byggebransjen rundt Oslofjorden for å bekjempe sosial dumping må kunne opprettholdes, uansett hva EØS-tilsynet ESA mener. 

Regjeringen må sørge for at konsekvenser av EØS-reglene blir åpent og grundig belyst, og bidra til debatt om EU-tilpasningene. Folkestyret forvitrer uten åpenhet og diskusjoner. Handlingsrommet også for kommuner og fylker må tydeliggjøres. 

Nei til EUs rapport “30 år med EØS-avtalen” viser at det finnes bedre alternativer som tar demokrati og folkestyre på alvor enn EØS-avtalen. 

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder takker utvalgsleder Line Eldring for innledning på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.