Fortsatt på vakt

Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?

I perspektivdebatten på seminaret Nei til EU arrangerte i forkant av jubileumsfesten, spurte Geir Helljesen debattantene om de trodde det kommer en ny folkeavstemning. Halvparten i panelet, Marit Arnstad, Odd Einar Dørum og Arne Nævra løfta handa på at de trodde det ville bli en ny folkeavstemning om EU-medlemskap

- Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi jeg har vært med så lenge at jeg vet hvor fort ting endrer seg i politikken, sa Venstres Odd Einar Dørum.

På jubileumsfesten, der den breie nei-alliansen var tilstede, holdt tidligere generalsekretær i Norges Bondelag, Harald Milli en engasjert hilsningstale. Milli trakk fram deler av historien, men pekte også framover. Han sto midt mellom lederne Kjersti Hoff i Norsk bonde- og småbrukarlag og Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag og sa blant annet: «Nå er det Lars Petter, Kjersti og Kathrine som står på vakt».

Rett etter 25-årsjubileet, tillater jeg meg å gi ei samla landbruksnæring en stor takk for den konkrete støtten nettopp landbrukets organisasjoner har gitt gjennom mange år og fortsatt gir Nei til EU. Den er avgjørende!

Det kan virke usannsynlig med en ny folkeavstemning etter at det har vært bunnsolid neiflertall på alle meningsmålinger om EU-medlemskap i snart 15 år. Samtidig har selvsagt Dørum rett, dette kan endre seg fort. Flere krefter i Unge Høyre har tatt til orde for en ny medlemskapsdebatt, og Høyre er enn så lenge det eneste partiet med klart ja-standpunkt i sitt partiprogram.

Som en beredskapsorganisasjon mot EU-medlemskap følger vi med. Vi bruker tid på strategi og analyser.

På rådsmøtet i jubileumshelgen ble det vedtatt en prioritering av arbeidsplanen. Blant punktene er videreutvikling av nei-alliansen og den brede EU-motstanden. EU-spørsmålet er ikke avklart i MDG og diskuteres i Venstre. Arbeiderpartiet tok det ut av sitt forrige partiprogram, men her er det uenighet internt.

Prioritering av arbeidsplanen innledes med: Motstanden mot norsk EU-medlemskap er fortsatt stor i den norske befolkningen. Allikevel venter flere partier, organisasjoner og medier på en mulighet til å ta opp igjen spørsmålet om norsk EU-medlemskap. En sterk, solidarisk og synlig nei-allianse med kunnskap og argumenter til forsvar av folkestyre og miljø er den største garantien for at spørsmålet om unionsmedlemskap ikke kommer opp på nytt.

Jeg tror ikke medlemskapsdebatten vil komme fort, men jeg tror den kommer. Nei til EU må være beredt, og vi må spisse argumenter og forberede oss på debattene. I arbeidsplanen for Nei til EU pekes det konkret på sakene klima og miljø, styrking av arbeidet mot EØS-avtalen, og rekruttering og organisasjonsbygging.

Med nye koster i EU-kommisjonen, en ny «Green deal», en egen visepresident for klima og økte mål for klimakutt, er det ikke vanskelig å se at EU skrur opp de offisielle klimaambisjonene. Samtidig er det vanskelig å se at målet om grønn vekst harmonerer med stadig økt transport på veier i stedet for bane, press på enkeltland som Danmark for å ta i bruk bokser til brus og øl mot deres ønsker, og utsettelse av gjennomføring av vårt norske forbud mot éngangsplast fordi EU ikke er klare før i 2021. EUs frie flyt er ikke et godt svar på klimakrisa.

Her er Nei til EUs bærebjelker tydelige, der det blant annet står: «Vi skal selv bestemme over viktige miljøkrav, forbrukervern og vern om folks helse. Disse må gå foran kravet om fri flyt av varer.»

Kamp for folkestyre, miljø og solidaritet og mot union var bærende argumentene i 1994. I dag er både klimakrise og kamp for å ta vare på vare på naturmangfold og miljø viktige, og det må løses sammen. Dette krever store omstillinger i samfunnet. Vårt svar er at et levende folkestyre er avgjørende for at dette skjer på en god og inkluderende måte.

Samtidig er Nei til EUs rolle ikke å gå i detalj om hvordan norsk klimapolitikk skal være, men vi mener avgjørelser om klima og miljøspørsmål er et nasjonalt ansvar, på linje med annen politikk. En mer offensiv klimapolitikk bør bygge videre på at Norge har tilgang på rein kraft, høy kompetanse, et bærekraftig og miljøvennlig landbruk og industri.

Klimakrisa er større enn EU. Nei til EU vil utfordre regjeringen til å sette seg høyere mål enn EU i klimapolitikken, og vise at Norge kan ta klimapolitisk lederskap.

Innlegget har stått på trykk i spalten EU-tanker i Nationen.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Demokratisk underskudd

16. mars 2021

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.