Erna Solberg over alle stolper

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Erna Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen.

«Tidligere var det bred konsensus om at EØS var en stolpe i norsk politikk. Nå kan den være i ferd med å rives opp», skriver statsministeren i sin faste spalte i DN lørdag 30. juni.

Hun er mest av alt «bekymret for at det er sterkere tendenser til politisk bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten».

Engstelsen skyldes at stortingsgruppa til Ap har kunngjort at den vil si nei til jernbanepakka fra EU. Og Kristelig Folkeparti er generelt skeptisk til å avgi suverenitet til EU.

Solberg bruker storslegga for å få dem på andre tanker: «Erfaringen fra brexit så langt tilsier at hvis vi legger ned veto, vil det få store konsekvenser.» En norsk EØS-reservasjon mot et par direktiver blir av statsministeren sidestilt med et land som melder seg ut av EU. Dette er, med respekt å melde, hva britene ville kalle 'far-fetched'. 

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge.

Som EU-medlem har ikke Storbritannia noen reservasjonsrett. Men det har Norge. Uten reservasjonsrett ville det ikke vært noen EØS-avtale. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sa det slik i stortingsdebatten høsten 1992: «Reservasjonsretten ble forhandlet fram og ført inn i EØS-avtalen for å brukes.»

Jernbanepakke 4 kommer til Stortinget til høsten. Den pålegger Norge å splitte opp jernbanen, legge strekninger ut på anbud og overdrar sikkerhetsmyndighet over norsk jernbane til EUs jernbanebyrå (ERA).

Solberg vil ha felles tekniske standarder og hennes regjering har alt innført anbud. Men EUs Jernbanepakke 4 handler ikke om man er for eller imot anbud og felles standarder. Den handler om våre folkevalgte skal forhindres i å skifte spor i jernbanepolitikken hvis de mener Norge er best tjent med det.

Statsministeren vil med hjelp fra EU gjøre regjeringens jernbanepolitikk irreversibel og binde opp alle framtidige Storting. Det er dypt udemokratisk.

«EØS-avtalen er en stolpe i norsk politikk», insisterer Solberg. Hun forbigår at vetoretten er en hovedstolpe i den samme EØS-avtalen. 

Innlegg i Dagens Næringsliv 10. juli 2018.

Stort bilde i toppen: (Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.