Et solidarisk nei

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

I 1994 var det et samarbeid mellom blant andre fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, landbruks- og fiskeriorganisasjonene, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen som sikret nei-flertallet. Den etablerte nei-bevegelsen har tradisjonelt sett tuftet sitt EU-standpunkt på et krav om mer folkestyre, solidaritet og miljø. Når vi i dag ser at EU-saken i flere europeiske land løftes frem av sterkt høyreorienterte krefter, er dette en annen type EU-motstand enn den Nei til EU kan stå inne for.

Vi må ta inn over oss at ikke all EU-kritikk er god EU-kritikk. EU-skepsis som bygger på fremmedfrykt og et ønske om å sette marginaliserte grupper opp mot hverandre, er eksempler på dette.

Den norske Nei-bevegelsen er, og skal fortsette å være, en brei og tverrpolitisk folkebevegelse. Vi kan imidlertid ikke tolerere den typen etnosentrisk nasjonalisme, og rasisme som vi ser hos ytterfløyer som Nasjonal Samling i Frankrike, Frihetspartiet i Nederland eller Lega i Italia. Derfor er det viktig at den tradisjonelle nei-bevegelsen, I Norge så vel som i resten av Europa, slår ned på høyreekstrem retorikk i EU-saken.

I motsetning til mange andre europeiske land, er det i Skandinavia en solidarisk og antirasistisk bevegelse som dominerer EU-debatten. I store deler av dagens Europa ser vi samtidig at de gruppene som får mest oppmerksomhet for sin motstand mot EU er organisasjoner som bruker saken som et skalkeskjul for å spre hat.

Det fordrer en konsekvent EU-kritikk fra oss, kombinert med en kompromissløshet hva gjelder noen grunnleggende solidariske prinsipper. Nei til EU skal fortsette å være en solidarisk og antirasistisk bevegelse. Nei til EU skal fortsette søke samarbeid med den antirasistiske og progressive nei-bevegelsen i resten av Europa.

reLATERT

Se alle arrangementer

Grunnlovsvurdering med tvilsom konklusjon

01. sep. 2020

Lovavdelingen støtter seg tungt på Samferdselsdepartementets framstilling av EUs fjerde jernbanepakke, og har levert en grunnlovsvurdering som ikke kan være siste ord i striden om hvor inngripende myndighetsoverføringen til EU er.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.