Flyktningene blir glemt under koronakrisa 

Nå er Norge i lockdown, og oppdateringer om vaksiner, hvordan være effektiv på hjemmekontor og hva som kan bli nye tiltak oversvømmer nyhetsbildet. Men som så ofte i krisetider har vi nok med vårt eget, og mens vi sitter midt inni den andre  bølgen av pandemien er de svakeste og mest sårbare i samfunnet helt glemt.

Da Moria-leiren i Hellas brant ned ble flyktningene flyttet til en ny leir, og siden har vi hørt veldig lite. Den nye leiren er en enda mer midlertidig løsning enn den forrige. Det deles ut mat kun en gang om dagen, og det er helt umulig å få vasket hender regelmessig eller holdt avstand. Leiren går ofte i lockdown på grunn av koronasmitte. I tillegg er det kaldt i Hellas nå, men flyktningene har lite klær og dårlige telt.  

EU var kanskje uforberedt på koronakrisa, men håndteringen av flyktningene er helt etter planen. Selve grunnsteinen i EUs flyktningpolitikk er å holde asylsøkere ute av EU. Alle asylsøkere som ønsker opphold i EU må søke opphold i det første EU-landet de kommer til, og ofte er det Hellas eller Italia. Til tross for at disse landene har mange andre store utfordringer blir de stående med hovedansvaret for flyktningkrisa.  

Når EUs asylpolitikk (Dublin-avtalen) skal oppdateres, kunne de valgt å endre på dette. I stedet ser det ut til at den største endringen blir at EU-land kan la være å ta imot flyktninger og heller bistå med for eksempel utsendinger. Slik ligger EU an til å få en enda mer inhuman asylpolitikk.  

Om koronakrisa er vanskelig for oss, så er den langt verre for mennesker på flukt. I krisetider burde vi stå sammen og hjelpe hverandre, ikke stenge dørene eller bygge murer. Det er oss i nei-bevegelsen sin jobb å sørge for at disse menneskene ikke blir glemt, og at EU ikke slipper unna med brudd på menneskerettighetene.  

Stort bilde i toppen: Flyktninger i en provisorisk leir i Hellas i 2016. (Foto: Chad Briggs)