Et tannløst ELA?

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

ELA (European Labour Authority) er EUs nye arbeidslivsmyndighet. ELAs tenner felles etter forhandlingene i Brussel, mener LOs mann i Brussel Knut Arne Sanden:

  • ELA skal skifte navn fra myndighet til byrå (Agency).
  • Kan ikke ta initiativ til egne inspeksjoner.
  • Megling skal være frivillig, og det er frivillig å følge ELAs råd.


Leder for internasjonal avdeling i LO, Robert Hansen, følger opp. Han mener ELA utelukkende er et gode.  ELA kan hjelpe til med å få informasjon fra andre land og hjelpe til å få ut lønn når arbeidsgivere flykter til EU-land.

Vel og bra, men ikke særlig ambisiøst er hans konklusjon. Begge mener altså at EU oppretter et byrå med 140 ansatte og en halv milliard i omsetning som skal være uten myndighet og bare hjelpe til i kontakt mellom myndighetene i EU og EØS-land? Vi kan være uenige om EU, men så tafatte er de vel ikke.

Utfallet av behandlingen i EU kjenner vi ennå ikke fullt og helt. EU er nå inne i de avgjørende forhandlinger, såkalte trilogforhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd.

Noen hovedpunkter kan vi likevel trekke ut, som viser mye av rammeverket for ELA:

  • Med ELA vil EU ha skaffet seg et organ som for første gang kan gå direkte på norske myndigheter og få ut alle opplysninger. Dette skal skje ved at Norge oppnevner en representant med denne myndighet underlagt ELA.
  • ELA har som oppgave å overvåke at Norge følger EUs lover på arbeidslivets område, inklusive trygderettigheter. ELA skal også påse at norske tariffavtaler ikke er i strid med EUs regelverk.
  • Norske myndigheter kan nekte å utføre inspeksjoner og de kan nekte ELA å delta, men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det et stort press.
  • Norske myndigheter kan nekte megling og nekte å følge ELAs råd. Men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det igjen et stort press.
  • ELA skal rapportere alle avslag og alle brudd på EUs regler til EU-kommisjonen, ikke bare på sitt område, på alle områder.  Som Robert Hansen skriver: «Byrået har ingen myndighet til å håndheve regelverket. Denne kompetansen ligger hos EU-kommisjonen og EU-domstolen. For Norges del ligger den hos ESA og EFTA-domstolen.»


ELA skaffer opplysninger og legger presset. EU-kommisjonen og ESA utgjør makta.

EU-kommisjonens initiativ for en sosial union er bokstavelig ment. Kommisjonen har nettopp lagt fram sitt «veikart» der de vil avskaffe medlemslandenes vetorett på arbeidslivets område, nettopp på ELAs områder: arbeidsliv, arbeidsmarked og trygder. Her sier EU-kommisjonen seg fornøyd med at vetoretten er avskaffet på de aller fleste områder. At standard er flertall eller kvalifisert flertall. Nå skal dette gjennomføres på de områder som står igjen. De har tidligere fremmet sitt forslag på utenriks og forsvarspolitikk. Med det nye «veikartet» vil kommisjonen innføre kvalifisert flertall på arbeidslivets område. Senere kommer skattlegging.  Alt dette skal opp på toppmøtet i mai 2019. Målet er en full union i 2025.

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves fullstendig. ELA i dag er noe helt annet enn et ELA som gradvis får utvidet myndighet når EUs unionsplaner gradvis gjennomføres. Om ELA feller noen tenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner. Norsk veto i EØS må brukes før de vokser seg for sterke.

reLATERT

Se alle arrangementer

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Siv Jensen tar feil om toll

28. juni 2019

«Du risikerer at vi mister den tollfriheten som vi nå har til hele det europeiske markedet», hevdet Siv Jensen i NRKs partilederdebatt om situasjonen uten EØS. Det er ikke riktig. Norge har uansett en frihandelsavtale med EU som gir tollfrihet for industrivarer.

Varer eller tjenester?

25. juni 2019

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv?

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

Islandsk utvalg utreder EØS

20. juni 2019

Nei til EU møtte denne uken et islandsk regjeringsoppnevnt utvalg som utreder deltakelsen i EØS-avtalen. Rapporten skal komme til høsten.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Folket vil ha mindre EU-makt i Norge

19. juni 2019

Flertallet mot norsk EU-medlemskap er solid. Motstanden mot EØS-avtalen er også betydelig, særlig om folk får valget mellom EØS og en handelsavtale.

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

NRK-valgomat med EØS-spørsmål

17. juni 2019

«EØS-avtalen rammer det lokale selv­sty­ret i Norge. Vi må si opp EØS-avtalen», er en av påstandene i NRKs valgomat.

Jernbanetragedie for evig tid

17. juni 2019

I dag kom nyheten om at anbudet på alle ruter fra Eidsvoll og nordover går til et norsk datterselskap av SJ, Statens Järnvägar (SJ).

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.