Koronaviruset forårsaker krise i helsevesenet og i hele verdensøkonomien.

EU truer testing mot pandemi

Innføringen i EØS-avtalen av EUs forordning om medisinsk utstyr og testing i laboratorium svekker helseberedskapen. Norske sykehus må kjøpe standardiserte tester fra kommersielle selskaper i stedet for å kunne lage testene selv.

Mens Norge og Europa er midt inne i en dramatisk kamp mot koronapandemien (SARS-CoV-2), godkjente et flertall på Stortinget for få uker siden en ny EU-forordning som forplikter Norge til å kjøpe standardiserte medisinske tester fra kommersielle aktører i stedet for at norsk helsevesen kan lage testene selv. Bare Senterpartiet, SV og Rødt stemte mot da Stortinget 17. april behandlet innføringen av EUs forordning nr. 745/2017 om medisinsk utstyr og testing i laboratorium (vitro-diagnostikk) i EØS-avtalen og dermed norsk rett.

– Vil miste kunnskap og kapasitet

Medisinske fagmiljø frykter at EU-reglene betyr at norske sykehus må bygge ned sin egen testkapasitet og dermed svekke helseberedskapen.

 – Gjennomføres forordningen slik den står nå, vil helsevesenet miste kunnskapen og kapasiteten til å lage tester i stor skala selv. Vi blir avhengig av å kjøpe standardiserte tester produsert av store selskaper i utlandet, sier Fredrik Müller, overlege og professor ved avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus, til Klassekampen 24. april.

– Vi mener store kommersielle aktører har fått påvirke forslaget for mye, uttaler Müller.

– Kritisk forsinkelse i testingen

Müller utdyper bekymringene sammen med seks andre overleger fra alle universitetssykehusene i Norge, i en kronikk i Aftenposten 20. april under overskriften «Ny EU-forordning truer pandemitester». Overlegene peker på at Norge nå under koronapandemien raskt etablerte seg blant de landene som testet flest pasienter per innbygger, og at det skyldtes ene og alene kapasitet til å gjøre egne tester ved sykehusene.

EU-regelverket legger opp til at laboratorier må sertifisere alle tester (CE-merke), men dette er kostnadskrevende og sikrer ikke bedre kvalitet, mener overlegene, som skriver: «Kvalitetsmessig står ikke in-house PCR-tester tilbake for kommersielle tester, og vi bruker de samme metodene for å evaluere begge deler.» I kronikken heter det videre: «Alternativt stilles det krav om at man ikke skal kunne benytte in-house-tester så lenge det finnes en tilsvarende kommersiell test.»

«Dette vil øke samfunnets kostnader, uten gevinst i form av økt kvalitet.»

Overlegene viser til at kostnadene for kommersielle tester er tre til ti ganger høyere enn for sykehusenes egne tester, og advarselen er klar: «Dette vil øke samfunnets kostnader, uten gevinst i form av økt kvalitet. Videre vil det føre til at ekspertisen vi har bygget opp for å etablere in-house PCR-tester, gradvis går tapt. (…) Mister vi vår kapasitet for in-house PCR, representerer dette et bortfall av beredskap som gjør at vi ved neste pandemi vil få en kritisk forsinkelse i testingen.»

EU-forordningen har enkelte vage unntaksregler, og overlegene krever at Norge tolker regelverket slik at «helseforetakene fremdeles får lov til å styre denne utviklingen selv, basert på medisinske, helseøkonomiske og beredskapsmessige vurderinger». De legger til: «Dersom dette ikke er juridisk mulig, bør Norge søke om unntak fra denne delen av forordningen.»

Problemet er at det ikke er noen angrerett i EØS-avtalen, og det er overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen som bestemmer fortolkningen – i praksis basert på EUs forståelse av regelverket. EU har utsatt ikrafttredelsen for forordningen til 2022 på grunn av koronakrisen.

– Forordningen burde ikke vært vedtatt

Da regjeringen 28. februar sendte saken til Stortinget, skrev Helse- og omsorgsdepartementet at «formålet med det nye regelverket er å styrke pasientsikkerheten og sørge for et enhetlig regelverk i hele EØS-området». Det er vanskelig å se den faglige begrunnelsen for at EU-forordningen vil styrke pasientsikkerheten. Et generelt problem med EØS-regler er at konsekvensene ofte er for dårlig utredet eller at faglige innvendinger blir oversett.

– Dette viser nok en gang at vi via EØS-avtalen får regelverk presset gjennom som ikke er tilpasset norske forhold og som vi ikke hadde valgt selv.

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland er svært kritisk til at EU-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen:

– Dette viser nok en gang at vi via EØS-avtalen får regelverk presset gjennom som ikke er tilpasset norske forhold og som vi ikke hadde valgt selv. Det er uholdbart at norske sykehus fratas mulighetene for å lage egne tester ved en eventuell ny pandemi. Noe er absurd galt med EU-forordningen når EU selv utsetter innføringen med to år på grunn av koronapandemien, sier Kleveland.

På lederplass 24. april skriver Nationen: «Forordningen burde ikke vært vedtatt. (…) Stortingsflertallets iver etter å vedta alt som kommer fra EU gjennom EØS ser ut til å gå ut over dømmekraften.»

Stort bilde i toppen: Koronaviruset forårsaker krise i helsevesenet og i hele verdensøkonomien. (CC 0 Gerd Altmann, Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.