EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Samtidig som vi står i en usikker verdenssituasjon med klimakrise og krig, vedtok EU-parlamentet onsdag 10. april en ny asyl- og migrasjonspakt. Den vil gjøre det vanskeligere for migranter og flykninger å komme inn i EU. Dessuten vil den undergrave retten til asyl, føre til at flere barn og voksne blir sittende i forvaring og lede til flere mangelfulle asylprosesser. 

Arbeidet med pakten startet som en respons til flyktningkrisa i 2015. I 2020 la EU-kommisjonen frem sitt forslag til pakten. Pakten har deretter vært under forhandlinger. Ifølge Eva Geddie, leder av Amnesty International sitt kontor for europeiske institusjoner har pakten blitt verre og verre for hvert steg av forhandlingene – og Geddie mener den svekker beskyttelsen og tilgangen til asyl for mennesker på flukt, utvider internering ved grensene, og ytterligere overfører ansvar til land utenfor Europa. Ifølge Geddie kommer ikke pakten til å forbedre Europas respons i møte med mennesker som trenger beskyttelse. Pakten må fortsatt vedtas i EU-rådet. EU-landene har deretter to år på seg for å iverksette tiltakene. 

Med den nye asyl- og migrasjonspakten er det uttrykt bekymring for økt bruk av internering ved grensene. For mens grenseprosedyrer behandles, får ikke asylsøkere rett til å reise inn i EUs territorium. Dette kan føre til at mennesker som søker asyl kan bli sittende i fengselslignede forhold, mens grenseprosedyrene behandles. Det legges også opp til ulik behandling av mennesker som søker asyl. For eksempel, dersom man kommer fra et land hvor under 20% av asylsøkerne fra samme land har fått innvilget asyl, så kommer man i en annen kø enn resten av asylsøkerne. Denne køen skal gå enda raskere enn alminnelig asylbehandling. En av utfordringene for asylsøkerne fra disse landene vil være at mennesker med individuelle og særskilte behov for asyl kan bli oversett i den raske behandling. Mennesker kan bli sendt tilbake til land hvor de står i fare for forfølgelse eller mishandling. Personlig frihet og sikkerhet kan gå tapt i rask saksbehandling. 

EU-landene har blitt enige om “en solidaritetsmekanisme”, i praksis en fordelingsmekanisme. Bakgrunnen for dette er et ønske om en mer rettferdig fordeling av asylsøkere mellom medlemsstatene. Mekanismen vil innebære at asylsøkere skal relokaliseres fra landene som nå tar imot flest asylsøkere, altså landene ved EUs yttergrenser. Men grunnet mye motstand mot dette fra enkelte av medlemslandene, har det blitt lagt inn en mulighet for at EU-landene kan betale seg ut av ansvaret for å ta imot asylsøkere, ved heller å bidra økonomisk til mottaket. Altså har EU forhandlet frem “en solidaritetsmekanisme” som lar land kjøpe seg ut av felles ansvar. 

Ved utgangen av 2022 var 108,4 millioner mennesker tvunget på flukt. Det tilsvarer 1 av 74 mennesker i verden tvunget på flukt. Dette inkludere flyktninger, asylsøkere og mennesker som er internt fordrevne innad i sitt eget land. De fleste av verdens flykninger er internt fordrevne, kun en liten andel søker beskyttelse i Europa. Altså er det allerede en urettferdighet i hvor lite ansvar Europa tar globalt for mennesker som blir tvunget på flukt. Vi står overfor en usikker verdenssituasjon, med både menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl? 

Vi trenger en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, hvor mennesker på flykt blir behandla med respekt. EUs systemer i møte med mennesker som søker asyl er allerede veldig problematiske. Frontex, EUs myndighet for grensekontroll, er for eksempel blitt kritisert av humanitære organisasjoner for å hindre flyktninger fra å kreve vern eller asyl. For å sikre ivaretagelse av menneskerettigheter er det behov for en reform, men den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flykt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess. 

Innlegget ble først publisert på Agenda Magasin: EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt  (agendamagasin.no)

Stort bilde i toppen: (Robert Nyberg)

reLATERT

Se alle arrangementer

Byrået for demokrati

21. mai 2024

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krone eller euro?

07. des. 2023

Webinar med Christian Anton Smedshaug og Morten Harper 7.12.2023

EUs omstridte grensekontroll

15. nov. 2023

Middelhavet har blitt verdens antatt farligste migrasjonsrute, med den høyeste dødeligheten.

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?