Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 01.06.24.

Kjemisk cocktail uten ende

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Mens tankene helst surrer rundt sommersol og avkjølende bad, kommer advarselen om «den største forurensningen i EUs historie» (EU Observer 27. mai). En undersøkelse fra PAN Europe, en organisasjon som arbeider for regulering av sprøytemidler, påviser at elver og innsjøer omkring i Europa har altfor høye verdier av miljøgiften TFA (trifluoreddiksyre).

TFA brukes blant annet i sprøytemidler og medisinproduksjon, og er en av de såkalte evighetskjemikaliene (PFAS), som har fått navnet fordi de ikke brytes ned i naturen. Dermed hopes stoffene opp i næringskjeden. De er påvist i blodprøver fra både mennesker og dyr. Skadevirkninger er svekket immunsystem og hormonforstyrrelser, og stoffene mistenkes for å være kreftfremkallende.

 

Norge reiste sammen med Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland i mars 2023 krav om at EU må innføre et bredt forbud mot PFAS-stoffene. Dette har ikke blitt fulgt opp verken av EU-kommisjonen eller EUs kjemikaliebyrå.

Et av de mest sentrale elementene i EUs «Green Deal» var kjemikaliestrategien fra 2020, som skulle bidra til ambisjonen om nullutslipp. Strategien la opp til en reform av kjemikalieregelverket REACH, som har vist seg alvorlig mangelfullt siden det ble iverksatt i 2007.

REACH er også innført i EØS-avtalen. Dermed ble norske krav og kontroll erstattet av et felles registreringssystem for alle EU/EØS-landene. Myndighet er flyttet til EUs kjemikaliebyrå i Helsinki. Hovedregelen er at Norge og andre landene ikke kan innføre egne krav, og det er en streng bevisbyrde hvis man prøver på det.

 

Reformen av REACH skulle innføre forbud mot grupper av kjemikalier, i stedet for at alle stoffer vurderes hver for seg. Målet var raskere innføring av restriksjoner. Ifølge miljøorganisasjonen European Environmental Bureau tar det over ti år i dagens system å identifisere giftige kjemikalier, og ti år til for å regulere bruken av et stoff.

Kommisjonen skulle komme med forslaget i 2022. Så ble det utsatt til 2023, og nå ser vi at forslaget ikke kommer i det hele tatt i denne kommisjonsperioden, som slutter i år. Miljøorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner kritiserer EU-kommisjonen for å ha gitt etter for kjemiindustriens lobbyister.

Hva er problemet med at kjemireformen uteblir? I rapporten Waiting for REACH (mars 2023) skriver European Environmental Bureau og CHEM Trust at EU viderefører en situasjon der «farlige stoffer ofte ikke blir identifisert eller håndtert effektivt, noe som utgjør en risiko for folkehelsen og miljøet». Organisasjonene peker på skadevirkninger for både naturmangfold og luft- og vannkvalitet.

Dessuten tas det i dagens REACH ikke nok hensyn til sumvirkningen fra de mange ulike stoffene vi utsettes for, en cocktail av kjemikalier der særlig barn er sårbare selv om dosene ikke er så store.

Et tredje poeng organisasjonene trekker fram er at innovasjon og omstilling av næringslivet bremser opp. Selskaper som har investert i utfasing av farlige stoffer blir ikke belønnet. Budskapet fra EU-kommisjonen er at det ikke lønner seg å gå foran.

 

Heller ikke når det gjelder eksport av kjemikalier til andre deler av verden har kommisjonen levert. Stoffer som ikke er tillatt brukt i EU blir likevel fortsatt produsert for eksport. Det dreier seg om et titalls tusen tonn hvert år. Forbudte sprøytemidler selges til blant annet Ukraina, Honduras, Marokko, Brasil og Argentina.

Kjemikaliestrategien lovte å stanse denne eksporten, som skader natur og folks helse i mange land, og i verste fall fører til sykdommer og dødsfall. Så ble det stille, og lovforslaget ser ut til å ha forduftet. Kjemiindustriens lobbyister har innkassert nok en seier.

Det får konsekvenser også for europeiske forbrukere at EU-kommisjonen løper fra løftene. Som en bumerang kommer de forbudte stoffene tilbake gjennom importerte landbruksvarer, som kan inneholde rester av sprøytemidlene som skulle være forbudt. Når stoffene er så skadelige at de ikke får brukes i EU, burde man vel forby produksjonen av dem også.

 

Den danske regjeringen har gått lei av å vente på EU, og har varslet et forbud mot evighetskjemikaliene PFAS i klær, sko og impregneringsmidler til forbrukere fra juli 2026. Forbudet vil omfatte en høy andel av PFAS-produktene som omsettes. Brukte klær og sko, samt produkter til profesjonelle og sikkerhetsutstyr, er unntatt.

Siden 2020 har Danmark hatt et nasjonalt forbud mot PFAS i matemballasje av papir og papp. EU har ikke reagert på dette, trolig fordi det ikke er regler for slik emballasje på EU-nivå. Matemballasje av plast er derimot regulert på EU-nivå.

Om EU vil sette ned foten mot det nye danske forbudet er ennå uvisst. Denne typen nasjonale produktkrav er det som hovedregel ikke rom for verken i EU eller EØS, men det kan ligge en åpning i dokumenterte miljøhensyn. Det er i alle fall prisverdig at danskene forsøker å gjennomføre et forbud som vil sikre miljø og helse, og stimulere til utvikling av tryggere kjemikalier.

Det mest effektive Norge kan gjøre for å støtte danskenes sak og presse på for en reform av REACH, er å innføre et tilsvarende nasjonalt forbud.

Artikkelen er trykt i Klassekampen 1. juni 2024.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 01.06.24.

reLATERT

Se alle arrangementer

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.