Utvalgsleder Line Eldring presenterer EØS-utredningen på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024.

EØS-utredningens slagside

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Line Eldring og Olav Slettebø forsøker å bortforklare EØS-utredningens lave presisjonsnivå om økonomiske effekter med at samfunnsøkonomisk analyse er upresis (innlegg i DN 28. mai). De svarer imidlertid ikke på mitt hovedpoeng. Ut fra usikre og varierende modeller, formuleres det en skråsikker konklusjon om betydelig økonomisk gevinst av EØS-avtalen. Dermed konstrueres det et budskap som tildekker forbeholdene, og gir utredningen en politisk slagside.

Det er påfallende at de sentrale studiene det vises til ikke omhandler de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden. For eksempel er både Bertelsmann-Stiftung og Kommerskollegiums undersøkelser av det indre marked tidsavgrenset til perioden 1992–2012. Oppdraget til EØS-utredningen var primært å dokumentere erfaringer etter 2012.

Eldring og Slettebø kaller brexit «et interessant naturlig eksperiment». Noe av det mest interessante, som EØS-utredningen ikke reflekterer, er at eksporten av tjenester fra Storbritannia til EU er rekordhøy. London er fortsatt Europas største senter for finanshandel. En del firma har styrket eller etablert kontorer i EU-land, men i antall ansatte har dette vært marginalt i en bransje som sysselsetter over én million personer.

Arbeidsløsheten er historisk lav, inflasjonen er ned mot normalt nivå og det forventes flere rentekutt fra Bank of England utover året. Politico omtalte nylig hvordan britisk økonomi raskt styrker seg.

Eldring og Slettebø avviser muligheten for en mer jevnbyrdig avtale med EU, slik Sveits har, fordi EU «vil neppe gå med på noe slikt for Norge». Mye kan sies om det utsagnet, spesielt forskningspreget er det i alle fall ikke. EU har gitt opp kravet om en EØS-aktig rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. Også for Norge.

Innlegget har først vært på trykk i DN. 

Stort bilde i toppen: Utvalgsleder Line Eldring presenterer EØS-utredningen på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!