LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.
ELA (European Labour Authority) er EUs nye arbeidslivsmyndighet. ELAs tenner felles etter forhandlingene i Brussel, mener LOs mann i Brussel Knut Arne Sanden:
- ELA skal skifte navn fra myndighet til byrå (Agency).
- Kan ikke ta initiativ til egne inspeksjoner.
- Megling skal være frivillig, og det er frivillig å følge ELAs råd.
Leder for internasjonal avdeling i LO, Robert Hansen, følger opp. Han mener ELA utelukkende er et gode. ELA kan hjelpe til med å få informasjon fra andre land og hjelpe til å få ut lønn når arbeidsgivere flykter til EU-land.
Vel og bra, men ikke særlig ambisiøst er hans konklusjon. Begge mener altså at EU oppretter et byrå med 140 ansatte og en halv milliard i omsetning som skal være uten myndighet og bare hjelpe til i kontakt mellom myndighetene i EU og EØS-land? Vi kan være uenige om EU, men så tafatte er de vel ikke.
Utfallet av behandlingen i EU kjenner vi ennå ikke fullt og helt. EU er nå inne i de avgjørende forhandlinger, såkalte trilogforhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd.
Noen hovedpunkter kan vi likevel trekke ut, som viser mye av rammeverket for ELA:
- Med ELA vil EU ha skaffet seg et organ som for første gang kan gå direkte på norske myndigheter og få ut alle opplysninger. Dette skal skje ved at Norge oppnevner en representant med denne myndighet underlagt ELA.
- ELA har som oppgave å overvåke at Norge følger EUs lover på arbeidslivets område, inklusive trygderettigheter. ELA skal også påse at norske tariffavtaler ikke er i strid med EUs regelverk.
- Norske myndigheter kan nekte å utføre inspeksjoner og de kan nekte ELA å delta, men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det et stort press.
- Norske myndigheter kan nekte megling og nekte å følge ELAs råd. Men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det igjen et stort press.
- ELA skal rapportere alle avslag og alle brudd på EUs regler til EU-kommisjonen, ikke bare på sitt område, på alle områder. Som Robert Hansen skriver: «Byrået har ingen myndighet til å håndheve regelverket. Denne kompetansen ligger hos EU-kommisjonen og EU-domstolen. For Norges del ligger den hos ESA og EFTA-domstolen.»
ELA skaffer opplysninger og legger presset. EU-kommisjonen og ESA utgjør makta.
EU-kommisjonens initiativ for en sosial union er bokstavelig ment. Kommisjonen har nettopp lagt fram sitt «veikart» der de vil avskaffe medlemslandenes vetorett på arbeidslivets område, nettopp på ELAs områder: arbeidsliv, arbeidsmarked og trygder. Her sier EU-kommisjonen seg fornøyd med at vetoretten er avskaffet på de aller fleste områder. At standard er flertall eller kvalifisert flertall. Nå skal dette gjennomføres på de områder som står igjen. De har tidligere fremmet sitt forslag på utenriks og forsvarspolitikk. Med det nye «veikartet» vil kommisjonen innføre kvalifisert flertall på arbeidslivets område. Senere kommer skattlegging. Alt dette skal opp på toppmøtet i mai 2019. Målet er en full union i 2025.
LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves fullstendig. ELA i dag er noe helt annet enn et ELA som gradvis får utvidet myndighet når EUs unionsplaner gradvis gjennomføres. Om ELA feller noen tenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner. Norsk veto i EØS må brukes før de vokser seg for sterke.