Foran en faglig EØS-debatt

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Det var spenning forut for høstens landsmøte i Fellesforbundet. På forrige landsmøte i 2015 var det til slutt fire stemmer som berga et flertall for EØS. Siden den gang har Norsk transportarbeiderforbund slutta seg til Fellesforbundet. De har lenge jobba for norsk utmelding av EØS.

På landsmøtet denne gang var det ikke noen direkte votering for eller mot EØS. Et flertall på 300 av 528 delegater stemte for å kreve en offentlig utredning om «hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale, som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa».

218 stemte for «at Norge må ordne handelen med EU-landene gjennom en handelsavtale som sikrer gjensidig adgang til fri og rettferdig handel med varer og tjenester, men som ikke påfører Norge en lavlønnskonkurranse som undergraver lønns- og arbeidsvilkår.»

Med vedtaket sitt åpner Fellesforbundet for en ny fase i den norske EØS-debatten. Startskuddet gikk på landsmøtet i oktober med en allsidig og ofte gnistrende debatt om EØS-erfaringer som delegatene trakk fram fra egen arbeidsplass og egen bransje.

Med vedtaket sitt åpner Fellesforbundet for en ny fase i den norske EØS-debatten | Dag Seierstad, Standpunkt 1–2020

I landsmøtevedtaket som 300 delegater slutta opp om, erkjennes det at arbeidshverdagen i EØS kan være problematisk: «Det har […] oppstått alvorlige konflikter rundt forholdet mellom nasjonale arbeidsreguleringer og EU/EØS-rett. Disse konfliktene knytter seg særlig til EUs krav om at det ikke skal være restriksjoner på den frie bevegelsen av varer, kapital, personer og tjenester, og bedrifters etableringsrett.»

Og videre: «Mange av våre tillitsvalgte rapporterer om et arbeidsliv preget av kriminalitet hvor useriøse aktører vinner fram, om at økt bruk av innleie og underentrepriser har ført til svekket kvalitet og produktivitet, om at bransjer blir ødelagt, at kompetanse forvitrer […] Problemene er store og urovekkende, selv om det varierer mellom bransjer hvor svart bildet er.»

«Samtidig: hvis vi ikke klarer å forhindre at EØS-avtalen forringer kjerneområder i den norske arbeidslivsmodellen, vil noen spørre seg om det koster mer enn det smaker»

Transportarbeiderforbundet med sine 20 000 medlemmer har nylig slått seg sammen med Fellesforbundet. Det sto ingen ting om situasjonen for dem som jobber i transportbransjen i det forslaget til EØS-uttalelse som var sendt ut på forhånd. Men etter krasse vitnesbyrd i debatten på landsmøtet, kom det inn nye avsnitt der budskapene var klare nok. Her er noen av dem:

  • Det slås fast at EØS har hatt «negative virkninger på bransjens lønns- og arbeidsvilkår.»
  • «Møtet med østeuropeiske sjåfører på dumpinglønn som tvinges til å lage mat og sove i kjøretøyene, gjør det umulig for bransjen i Norge å konkurrere på slike vilkår. Disse sjåførene er i utgangspunktet sårbare mennesker som utnyttes på det groveste i forhold til standardene vi ønsker i det norske samfunn.»
  • Konklusjonen var: «Norsk transportbransje er langt på vei truet av en total rasering.»

Landsmøtet til Fellesforbundet fatta også andre vedtak der EØS-regler er involvert.

Landsmøtet vedtok enstemmig at bemanningsbransjen må avvikles og at offentlig arbeidsformidling styrkes. Før det skjer, må det gjennomføres straks­tiltak med forbud mot bemanningsbransjen innen særlig utsatte bransjer og regioner.

Like enstemmig var vedtaket om å få slutt på det konkurranse-frislippet som EØS pålegger godstrafikken på veiene våre, turbusser og drosjevirksomhet.

Med 265 mot 253 stemmer vedtok landsmøtet at Stortingets tilslutning til ACER må omgjøres, og at alle nye utenlandskabler må stanses. Det ble enstemmig vedtatt å avvise NorthConnect-kabelen til Skottland.

Landsmøtet satte opp to mulige alternativ til EØS-avtalen i vedtaket sitt:

  • Enten «fullt medlemskap»
  • Eller «WTO-regelverket og vår handelsavtale med EU fra 1973, som eventuelt kan utvikles til en handelsavtaleløsning tilsvarende avtalen EU har med Canada og Sveits.»

Stort bilde: Ståle Knoff Johansen la fram innstillingen fra mindretallet i redaksjonskomiteen. Skjermbilde fra Fellesforbundets livesending

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.