Erna Solberg over alle stolper

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

«Tidligere var det bred konsensus om at EØS var en stolpe i norsk politikk. Nå kan den være i ferd med å rives opp», skriver statsministeren i sin faste spalte i DN lørdag 30. juni.

Hun er mest av alt «bekymret for at det er sterkere tendenser til politisk bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten».

Engstelsen skyldes at stortingsgruppa til Ap har kunngjort at den vil si nei til jernbanepakka fra EU. Og Kristelig Folkeparti er generelt skeptisk til å avgi suverenitet til EU.

Solberg bruker storslegga for å få dem på andre tanker: «Erfaringen fra brexit så langt tilsier at hvis vi legger ned veto, vil det få store konsekvenser.» En norsk EØS-reservasjon mot et par direktiver blir av statsministeren sidestilt med et land som melder seg ut av EU. Dette er, med respekt å melde, hva britene ville kalle 'far-fetched'. 

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge.

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge. Uten reservasjonsrett ville det ikke vært noen EØS-avtale. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sa det slik i stortingsdebatten høsten 1992: «Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.»

Jernbanepakke 4 kommer til Stortinget til høsten. Den pålegger Norge å splitte opp jernbanen, legge strekninger ut på anbud og overdrar sikkerhetsmyndighet over norsk jernbane til EUs jernbanebyrå (ERA).

Solberg vil ha felles tekniske standarder og hennes regjering har alt innført anbud. Men EUs Jernbanepakke 4 handler ikke om man er for eller imot anbud og felles standarder. Den handler om våre folkevalgte skal forhindres i å skifte spor i jernbanepolitikken hvis de mener Norge er best tjent med det.

Statsministeren vil med hjelp fra EU gjøre regjeringens jernbanepolitikk irreversibel og binde opp alle framtidige Storting. Det er dypt udemokratisk.

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen. 

Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli 2018.

Stort bilde i toppen: (Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.