EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Da Stortinget i forrige uke ble enige om å gi skattelette til oljeselskapene, gikk flertallet samtidig inn for å sikre en terminal for omlasting av olje fra Johan Castberg-feltet på Veidnes i Nordkapp kommune i Finnmark.

Olje- og energiminister Tina Bru sier nå at vedtaket neppe er forenlig med statsstøttereglene i EØS-avtalen, og skaper usikkerhet om terminalen blir noe av. Det er dermed ikke rart at folk i Finnmark føler seg ført bak lyset etter den første gleden over vedtaket.

Oljeministeren fra Høyre skyver EØS-avtalen foran seg for å avverge et statsfinansiert prosjekt hun ikke er for. Det har vi sett mange ganger før. Merkeligere er reaksjonene fra deler av opposisjonen. Istedenfor å stille spørsmål ved en EØS-avtale som gang på gang hindrer statlig finansiering og gjennomføring av Stortingets vedtak, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik at det bare handler om å «tilpasse» støtten slik at ESA godkjenner den. Hun ber statsråd Bru sette seg inn i «kreativiteten tidligere regjeringer har vist» for å realisere viktige satsinger.

Når Norge på område etter område butter mot det rigide EU-regelverket som EØS-avtalen gjerder oss inn med, har partier som gjentar og gjentar at EØS-avtalen «har tjent oss godt» ingen andre svar enn at vi å være oppfinnsomme for å unngå falkeblikket fra EØS-tilsynet ESA.

Når dressen blir stadig trangere, er det en kortsiktig og ubekvem løsning å fjerne stadig flere knapper og stramme inn magebeltet. Folkevalgte organer og byråkratiet har nok av andre tråder å ta fatt i om de ikke skal være kreativt skredderverksted.

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Innlegget har stått på trykk i blant annet disse avisene:
Sagat, iFinnmark, iTromsø og Avisa Nordland.

 

 

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.