Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

Ifølge sentralstyremedlem i Europabevegelsen, Siri Helene Haugen, er mine og Nei til EUs bekymringer rundt en eventuell norsk tilslutning til EUs helseunion i stor grad basert på feilslutninger og misforståelser. Haugens innlegg i Altinget den 11. februar mangler imidlertid gode svar på problemene en tilslutning vil kunne reise for Norge. 

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til helseunionen med en sunn skepsis. Haugen underspiller hvor mye makt som vil kunne flyttes fra norske beslutningstagere til Brüssel ved en tilslutning. Hun løfter frem at European Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA) vil kunne tilby medlemslandene innkjøpsavtaler for vaksiner, og at det er frivillig for medlemslandene om de vil inngå avtalene. Men rent overordnet er det fortsatt uklart hva HERAs fullmakter i en eventuell krisesituasjon vil være. Om det foreligger en krisesituasjon, skal dessuten avgjøres på EU-nivå.

Hensynet til handlekraft i en slik situasjon er bakgrunnen for at HERA er opprettet som et direktorat i EU-kommisjonen, noe som gir den en annen status enn EU-byråer som er egne forvaltningsorganer. Dette byr på problemer for åpenheten i HERAs virksomhet, og dessuten har det blitt løftet bekymringer rundt legemiddelindustriens innflytelse på opprettelsen. Dette er bekymringsfullt når problemer med åpenhet og innsyn knyttet til EUs innkjøp av vaksiner under pandemien nå også har kommet til overflaten. 

Globale anliggender bør håndteres globalt

Nei til EU anerkjenner fordelene ved at Norge ble inkludert i EUs innkjøpsprogram for vaksiner under pandemien. Det gjør det imidlertid ikke uproblematisk å låse seg til en tilsvarende løsning i framtida gjennom en tilslutning til EUs helseunion. En pandemi er et globalt anliggende og må derfor håndteres gjennom organisasjoner som WHO for å sikre en globalt rettferdig fordeling av vaksiner. 

En pandemi er et globalt anliggende og må derfor håndteres gjennom organisasjoner som WHO | Einar Frogner, leder i Nei til EU

Videre er det viktig å understreke nok en gang at EU er bygget på fritt marked og privat konkurranse, og at hensyn til integrasjon og harmonisering derfor er problematisk for Norges del. ESAs sak mot Norge i EFTA-domstolen, der tilsynet i praksis hevder at Norge økonomisk må legge til rette for fritt behandlingsvalg på tvers av europeiske landegrenser, kan være et bekymringsfullt forvarsel på at EUs helsepolitikk kan få forrang for norske lover og regler når Norge eventuelt går inn i helseunionen – uansett hva våre folkevalgte skulle mene.

Nødvendig internasjonalt helsepolitisk samarbeid må derfor oppnås på andre måter enn gjennom EU. Det er dette Nei til EU tar til orde for. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs leder Einar Frogner på talerstolen på Nei til EUs landsmøte på Hamar. (Foto: Eivind Formoe)