Et solidarisk nei

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

I 1994 var det et samarbeid mellom blant andre fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, landbruks- og fiskeriorganisasjonene, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen som sikret nei-flertallet. Den etablerte nei-bevegelsen har tradisjonelt sett tuftet sitt EU-standpunkt på et krav om mer folkestyre, solidaritet og miljø. Når vi i dag ser at EU-saken i flere europeiske land løftes frem av sterkt høyreorienterte krefter, er dette en annen type EU-motstand enn den Nei til EU kan stå inne for.

Vi må ta inn over oss at ikke all EU-kritikk er god EU-kritikk. EU-skepsis som bygger på fremmedfrykt og et ønske om å sette marginaliserte grupper opp mot hverandre, er eksempler på dette.

Den norske Nei-bevegelsen er, og skal fortsette å være, en brei og tverrpolitisk folkebevegelse. Vi kan imidlertid ikke tolerere den typen etnosentrisk nasjonalisme, og rasisme som vi ser hos ytterfløyer som Nasjonal Samling i Frankrike, Frihetspartiet i Nederland eller Lega i Italia. Derfor er det viktig at den tradisjonelle nei-bevegelsen, I Norge så vel som i resten av Europa, slår ned på høyreekstrem retorikk i EU-saken.

I motsetning til mange andre europeiske land, er det i Skandinavia en solidarisk og antirasistisk bevegelse som dominerer EU-debatten. I store deler av dagens Europa ser vi samtidig at de gruppene som får mest oppmerksomhet for sin motstand mot EU er organisasjoner som bruker saken som et skalkeskjul for å spre hat.

Det fordrer en konsekvent EU-kritikk fra oss, kombinert med en kompromissløshet hva gjelder noen grunnleggende solidariske prinsipper. Nei til EU skal fortsette å være en solidarisk og antirasistisk bevegelse. Nei til EU skal fortsette søke samarbeid med den antirasistiske og progressive nei-bevegelsen i resten av Europa.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

Møtte KrF på Stortinget

11. mars 2020

God tone i møte med KrF på Stortinget, med samtaler om EUs byråer, jernbanepakken og vetoretten i EØS.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Likestilling lønner seg

06. mars 2020

At kvinner og menn er likestilte på arbeidsmarkedet gjør ikke bare utslag i kvinners grad av frihet. Dette er også god samfunnsøkonomi. Derfor er det bekymringsverdig at sysselsettingsgapet mellom menn og kvinner i Europa øker.

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

Bokomtale: Hjelp, vi er i EU

07. feb. 2020

Kunne denne boka like gjerne hatt tittelen: Hjelp, vi er i Frankrike? Dette spørsmålet dukka opp i tankane mine fleire gonger under lesinga av boka til Ingrid Grønli Åm.

Tallenes tale?

06. feb. 2020

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

Europas demokratiske utfordringer

05. feb. 2020

Demokratiet er truet over hele Europa, men etter Brexit står det på tryggere grunn i Storbritannia enn i mange av EUs kjerneland.

Ingen vei tilbake

31. jan. 2020

Da ble det altså slik. Storbritannia forlater EU. Wow.