Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?
I perspektivdebatten på seminaret Nei til EU arrangerte i forkant av jubileumsfesten, spurte Geir Helljesen debattantene om de trodde det kommer en ny folkeavstemning. Halvparten i panelet, Marit Arnstad, Odd Einar Dørum og Arne Nævra løfta handa på at de trodde det ville bli en ny folkeavstemning om EU-medlemskap
- Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi jeg har vært med så lenge at jeg vet hvor fort ting endrer seg i politikken, sa Venstres Odd Einar Dørum.
På jubileumsfesten, der den breie nei-alliansen var tilstede, holdt tidligere generalsekretær i Norges Bondelag, Harald Milli en engasjert hilsningstale. Milli trakk fram deler av historien, men pekte også framover. Han sto midt mellom lederne Kjersti Hoff i Norsk bonde- og småbrukarlag og Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og sa blant annet: «Nå er det Lars Petter, Kjersti og Kathrine som står på vakt».
Rett etter 25-årsjubileet, tillater jeg meg å gi ei samla landbruksnæring en stor takk for den konkrete støtten nettopp landbrukets organisasjoner har gitt gjennom mange år og fortsatt gir Nei til EU. Den er avgjørende!
Det kan virke usannsynlig med en ny folkeavstemning etter at det har vært bunnsolid neiflertall på alle meningsmålinger om EU-medlemskap i snart 15 år. Samtidig har selvsagt Dørum rett, dette kan endre seg fort. Flere krefter i Unge Høyre har tatt til orde for en ny medlemskapsdebatt, og Høyre er enn så lenge det eneste partiet med klart ja-standpunkt i sitt partiprogram.
Som en beredskapsorganisasjon mot EU-medlemskap følger vi med. Vi bruker tid på strategi og analyser.
På rådsmøtet i jubileumshelgen ble det vedtatt en prioritering av arbeidsplanen. Blant punktene er videreutvikling av nei-alliansen og den brede EU-motstanden. EU-spørsmålet er ikke avklart i MDG og diskuteres i Venstre. Arbeiderpartiet tok det ut av sitt forrige partiprogram, men her er det uenighet internt.
Prioritering av arbeidsplanen innledes med: Motstanden mot norsk EU-medlemskap er fortsatt stor i den norske befolkningen. Allikevel venter flere partier, organisasjoner og medier på en mulighet til å ta opp igjen spørsmålet om norsk EU-medlemskap. En sterk, solidarisk og synlig nei-allianse med kunnskap og argumenter til forsvar av folkestyre og miljø er den største garantien for at spørsmålet om unionsmedlemskap ikke kommer opp på nytt.
Jeg tror ikke medlemskapsdebatten vil komme fort, men jeg tror den kommer. Nei til EU må være beredt, og vi må spisse argumenter og forberede oss på debattene. I arbeidsplanen for Nei til EU pekes det konkret på sakene klima og miljø, styrking av arbeidet mot EØS-avtalen, og rekruttering og organisasjonsbygging.
Med nye koster i EU-kommisjonen, en ny «Green deal», en egen visepresident for klima og økte mål for klimakutt, er det ikke vanskelig å se at EU skrur opp de offisielle klimaambisjonene. Samtidig er det vanskelig å se at målet om grønn vekst harmonerer med stadig økt transport på veier i stedet for bane, press på enkeltland som Danmark for å ta i bruk bokser til brus og øl mot deres ønsker, og utsettelse av gjennomføring av vårt norske forbud mot éngangsplast fordi EU ikke er klare før i 2021. EUs frie flyt er ikke et godt svar på klimakrisa.
Her er Nei til EUs bærebjelker tydelige, der det blant annet står: «Vi skal selv bestemme over viktige miljøkrav, forbrukervern og vern om folks helse. Disse må gå foran kravet om fri flyt av varer.»
Kamp for folkestyre, miljø og solidaritet og mot union var bærende argumentene i 1994. I dag er både klimakrise og kamp for å ta vare på vare på naturmangfold og miljø viktige, og det må løses sammen. Dette krever store omstillinger i samfunnet. Vårt svar er at et levende folkestyre er avgjørende for at dette skjer på en god og inkluderende måte.
Samtidig er Nei til EUs rolle ikke å gå i detalj om hvordan norsk klimapolitikk skal være, men vi mener avgjørelser om klima og miljøspørsmål er et nasjonalt ansvar, på linje med annen politikk. En mer offensiv klimapolitikk bør bygge videre på at Norge har tilgang på rein kraft, høy kompetanse, et bærekraftig og miljøvennlig landbruk og industri.
Klimakrisa er større enn EU. Nei til EU vil utfordre regjeringen til å sette seg høyere mål enn EU i klimapolitikken, og vise at Norge kan ta klimapolitisk lederskap.
Innlegget har stått på trykk i spalten EU-tanker i Nationen.
