Hans Petter Graver på den faglige konferansen «EU strammer grepet» i Oslo 8. oktober 2018.

EUs byråer og EØS-avtalen 

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

EU utvikler seg i retning av en reguleringsstat. De første ti-årene hadde EU ingen myndighet til harmonisering av nasjonal forvaltningsrett, og det fantes ingen felleseuropeisk forvaltningspolitikk. Dette er i ferd med å endre seg gjennom fremveksten av en rekke forvaltningsorganer på EU-nivå, de såkalte EU-byråene.  

Dette utfordrer EØS-avtalen, som i diskusjonen om tilslutning til EUs energibyrå ACER. Det er igjen aktuelt ved myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå ERA, og vil komme opp i diskusjonen om EUs arbeidsmarkedsbyrå i nær fremtid. Da EØS ble forhandlet, hadde ikke EU noen harmonisert forvaltningsvirksomhet. Derfor mangler EØS-avtalen ordninger som tar høyde for dette i Norges tilpasning til EUs regler. 

Fremveksten av EU-byråer har ført til et omfattende apparat med 34 byråer med til sammen 5000 ansatte og et samlet budsjett på mer enn en milliard euro i året.

Slike byråer er opprettet med oppgaver på en rekke forskjellige områder så som matsikkerhet, flysikkerhet, kontroll med legemidler, miljø, telekommunikasjon, folkehelse, grensekontroll, varemerker og finanstilsyn. Tildeling av myndighet til byråene til å treffe bindende beslutninger er omstridt i EU, og foreløpig gjelder det bare en liten andel av dem, selv om tendensen i denne retning er økende. 

Den europeiske forvaltningen har vært basert på at det er medlemsstatene gjennom de nasjonale forvaltningsorganene som står for den vesentlige delen av håndhevelsen av reglene. Utviklingen av EU-byråene bryter med dette, siden de har myndighet til å gi veiledende retningslinjer for denne forvaltningen, og i noen tilfeller også bindende pålegg til nasjonale tilsynsorganer. Koblet med krav om at de nasjonale tilsynsorganene skal være uavhengige i sin nasjonale sammenheng, og ikke underlagt noen hierarkisk styring nasjonalt, innebærer dette en endring av forvaltningshierarkiet på disse områdene hvor den nasjonale styringen er erstattet med en styring fra det europeiske nivået. 

Den europeiske forvaltningen er underlagt både rettslig og politisk kontroll fra EUs organer. Denne skal sikre varetakelsen av hensynet til rettssikkerhet, finansiell kontroll og budsjettdisiplin og politisk styring. Samtidig har nasjonale myndigheter ikke kompetanse overfor organer på det europeiske nivået. Selv om det på en måte styrker rettssikkerheten, innebærer det at fremveksten av en EU-forvaltning også innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen. 

EU-byråene er EU-organer, og det har ikke vært aktuelt å duplisere disse innenfor rammen av EØS-samarbeidet. Siden Norge ikke er medlem av EU, kan ikke Grunnlovens § 115 brukes til å avgi nevneverdig myndighet direkte til EU eller EU-organer. For de byråene som er gitt formell vedtaksmyndighet har man valgt en to-pilar løsning med en underkastelse under EU hva angår den ikke-bindende samordningen og en egen EFTA-pilar for å treffe rettslig bindende vedtak. Skal det overføres myndighet, må det formelt skje til EØS- eller EFTA-organer, som Norge er medlem av.  

Tilpasningene er nødvendige av formelle grunner, men de representerer likevel en omgåelse av det reelle spørsmålet om hvor langt EØS-samarbeidet gir hjemmel for utvikling og deltakelse i et overnasjonalt samarbeid om forvaltningsvirksomhet og forvaltningspolitikk. Det kan være liten tvil om at dersom en slik EU-rettslig myndighet til å samordne og styre den norske forvaltningen hadde vært del av EØS-pakken, ville et vedtak i medhold av § 115 vært nødvendig for en norsk tilslutning til dette.  

Noen vil innvende at Grunnlovens § 115 (§93) faktisk ble brukt da Stortinget ga samtykke til EØS-avtalen. Europautredningen mener at samtykkevedtaket etter § 93 fra oktober 1992 løper like lenge som avtalen gjør, selv om den utvikler seg underveis. Utredningens begrunnelse er at avtalens dynamiske karakter var godt kjent da avtalen ble godtatt. Men denne forvaltningspolitiske situasjonen var det ingen som den gangen tenkte på, og det kan vanskelig sies at den kan ha ligget innenfor rammen av Stortingets samtykke. Det er noe paradoksalt i at en ordning som ville ha krevet vedtak etter § 115 er innført stort sett gjennom en rekke små vedtak som ikke har vært behandlet etter denne bestemmelsen. 

Teksten er opprinnelig trykt som kronikk i Klassekampen 27. november 2018.

Les mer

Hans Petter Graver har skrevet pamfletten «Grunnlovens § 115 og ACER-saken».

Stort bilde i toppen: Hans Petter Graver på den faglige konferansen «EU strammer grepet» i Oslo 8. oktober 2018. (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Debatten om strømpris

30. sep. 2021

Debatten om de høye strømprisene har til nå handlet om å lette økonomien for norske husholdninger med lite å rutte med. Men burde en ikke først og fremst gjøre noe med selve strømprisen?

ACER-koden til strømmen

27. sep. 2021

Går det an å styre krafteksport og strømpris uten å koble seg fra EUs energiunion?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Sant og usant om ACER og energiunionen

07. sep. 2021

Det er lett å gå seg vill i begreper, forkortelser og påstander om EUs energiunion. Hva er sant og hva er usant?

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.

Strømprisen øker med flere kabellengder

13. juli 2021

Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.

ESA mener RME må få mer makt i Norge

07. juli 2021

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

Faktisk.no og utenlandskablene

06. juli 2021

Faktasjekkerne overser at ACERs forlengede arm i Norge, Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), skal overvåke at Norge følger EUs nettplan. Og den fordrer flere nye utenlandsforbindelser.

Energipolitisk kodespråk

05. juli 2021

Nettkoder bestemmer hvordan strømmen skal flyte, kraftbørser styres og strømpris bestemmes. EU-språket må avkodes.

Når EU styrer strømprisen

30. juni 2021

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.

Forordningene som følger Energipakke 3

02. juni 2021

Nå skal arvesølvet – strømmen – styres av markedet og markedet alene.

Medlemsavis mai 2021

30. april 2021

Kjære medlem i Nordland Nei til EU !