EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Da Stortinget i forrige uke ble enige om å gi skattelette til oljeselskapene, gikk flertallet samtidig inn for å sikre en terminal for omlasting av olje fra Johan Castberg-feltet på Veidnes i Nordkapp kommune i Finnmark.

Olje- og energiminister Tina Bru sier nå at vedtaket neppe er forenlig med statsstøttereglene i EØS-avtalen, og skaper usikkerhet om terminalen blir noe av. Det er dermed ikke rart at folk i Finnmark føler seg ført bak lyset etter den første gleden over vedtaket.

Oljeministeren fra Høyre skyver EØS-avtalen foran seg for å avverge et statsfinansiert prosjekt hun ikke er for. Det har vi sett mange ganger før. Merkeligere er reaksjonene fra deler av opposisjonen. Istedenfor å stille spørsmål ved en EØS-avtale som gang på gang hindrer statlig finansiering og gjennomføring av Stortingets vedtak, mener Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik at det bare handler om å «tilpasse» støtten slik at ESA godkjenner den. Hun ber statsråd Bru sette seg inn i «kreativiteten tidligere regjeringer har vist» for å realisere viktige satsinger.

Når Norge på område etter område butter mot det rigide EU-regelverket som EØS-avtalen gjerder oss inn med, har partier som gjentar og gjentar at EØS-avtalen «har tjent oss godt» ingen andre svar enn at vi å være oppfinnsomme for å unngå falkeblikket fra EØS-tilsynet ESA.

Når dressen blir stadig trangere, er det en kortsiktig og ubekvem løsning å fjerne stadig flere knapper og stramme inn magebeltet. Folkevalgte organer og byråkratiet har nok av andre tråder å ta fatt i om de ikke skal være kreativt skredderverksted.

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Innlegget har stått på trykk i blant annet disse avisene:
Sagat, iFinnmark, iTromsø og Avisa Nordland.

 

 

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.