Et solidarisk nei

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

I 1994 var det et samarbeid mellom blant andre fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, landbruks- og fiskeriorganisasjonene, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen som sikret nei-flertallet. Den etablerte nei-bevegelsen har tradisjonelt sett tuftet sitt EU-standpunkt på et krav om mer folkestyre, solidaritet og miljø. Når vi i dag ser at EU-saken i flere europeiske land løftes frem av sterkt høyreorienterte krefter, er dette en annen type EU-motstand enn den Nei til EU kan stå inne for.

Vi må ta inn over oss at ikke all EU-kritikk er god EU-kritikk. EU-skepsis som bygger på fremmedfrykt og et ønske om å sette marginaliserte grupper opp mot hverandre, er eksempler på dette.

Den norske Nei-bevegelsen er, og skal fortsette å være, en brei og tverrpolitisk folkebevegelse. Vi kan imidlertid ikke tolerere den typen etnosentrisk nasjonalisme, og rasisme som vi ser hos ytterfløyer som Nasjonal Samling i Frankrike, Frihetspartiet i Nederland eller Lega i Italia. Derfor er det viktig at den tradisjonelle nei-bevegelsen, I Norge så vel som i resten av Europa, slår ned på høyreekstrem retorikk i EU-saken.

I motsetning til mange andre europeiske land, er det i Skandinavia en solidarisk og antirasistisk bevegelse som dominerer EU-debatten. I store deler av dagens Europa ser vi samtidig at de gruppene som får mest oppmerksomhet for sin motstand mot EU er organisasjoner som bruker saken som et skalkeskjul for å spre hat.

Det fordrer en konsekvent EU-kritikk fra oss, kombinert med en kompromissløshet hva gjelder noen grunnleggende solidariske prinsipper. Nei til EU skal fortsette å være en solidarisk og antirasistisk bevegelse. Nei til EU skal fortsette søke samarbeid med den antirasistiske og progressive nei-bevegelsen i resten av Europa.

reLATERT

Se alle arrangementer

Dagen retter baker for smed

23. juli 2019

I sin lederartikkel 19. juli velger Dagen overskriften «Nei til EU splitter nei-bevegelsen». Det er en drøy påstand som ikke kan få stå uimotsagt.

Nei til EU hilste Bygdeungdomslaget

16. juli 2019

Norges Bygdeungdomslag arrangerer årsmøte og landsstevne i Hof i Vestfold uka 15. – 21. juli. Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland hadde kort vei denne gangen og hilste årsmøtet i hjemkommunen Holmestrand.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Folket vil ha mindre EU-makt i Norge

19. juni 2019

Flertallet mot norsk EU-medlemskap er solid. Motstanden mot EØS-avtalen er også betydelig, særlig om folk får valget mellom EØS og en handelsavtale.

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Flertallet mener EU har for mye makt i Norge

12. juni 2019

Det er et klart flertall som mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Folket er delt i spørsmålet om handelsavtale eller EØS.

Hilsen på Norges Bondelags årsmøte

07. juni 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland hilset Norges Bondelags årsmøte på Lillehammer 5. juni.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.