Sammen med advokatkontoret Endresen Brygfjeld Torall forbereder nå Nei til EU søksmål mot Stortingets ACER-vedtak. – Vi undersøker ikke bare den formelle strukturen i regelverket, men også hvordan tilknytningen til EUs energibyrå faktisk gjennomføres, sier advokat Kjell Brygfjeld.
- Artikkel fra Standpunkt 3-2018
Nei til EU mener regjering og storting brøt Grunnloven i ACER-vedtaket, som overfører myndighet til EUs energibyrå og overvåkingsorganet ESA i Brussel. Derfor forbereder organisasjonen nå et søksmål for å forsvare Grunnlovens bestemmelser og prinsipper. Et best mulig grunnlag for søksmålet tar tid og det koster penger. Nei til EU har hittil samlet inn over 800 000 kroner, som gir det nødvendige økonomiske grunnlaget for å få reist saken i tingretten, som første instans.
– Innsamlingsbeløpet viser at det er vilje hos enkeltpersoner og i organisasjonen til å løfte frem et søksmål mot ACER-vedtaket, sier nestleder i Nei til EU, Idar Helle, som også var kampanjeleder i arbeidet mot ACER. Han legger til:
– Det trengs et nytt innsamlingsløft i høst og fremover om Nei til EU skal kunne føre en slik sak helt til mål i Høyesterett.
Grunnlovens § 115
Før sommeren inngikk Nei til EU avtale med advokatkontoret Endresen Brygfjeld Torall i Stavanger om å forberede grunnlaget for søksmål mot Stortingets ACER-vedtak, fordi Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse ikke ble fulgt og vedtaket derfor er ugyldig. Det er advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld som nå forbereder saken. I tillegg vil en uavhengig jurist skrive en betenkning om stortingsvedtaket og Grunnlovens vilkår.
Advokatene mener det ikke er tvilsomt at Nei til EU har rettslig interesse og kan gå til søksmål. De arbeider nå med den nærmere begrunnelsen for at vedtaket skulle vært gjort etter Grunnlovens § 115 og de rettslige konsekvensene av feil behandlingsmåte.
– Forberedelsene går langs to akser, forklarer advokat Kjell Brygfjeld, og utdyper:
– Det er kartlegging av forståelsen av bestemmelsene, det vil si Grunnlovens § 26 og 115. Den andre aksen er å klarlegge det faktiske forholdet, det vil si rekkevidden av den myndigheten som nå overføres fra norske myndigheter til EU/EØS-organer. Vi undersøker ikke bare den formelle strukturen i regelverket, men også hvordan tilknytningen til EUs energibyrå faktisk gjennomføres. Reelt sett kan det være stor avstand mellom hvordan noe ser ut på papiret og det arter seg i praksis.
Lite inngripende?
Brygfjeld forteller at de undersøker hvordan Stortinget tidligere har behandlet tilsvarende saker, ikke minst saken om Finanstilsyn der § 115 ble benyttet. De ser også på hvordan ACER-saken, som lå på vent i EØS i nesten ti år, er håndtert og vurdert over tid.
En særlig viktig problemstilling er om overføringen av myndighet er såkalt «lite inngripende».
– Det er en vurdering både av konseptet «lite inngripende», altså om det er blitt konstitusjonell sedvanerett, og om myndighetsoverføringen i ACER-saken i det hele tatt kan sier å være «lite inngripende», sier Brygfjeld. Han fortsetter:
– En annen hovedproblemstilling er prøving av påstanden om at avtalen som inngås mellom Norge og EU er rent folkerettslig forpliktende, det vil si kun forplikter Norge som stat og ikke har direkte virkning for firma og borgerne. Er det slik at ACERs vedtak kun forplikter norske myndigheter til gjennomføring, eller er virkningen så klar og direkte at den må sies å angå norske selskaper direkte?
Ni måneder
Planen er å ferdigstille saksgrunnlaget i løpet av september, og Nei til EU skal deretter ta en endelig avgjørelse om å reise søksmål. Det vil normalt ta rundt ni måneder før en sak komme til domstolen.
– Hvis man leverer en stevning i løpet av høsten, så vil jeg forvente at saken kan komme opp tidlig neste høst, opplyser Brygfjeld.
Advokatkontoret i Stavanger har tidligere arbeidet med en rekke saker med statsrettslige eller folkerettslige perspektiv. Både i forhold til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, EØS-relaterte saker som tjenestedirektivet og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
– Vi har ført flere saker i forhold til ILO-konvensjoner om organisasjonsrett og streikerett, og fått medhold i prinsipielle spørsmål i ILO ved flere anledninger, forteller Brygfjeld, og legger til:
– Vi liker å jobbe med saker i skjæringspunktet mellom politikk og juss.
Både Brygfjeld og Endresen er advokater med møterett for Høyesterett.
Står opp for suvereniteten
Arbeidet mot norsk ACER-tilknytning er en særlig viktig sak for Nei til EU. Nestleder Idar Helle sier det slik:
– ACER-vedtaket er en av enkeltbeslutningene innen rammen av EØS med klarest negativ betydning. Det vingeklipper norske myndigheters suverenitet på et så sentralt politisk område som energi og vannkraft.
Helle påpeker at Nei til EU som organisasjon er kritisk og tilbakeholden med rettsliggjøring av politikken, og dette har også vært en avveining i ACER-saken.
– Når vi likevel har valgt å gå videre og vurdere søksmål, har det sammenheng med at ACER-vedtaket i Stortinget setter grunnlovsvernet mot avståelse av nasjonal suverenitet til side til fordel for EØS-avtalens langt mer omfattende rettsliggjøring og vingeklipping av det politiske demokratiet i landet vårt. Viktige deler av landets fremste juridiske ekspertise var også kritiske til at Grunnlovens § 115 ikke ble benyttet.
Innsamling til ACER-søksmålSend bidrag til kontonummer 1506.06.57308
Vipps til 516595
Stort bilde: Advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld forbereder søksmål mot Stortingets ACER-vedtak, på vegne av Nei til EU. – Jeg forventer at saken kan komme opp tidlig neste høst, sier Kjell Brygfjeld. Foto: Marius Vervik/Advokatbladet
