Erna Solberg over alle stolper

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

«Tidligere var det bred konsensus om at EØS var en stolpe i norsk politikk. Nå kan den være i ferd med å rives opp», skriver statsministeren i sin faste spalte i DN lørdag 30. juni.

Hun er mest av alt «bekymret for at det er sterkere tendenser til politisk bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten».

Engstelsen skyldes at stortingsgruppa til Ap har kunngjort at den vil si nei til jernbanepakka fra EU. Og Kristelig Folkeparti er generelt skeptisk til å avgi suverenitet til EU.

Solberg bruker storslegga for å få dem på andre tanker: «Erfaringen fra brexit så langt tilsier at hvis vi legger ned veto, vil det få store konsekvenser.» En norsk EØS-reservasjon mot et par direktiver blir av statsministeren sidestilt med et land som melder seg ut av EU. Dette er, med respekt å melde, hva britene ville kalle 'far-fetched'. 

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge.

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge. Uten reservasjonsrett ville det ikke vært noen EØS-avtale. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sa det slik i stortingsdebatten høsten 1992: «Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.»

Jernbanepakke 4 kommer til Stortinget til høsten. Den pålegger Norge å splitte opp jernbanen, legge strekninger ut på anbud og overdrar sikkerhetsmyndighet over norsk jernbane til EUs jernbanebyrå (ERA).

Solberg vil ha felles tekniske standarder og hennes regjering har alt innført anbud. Men EUs Jernbanepakke 4 handler ikke om man er for eller imot anbud og felles standarder. Den handler om våre folkevalgte skal forhindres i å skifte spor i jernbanepolitikken hvis de mener Norge er best tjent med det.

Statsministeren vil med hjelp fra EU gjøre regjeringens jernbanepolitikk irreversibel og binde opp alle framtidige Storting. Det er dypt udemokratisk.

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen. 

Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli 2018.

Stort bilde i toppen: (Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?