Fra EUs faktaark fra Ursula von der Leyens årstale om Den europeiske unionens tilstand.

Et ydmyket Frankrike gir EU-hæren ny ammunisjon

EU må finne og styrke sin sjel, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin årlige tale om unionens tilstand – State of the European Union. Det betyr å lade kanonene.

Vi har begynt å bygge et europeisk økoforsvar, sa von der Leyen, men det vi virkelig trenger er Den europeiske forsvarsunionen. Hun understreket at det ikke er militær kapasitet som er mangelvare, men politiske vilje. De europeiske brannkorpsene (kampgruppene), hver på 1500 mann, har vært uvirksomme på grunn av intern uenighet.

Denne handlingslammelsen har den tidligere tyske forsvarsministeren til hensikt å få slutt på, med ydmykelsen i Afghanistan og irritasjonen over USA som bakteppe og pressmiddel.
– Det hjelper ikke med verdens mest avanserte våpen hvis du ikke er beredt til å bruke dem, påpeker von der Leyen.

Ursula von der Leyen: «Det vi virkelig trenger er Den europeiske forsvarsunionen»

Lisboatraktaten inneholder allerede nødvendige verktøy og muligheter. EU-toppene er utålmodige etter å få alle medlemsstatene med seg på å ta dem i bruk.

Kompass for autonomi

Kommisjonens president har store forventninger til unionens strategiske kompass som skal gi retning for de geopolitiske og militære ambisjonene. «Kompasset» vil foreligge neste år, etter at Frankrike overtar formannskapet i EU. Målet er å finne ut av hvordan EU skal styrke sin strategiske autonomi – kodeord for mer uavhengighet fra USA – og bli en mektigere global aktør og «partner».

Frankrike har lenge ivret for å virkeliggjøre EU-målet om en militærunion innen 2025, og presser på med opprettelse av egne intervensjonsstyrker for «de villige» som supplement til forsvarspakten PESCO. Intervensjonsstyrken EI2 ble opprettet i 2018, med tilslutning fra utenforland som Storbritannia. Også Norge sluttet seg til i 2019.

Til neste år skal EU-sjefen og president Macron arrangere et toppmøte som skal handle om europeisk forsvar. «Det er på tide at Europa trapper opp til neste nivå», sa von der Leyen.

Fransk raseriutbrudd

Det har snart gått to år siden president Emmanuel erklærte NATO-pakten for å være «hjernedød». Forholdet til USA har bedret seg noe etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus. Idyllen ble imidlertid kortvarig.

Utenriksminister Jean-Yves Le Drian freser over å ha blitt «dolket i ryggen» av USA, Storbritannia og Australia. De tre tette alliansepartnerne har så å si dumpet Frankrike i Stillehavet etter å ha inngått sikkerhetspakten AUKUS seg imellom. En talsmann for EU bekrefter at heller ikke Brussel var informert om dette initiativet.

Pakten innebærer at Australia skroter en milliardkontrakt med Frankrike om leveranse av 12 dieseldrevne ubåter med en kontraktverdi på mer enn 30 milliarder euro. Canberra kjøper i stedet atomdrevne ubåter fra sine nye partnere.

Nesestyver for EU

Politisk er dette en nesestyver som gjør det klart at det er de tre engelskspråklige maktene som vil utfordre Kina i Stillehavet, og at Frankrike og EU må spille annenfiolin. Forsonende ord fra Biden om at Frankrike fortsatt er en viktig partner i regionen, er ikke nok til å dekke over ydmykelsen. Nyheten ble kjent like før EUs utenrikssjef Josep Borrell skulle legge fram unionens strategi for det indiske hav og Stillehavsregionen.

Den franske utenriksministeren legger ikke skjul på at han er sint og bitter. – Slik uforutsigbarhet minner om Trump, sier han. Forsvarsminister Florence Parly legger til at Frankrike merker seg hvordan USA behandler sine allierte. Frankrike har gått til det eksepsjonelle skritt å kalle hjem sine ambassadører fra Canberra og Washington.

Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at hendelsen vil tenne Frankrike ytterligere når det gjelder å få fart på den europeiske militærunionen. Det som gjenstår er at tospannet Macron og von der Leyen får det tyske kavaleriet ut av brakkene. Reveljen kan gå i 2022.

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Fra EUs faktaark fra Ursula von der Leyens årstale om Den europeiske unionens tilstand. (EU-kommisjonen)

reLATERT

Se alle arrangementer

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?

Uvisst om utvidelse av unionen

08. nov. 2023

Sverige og Finland brukte fem år på prosessen med å bli EU-medlem, og ingen har gjort det raskere. Tyrkia har vært kandidatland i snart 25 år. Hva er utsiktene for et snarlig EU-medlemskap for Ukraina?

Vett 2 2023 Dyrtid for demokratiet

07. nov. 2023

Kan EU utvide unionen både i dybden og bredden?

Europeisering uten union

30. okt. 2023

Utvidelse av EU med nye medlemsland åpner en følsom debatt om EUs institusjoner, finansiering og politikk.

Urovekkende fra Forsvarskommisjonen

10. juli 2023

Forsvarskommisjonens flertall vil dra Norge tettest mulig inn i EUs militære unionsprosjekt. Den tvilsomme påstanden er at dette vil styrke den nasjonale forsvarsevnen.

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Næringsministeren vil stille Norge bak EU i den nye handelskrigen

22. juni 2023

USA og Kina har gitt gigantiske subsidiepakker til sine egne mer eller mindre grønne industriprosjekter. EU vil gjøre det samme. Hvor klokt er det av næringsministeren å stille Norge «hundre prosent» bak EU og det indre markedet?

Ny runde med nedskjæringspolitikk i EU

31. mai 2023

EU vil stramme inn budsjettreglene. Det vil bety dramatiske kutt i velferden, også i velstående Tyskland.

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Fritt vilt

27. mars 2023

De omstridte gruveprosjektene ved Repparfjorden i Finnmark og Førdefjorden er trolig bare begynnelsen når EU ser nordover etter nye råvarer.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

Løven i Ljubljana

13. mars 2023

Flere kraftavgjørelser de siste årene viser at EUs energibyrå Acer er langt fra noen papirtiger.