EU må finne og styrke sin sjel, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin årlige tale om unionens tilstand – State of the European Union. Det betyr å lade kanonene.
Vi har begynt å bygge et europeisk økoforsvar, sa von der Leyen, men det vi virkelig trenger er Den europeiske forsvarsunionen. Hun understreket at det ikke er militær kapasitet som er mangelvare, men politiske vilje. De europeiske brannkorpsene (kampgruppene), hver på 1500 mann, har vært uvirksomme på grunn av intern uenighet.
Denne handlingslammelsen har den tidligere tyske forsvarsministeren til hensikt å få slutt på, med ydmykelsen i Afghanistan og irritasjonen over USA som bakteppe og pressmiddel.
– Det hjelper ikke med verdens mest avanserte våpen hvis du ikke er beredt til å bruke dem, påpeker von der Leyen.
Ursula von der Leyen: «Det vi virkelig trenger er Den europeiske forsvarsunionen»
Lisboatraktaten inneholder allerede nødvendige verktøy og muligheter. EU-toppene er utålmodige etter å få alle medlemsstatene med seg på å ta dem i bruk.
Kompass for autonomi
Kommisjonens president har store forventninger til unionens strategiske kompass som skal gi retning for de geopolitiske og militære ambisjonene. «Kompasset» vil foreligge neste år, etter at Frankrike overtar formannskapet i EU. Målet er å finne ut av hvordan EU skal styrke sin strategiske autonomi – kodeord for mer uavhengighet fra USA – og bli en mektigere global aktør og «partner».
Frankrike har lenge ivret for å virkeliggjøre EU-målet om en militærunion innen 2025, og presser på med opprettelse av egne intervensjonsstyrker for «de villige» som supplement til forsvarspakten PESCO. Intervensjonsstyrken EI2 ble opprettet i 2018, med tilslutning fra utenforland som Storbritannia. Også Norge sluttet seg til i 2019.
Til neste år skal EU-sjefen og president Macron arrangere et toppmøte som skal handle om europeisk forsvar. «Det er på tide at Europa trapper opp til neste nivå», sa von der Leyen.
Fransk raseriutbrudd
Det har snart gått to år siden president Emmanuel erklærte NATO-pakten for å være «hjernedød». Forholdet til USA har bedret seg noe etter at Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus. Idyllen ble imidlertid kortvarig.
Utenriksminister Jean-Yves Le Drian freser over å ha blitt «dolket i ryggen» av USA, Storbritannia og Australia. De tre tette alliansepartnerne har så å si dumpet Frankrike i Stillehavet etter å ha inngått sikkerhetspakten AUKUS seg imellom. En talsmann for EU bekrefter at heller ikke Brussel var informert om dette initiativet.
Pakten innebærer at Australia skroter en milliardkontrakt med Frankrike om leveranse av 12 dieseldrevne ubåter med en kontraktverdi på mer enn 30 milliarder euro. Canberra kjøper i stedet atomdrevne ubåter fra sine nye partnere.
Nesestyver for EU
Politisk er dette en nesestyver som gjør det klart at det er de tre engelskspråklige maktene som vil utfordre Kina i Stillehavet, og at Frankrike og EU må spille annenfiolin. Forsonende ord fra Biden om at Frankrike fortsatt er en viktig partner i regionen, er ikke nok til å dekke over ydmykelsen. Nyheten ble kjent like før EUs utenrikssjef Josep Borrell skulle legge fram unionens strategi for det indiske hav og Stillehavsregionen.
Den franske utenriksministeren legger ikke skjul på at han er sint og bitter. – Slik uforutsigbarhet minner om Trump, sier han. Forsvarsminister Florence Parly legger til at Frankrike merker seg hvordan USA behandler sine allierte. Frankrike har gått til det eksepsjonelle skritt å kalle hjem sine ambassadører fra Canberra og Washington.
Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at hendelsen vil tenne Frankrike ytterligere når det gjelder å få fart på den europeiske militærunionen. Det som gjenstår er at tospannet Macron og von der Leyen får det tyske kavaleriet ut av brakkene. Reveljen kan gå i 2022.
- Se EU-kommisjonens faktaark om forsvarsplanene
- Les også: Katastrofen i Afghanistan skal sette fart på EU-hæren
Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert:
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Stort bilde i toppen: Fra EUs faktaark fra Ursula von der Leyens årstale om Den europeiske unionens tilstand. (EU-kommisjonen)
