Gå til hovedinnhold

Europalinje på Jessheim fra høsten

16. april 2018
Norsk EU-debatt
Forskning og utdanning
Om Nei til EU
Nei til EU og Ungdom mot EU var invitert til møte på nye Jessheim videregående skole, som starter Europalinje fra høsten.

Splitter nye Jessheim videregående skole starter til høsten opp med Europalinje, en treårig studiespesialiserende linje. Ungdom mot EU, med lektorstudentene Sigrid L Sagabråten og Dorthea Enger, og Nei til EU, ved Kathrine Kleveland, var invitert til den flotte videregående skolen og traff prosjektlederne og andre aktuelle lærere for Europalinjen på Jessheim 11. april.

Europalinjen er for elever som er spesielt interessert i samfunnsfagene og fremmedspråk. Hovedtemaet for undervisningen på denne linjen er Europas politikk, historie, kultur, identitet og språk.

Prosjektledelsen, med Hans Kristian Toft i spissen, er allerede i gang med en del pilotarbeid, og synes generelt det er for lite interesse i norsk offentlighet til hvordan vi skal stille oss til Europa i dag. De ønsker også å motivere til å studere utenfor Norge.

I opplegget vil det være deltagelse i europeisk parlament, FN-rollespill i regi av FN-sambandet, tilbud om utveksling, studietur til Strasbourg eller Brussel, egne fagdager mm.

– Nei til EU og Ungdom mot EU presenterte kort våre organisasjoner, og kom med innspill til linjen. Balansert informasjon er viktig når en skal tilegne seg kunnskap om Europa, startet Kathrine Kleveland med og takket for invitasjonen til å fremme Nei til EUs meninger som EU-motstandere.

– Det er selvsagt ikke mulig å forstå EU som politisk system uten grunnleggende kunnskap om de viktigste institusjonene, i EU og om hvorledes beslutningsprosessene i EU er organisert.

– Den demokratiske utfordring i EU, med synkende deltakelse ved hvert valg til EU-parlamentet, der det i 2014 bare var 42,5 prosent som deltok, med så lavt som 13 prosent i Slovenia er en stor utfordring i dagens EU.

Europa er mer enn EU

– Brexit er et opplagt og dagsaktuelt tema, der en realistisk framstilling av brexit, forhandlinger med EU, Norges forhold til Storbritannia og EU er viktig, sier Kleveland.

– Europalinjen må også få fram hvordan det de ti siste årene har vært økt motstand mot og skepsis til ytterligere integrasjon i Europa.

Kleveland påpekte også at Europa er mer enn EU. Elevene må lære mer om andre land i Europa, som Balkan og postsovjetiske land som grenser til EU. De ansvarlige for Europalinjen bekreftet at dette var ivaretatt.

Nei til EU tilbyr allerede videregående skoler materiell, som EU-guiden og EØS-guiden via SubjectAid.no - gratis skolemateriell

Foruten EU-guide, og en plakat om migrasjon fikk Jessheim videregående skole fire eksemplarer av Dag Seierstads bok Folket sa NEI. Og vi skal sørge for at skolen får et klassesett.

Positivt møte

Hans Kristian Toft takket for et positivt møte, og sa at det var fint å bli litt kjent med hverandre og at satset på at det åpnet for mer samarbeid fremover.

– Utrolig bra initiativ! Ei europalinje er en super mulighet for å øke bevisstheten rundt land både i og utenfor EU, og hvordan disse samarbeider, kommenterte lektorstudent Sigrid Lien Sagabråten etter besøket.

Nei til EU er positivt til ei slik linje, og satser på å bidra med formidling av navn på aktuelle foredragsholdere fra vårt kontaktnett, deltar gjerne i debatter, og vil stille opp med enkelte opplegg for elevene, sammen med Ungdom mot EU.

Stort bilde: Fra venstre Hans Kristian Toft, Sven Fredrik Eriksen, Kathrine Kleveland, Sigrid Lien Sagabråten og Dorthea Enger. Foto: Dag Axel Kristoffersen

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.