Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

Vi viser til pressemelding 4. november om Melding til Stortinget om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa, som inviterer organisasjoner til å gi innspill.  

Nei til EU ser positivt på at det utarbeides en slik stortingsmelding, og er åpen for å bidra i det videre arbeidet. Vi vil her fremheve noen momenter som vi mener det er viktig at blir tatt hensyn til i prosessen. 

Demokrati i EU

Den nye meldingen skal drøfte spørsmål som «demokrati som forutsetning for europeisk fred og sikkerhet» og «indre og ytre trusler mot europeiske demokratier, og hvordan vi best møter dem». 

Valg til EU-parlamentet har lav deltagelse, som svekker den demokratiske legitimiteten til parlamentet. Videre har EU-parlamentet en mer begrenset rolle enn for eksempel det folkevalgte Stortinget har her i Norge. Det er som kjent kun EU-kommisjonen som kan fremme lovforslag. Meldingen bør drøfte hvordan slike forhold påvirker demokratiet i EU. Hva betyr underskuddet på demokrati innad i EU-systemet for tilliten til EUs institusjoner og beslutningsprosesser?  

Ytre høyre er på fremmarsj i Europa, og flere av partiene har autoritære trekk. Denne fremgangen så vi også i EU-parlamentsvalget tidligere i år. Meldingen bør ta for seg hvordan dette utfordrer demokratiet i enkeltland og i EU som helhet. 

Menneskerettigheter: asylretten under press

EU har over lang tid fått kritikk for sin politikk mot mennesker som tvinges på flukt. Frontex har blant annet blitt kritisert for å forhindre mennesker fra å komme i land i Europa for å søke asyl. 

I vår vedtok EU en ny migrasjon- og flyktningpakt, som flere sivilsamfunns- og menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for at svekker retten til asyl. I etterkant av Russlands invasjon av Ukraina har mange mennesker blitt tvunget på flukt også innad i Europa. Meldingen bør ta for seg rettighetene til mennesker som migrer og søker asyl i Europa. 

Charteret om grunnleggende rettigheter: Hvem skal tolke menneskerettighetene?

EU-domstolen har i stor grad gjennom egen praksis etablert sin egen forrang og er den suverene fortolkeren av EU-rett. EUs Charter om grunnleggende rettigheter har mange berøringspunkt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). 

Dette har ført til en mer eller mindre uttalt konflikt om rettskompetanse mellom EU-domstolen i Luxembourg og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). De to domstolene har forskjellige rettkildegrunnlag og kan vurdere like saker ulikt. 

At det i Charterets artikkel 52.3. heter at tilsvarende bestemmelser som i EMK skal forstås på samme måte løser ikke dette problemet. I mange saker ser vi at EU-domstolen avviker fra EMDs praksis av hensyn til EU-rettens autonomi og effektivitet, gjerne kalt «særskilte karaktertrekk», slik EU-domstolen begrunner det.  

Menneskerettighetsdomstolen dømmer ut fra EMK alene. I EU er domstolen forpliktet overfor traktatenes vektlegging av næringslivets rett til etablering, frihandel og konkurranse, som kan gi avgjørelsene også i denne typen saker en bestemt slagside.  

Meldingen bør drøfte hva det betyr for praktiseringen av menneskerettighetene at EU-domstolen ikke anerkjenner at EU-retten må følge EMD. 

Digitale trusler mot demokratiet

EU ønsker å lage reguleringer som er i forkant av den hurtige digitale utviklingen, men flere av rettsaktene møter kritikk for å være en trussel mot det demokratiet de sier seg å skulle forsvare.  

Det er et paradoks at flere av rettsaktene som skal skjerme nettbrukerne innebærer at Meta, Google, Apple med flere må drive kontinuerlig overvåking av lagret innhold og all kommunikasjon som foregår via sosiale medier, meldingstjenester og så videre. Sammen med skylagringstjenester og internettleverandører er de pålagt å være «portvoktere» som skal filtrere bort såkalt uønsket innhold. Hvor gode er sikringsmekanismene mot at portvokterne modererer, fjerner eller på annen måte blander seg i det redaksjonelle innholdet? 

CSAM-forordningen, som har fått tilnavnet Chat Control 2.0, er svært kontroversiell fordi den foreskriver en masseovervåking. Formålet er å beskytte barn mot overgrep, men kritikken handler blant annet om brudd på FNs barnekonvensjon og barns rett til å ytre seg. EUs egen personvernmyndighet har advart om at reguleringen er i strid med menneskerettighetene. 

Meldingen bør drøfte hvorfor gode intensjoner om digital regulering har en tendens til å bli utvannet – eller i verste fall få motsatt effekt – når ulike aktører påvirker forslag og prosessene i EU-systemet. Hvilke muligheter har Norge til å sortere vekk lovendringer som på kort eller lang sikt kan true demokrati og ytringsfrihet? 

Stort bilde i toppen: Asylretten er under press: Flyktningkonvensjonen av 1951 gir mennesker på flukt rett til å fremsette sine krav og ikke bli returnert til fare. Menneskerettighetsorganisasjoner er bekymret for økt risiko for ulovlig retur fra EU i strid med flyktningkonvensjonen.