Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.
Gapet mellom fattige og rike har økt både i Norge og EU. I Norge har ti prosent av de rikeste blitt mye rikere siden 2010, mens den laveste 50 prosenten har knapt hatt noen økning i formuen i det hele tatt. Ifølge Eurostat var det i EU i gjennomsnitt 21,6% personer som sto i fare for fattigdom og sosial ekskludering i 2020. Å leve med lav inntekt går utover helse og levealderen. I Norge lever kvinner med høy sosioøkonomisk status mellom 3,5-5,5 år lenger, mens menn med høy sosioøkonomisk status lever 5-7,3 år lenger.
Med dagens fremskritt er EU fortsatt minst 60 år unna å oppnå likestilling mellom kjønnene. I EU i dag tjener kvinner 12,7% mindre enn menn i gjennomsnittet. Dersom man regner inn det ulønnede arbeidet kvinner i EU gjør, blir gapet enda større, nesten 37%. Gjennomsnittlig i EU er det syv ganger flere enslige kvinner med barn, enn menn som er alene med barn. I 2018 tilsvarte dette 7,8 % av alle europeiske kvinner. Ifølge hjelpeorganisasjonen Caritas, har kvinner over hele Europa flere sosioøkonomiske utfordringer og høyere fattigdomsnivå enn menn. En tredjedel av Europas kvinner arbeider deltid, mens 8% av europeiske menn arbeider deltid. Dersom man også tar med det ubetalte omsorgsarbeidet mange kvinner gjør, har vi et lønnsgap på over 28% i EU.
Tilgang til høyere utdanning fører til økt individuell sosial mobilitet og kan derfor også hente inn for noe av denne forskjellen. En grunn til dette er at utdanning åpner opp flere muligheter på arbeidsmarkedet. I EU har kvinner gjennomsnittlig lavere utdanning enn menn. Kvinner og menn har også ulik oppfatning av egen helse. Kvinner og menn har ganske like god helse i alderen 16-44 år, mens i det er 4% differanse i alderen 45-64 og 6% differanse i alderen 65 og eldre.
EUs poltikk vil føre til en utvikling der færre penger går til offentlig helse. Ved å be om større forsvarsbudsjetter samtidig som de også ønsker et lavere underskudd på offentlige budsjetter i EU-landene bidrar EU til å kutte i offentlige tjenester. I perioden 2011–2020 anbefalte EU-kommisjonen 107 spesifikke anbefalinger om helse, som rådet godkjente nesten uten endringer, og 76 av anbefalingene foreskriver reformer for «kostnadseffektivitet» eller direkte kutt.
Nyere forskning viser også at folk ikke motiveres til å arbeide ved lavere trygdesatser. Dermed er det altså en myte at kutt i offentlig støtte fører til flere folk i arbeid. EUs hovedregel er at medlemslandenes statsbudsjetter ikke skal ha et underskudd større enn 3%. Dette så de heldigvis bort ifra under koronapandemien slik at medlemslandene kunne bruke mer penger på helse og offentlige støtteordninger.
EØS-avtalen inneholder lover som trekker oss i retningen av liberalisering. Et EU-direktiv som bidrar til denne utviklingen er vikarbyrådirektivet. Slike byråer fører til en løsere tilknytning til arbeidslivet. I sektorer som helse og utdanning benyttes vikarbyråer mye. Helseministeren ønsker Norge inn i EUs helseunion, selv om vi har stemt nei til EU. Gjennom helseunionen flyttes viktige spørsmål opp til EU-nivået. EU vil da kunne legge føringer for hvordan vi skal arbeide med helsepolitikk i Norge.
Nei til EU mener kampen for kvinners rettigheter går hånd i hånd med EU-motstand. Økonomisk utjevning er også likestilling. For å oppnå likestilling, trenger vi alle verktøy i verktøykassa. Derfor vil Nei til EU hindre norsk medlemskap i helseunionen.
Stort bilde i toppen: Nestleder Heidi Larsen på Nei til EUs rådsmøte i Drammen 19. november 2023. (Foto: Eivind Formoe)
