Utvalgsleder Line Eldring presenterer EØS-utredningen på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024.

EØS-utredningens slagside

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Line Eldring og Olav Slettebø forsøker å bortforklare EØS-utredningens lave presisjonsnivå om økonomiske effekter med at samfunnsøkonomisk analyse er upresis (innlegg i DN 28. mai). De svarer imidlertid ikke på mitt hovedpoeng. Ut fra usikre og varierende modeller, formuleres det en skråsikker konklusjon om betydelig økonomisk gevinst av EØS-avtalen. Dermed konstrueres det et budskap som tildekker forbeholdene, og gir utredningen en politisk slagside.

Det er påfallende at de sentrale studiene det vises til ikke omhandler de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden. For eksempel er både Bertelsmann-Stiftung og Kommerskollegiums undersøkelser av det indre marked tidsavgrenset til perioden 1992–2012. Oppdraget til EØS-utredningen var primært å dokumentere erfaringer etter 2012.

Eldring og Slettebø kaller brexit «et interessant naturlig eksperiment». Noe av det mest interessante, som EØS-utredningen ikke reflekterer, er at eksporten av tjenester fra Storbritannia til EU er rekordhøy. London er fortsatt Europas største senter for finanshandel. En del firma har styrket eller etablert kontorer i EU-land, men i antall ansatte har dette vært marginalt i en bransje som sysselsetter over én million personer.

Arbeidsløsheten er historisk lav, inflasjonen er ned mot normalt nivå og det forventes flere rentekutt fra Bank of England utover året. Politico omtalte nylig hvordan britisk økonomi raskt styrker seg.

Eldring og Slettebø avviser muligheten for en mer jevnbyrdig avtale med EU, slik Sveits har, fordi EU «vil neppe gå med på noe slikt for Norge». Mye kan sies om det utsagnet, spesielt forskningspreget er det i alle fall ikke. EU har gitt opp kravet om en EØS-aktig rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. Også for Norge.

Innlegget har først vært på trykk i DN. 

Stort bilde i toppen: Utvalgsleder Line Eldring presenterer EØS-utredningen på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.