Erna Solberg over alle stolper

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

«Tidligere var det bred konsensus om at EØS var en stolpe i norsk politikk. Nå kan den være i ferd med å rives opp», skriver statsministeren i sin faste spalte i DN lørdag 30. juni.

Hun er mest av alt «bekymret for at det er sterkere tendenser til politisk bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten».

Engstelsen skyldes at stortingsgruppa til Ap har kunngjort at den vil si nei til jernbanepakka fra EU. Og Kristelig Folkeparti er generelt skeptisk til å avgi suverenitet til EU.

Solberg bruker storslegga for å få dem på andre tanker: «Erfaringen fra brexit så langt tilsier at hvis vi legger ned veto, vil det få store konsekvenser.» En norsk EØS-reservasjon mot et par direktiver blir av statsministeren sidestilt med et land som melder seg ut av EU. Dette er, med respekt å melde, hva britene ville kalle 'far-fetched'. 

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge.

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge. Uten reservasjonsrett ville det ikke vært noen EØS-avtale. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sa det slik i stortingsdebatten høsten 1992: «Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.»

Jernbanepakke 4 kommer til Stortinget til høsten. Den pålegger Norge å splitte opp jernbanen, legge strekninger ut på anbud og overdrar sikkerhetsmyndighet over norsk jernbane til EUs jernbanebyrå (ERA).

Solberg vil ha felles tekniske standarder og hennes regjering har alt innført anbud. Men EUs Jernbanepakke 4 handler ikke om man er for eller imot anbud og felles standarder. Den handler om våre folkevalgte skal forhindres i å skifte spor i jernbanepolitikken hvis de mener Norge er best tjent med det.

Statsministeren vil med hjelp fra EU gjøre regjeringens jernbanepolitikk irreversibel og binde opp alle framtidige Storting. Det er dypt udemokratisk.

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen. 

Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli 2018.

Stort bilde i toppen: (Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.