Streik mot bemanningsbransjen 15. november 2017. EØS, vikarbyrådirektivet og arbeidslivet var viktige tema.

Et tannløst ELA?

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

ELA (European Labour Authority) er EUs nye arbeidslivsmyndighet. ELAs tenner felles etter forhandlingene i Brussel, mener LOs mann i Brussel Knut Arne Sanden:

  • ELA skal skifte navn fra myndighet til byrå (Agency).
  • Kan ikke ta initiativ til egne inspeksjoner.
  • Megling skal være frivillig, og det er frivillig å følge ELAs råd.


Leder for internasjonal avdeling i LO, Robert Hansen, følger opp. Han mener ELA utelukkende er et gode.  ELA kan hjelpe til med å få informasjon fra andre land og hjelpe til å få ut lønn når arbeidsgivere flykter til EU-land.

Vel og bra, men ikke særlig ambisiøst er hans konklusjon. Begge mener altså at EU oppretter et byrå med 140 ansatte og en halv milliard i omsetning som skal være uten myndighet og bare hjelpe til i kontakt mellom myndighetene i EU og EØS-land? Vi kan være uenige om EU, men så tafatte er de vel ikke.

Utfallet av behandlingen i EU kjenner vi ennå ikke fullt og helt. EU er nå inne i de avgjørende forhandlinger, såkalte trilogforhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs ministerråd.

Noen hovedpunkter kan vi likevel trekke ut, som viser mye av rammeverket for ELA:

  • Med ELA vil EU ha skaffet seg et organ som for første gang kan gå direkte på norske myndigheter og få ut alle opplysninger. Dette skal skje ved at Norge oppnevner en representant med denne myndighet underlagt ELA.
  • ELA har som oppgave å overvåke at Norge følger EUs lover på arbeidslivets område, inklusive trygderettigheter. ELA skal også påse at norske tariffavtaler ikke er i strid med EUs regelverk.
  • Norske myndigheter kan nekte å utføre inspeksjoner og de kan nekte ELA å delta, men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det et stort press.
  • Norske myndigheter kan nekte megling og nekte å følge ELAs råd. Men da må de gi et begrunnet avslag. Her ligger det igjen et stort press.
  • ELA skal rapportere alle avslag og alle brudd på EUs regler til EU-kommisjonen, ikke bare på sitt område, på alle områder.  Som Robert Hansen skriver: «Byrået har ingen myndighet til å håndheve regelverket. Denne kompetansen ligger hos EU-kommisjonen og EU-domstolen. For Norges del ligger den hos ESA og EFTA-domstolen.»


ELA skaffer opplysninger og legger presset. EU-kommisjonen og ESA utgjør makta.

EU-kommisjonens initiativ for en sosial union er bokstavelig ment. Kommisjonen har nettopp lagt fram sitt «veikart» der de vil avskaffe medlemslandenes vetorett på arbeidslivets område, nettopp på ELAs områder: arbeidsliv, arbeidsmarked og trygder. Her sier EU-kommisjonen seg fornøyd med at vetoretten er avskaffet på de aller fleste områder. At standard er flertall eller kvalifisert flertall. Nå skal dette gjennomføres på de områder som står igjen. De har tidligere fremmet sitt forslag på utenriks og forsvarspolitikk. Med det nye «veikartet» vil kommisjonen innføre kvalifisert flertall på arbeidslivets område. Senere kommer skattlegging.  Alt dette skal opp på toppmøtet i mai 2019. Målet er en full union i 2025.

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves fullstendig. ELA i dag er noe helt annet enn et ELA som gradvis får utvidet myndighet når EUs unionsplaner gradvis gjennomføres. Om ELA feller noen tenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner. Norsk veto i EØS må brukes før de vokser seg for sterke.

Stort bilde i toppen: Streik mot bemanningsbransjen 15. november 2017. EØS, vikarbyrådirektivet og arbeidslivet var viktige tema. (Jan Steinholt)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.