Møter murer. Skal den nye regjeringen være med på å bygge murene enda høyere, spør forfatter Rune Berglund Steen.

Fra Talibans Afghanistan til murenes Europa 

I mange år har man brukt begrepet «Fest­ung Europa». Nå ser mye av yttergrensen faktisk ut som én. 

Vi har alle den forferdelige utviklingen i Afghanistan friskt i minne. Selv om man foreløpig ikke har sett en stor økning i antallet ankomster, forventer FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at en halv million mennesker kan flykte fra Afghanistan innen utgangen av året. 

På veien vil de møte et økende antall murer. EUs og Schengens yttergrense er per i dag «beskyttet» av alt fra piggtråd, vannkanoner og soldater, til en generell, bred og ødeleggende avskrekkingspolitikk. Situasjonen på grensen har lenge vært hard, men det er nedslående å se hvor mye politikken likevel har forandret seg siden den såkalte «flyktningkrisen» i 2015. Stadig færre land prøver engang å legge skjul på at det overordnede politiske målet er å holde folk unna. I januar i år slo UNHCR alarm om mer eller mindre systematisk bruk av vold langs EUs yttergrense, og om andre aggressive tiltak i strid med menneskerettighetene. 

Det mest graverende er samarbeidet med den libyske «kystvakten» om å stanse båter på vei mot Europa. Mange flyktninger og migranter blir tatt tilbake til redselsfulle forhold, inkludert overgrep, tortur og drap, ifølge de grusomme rapportene som foreligger om forholdene i libyske interneringsleirer. Rapportene om vold i møte med flyktninger og migranter kommer imidlertid også fra andre land, ikke minst Hellas og Kroatia. I tillegg kommer blant annet den manglende hjelpen mot vinterkulden. På grensa mellom Polen og Hviterussland ble det nylig rapportert at flere mennesker frøs i hjel. Nå har vi foran oss nye måneder med kulde langs yttergrensene. 

Hvis de overlever ferden over Middelhavet, vil afghanerne møtes av elendigheten i de greske leirene, eksemplifisert av den værbitte og uhygieniske leiren Kara Tepe («Moria 2»).

Kort sagt: De vil komme fra Taliban til europeiske leirer preget av betong, piggtråd og katastrofale humanitære forhold. 

I stedet for å bygge opp en beredskap for ivaretakelse og humanitet, har vi etablert et system som på ingen måte er rustet til å ta imot afghanske eller andre flyktninger på en forsvarlig eller medmenneskelig måte. Det afghanerne vil møte, er i stedet en forutsigbar og villet svikt, og i verste fall en økende humanitær krise som vi beveger oss baklengs inn i. 

Også mange barns grunnleggende rettigheter brytes hver dag. De som jobber i de greske leirene, har alle forferdelige historier å fortelle: om barn som selvskader, og om gravide kvinner som forsøker å begå selvmord. At så mange barn plasseres i slik elendighet, utgjør en form for statlig omsorgssvikt som ødelegger liv. Dette er vondt å vite, spesielt når vi også vet at Norge og andre europeiske land har ressursene til å gjøre mye mer. 

Skal det virkelig være slik at foreldre som flykter for at barna skal vokse opp i trygghet i land preget av menneskerettigheter, må beskytte barna sine mot europeiske vannkanoner? Skal jenter som trolig nektes skolegang under Taliban, møtes av elendigheten i de greske leirene og enda flere ødelagte muligheter? 

Og ikke minst: Skal den nye, norske regjeringen være med på å bygge murene enda høyere, eller er det mulig å tenke seg at den i stedet vil være en mer rasjonell og sindig stemme for flyktningers grunnleggende rett til trygghet, verdighet og omsorg? Det er langt på vei vanskelig å forestille seg i dagens politiske klima – men det er mulig, også for en norsk regjering, å jobbe for at europeisk asylpolitikk ikke bare skal handle om avskrekking, men også om omsorg for noen av de mest sårbare. 
 

Solidaritet nå

  • 20 Solidaritet no
    Solidaritet nå. Et kampskrift for mennesker på flukt
  • Av  Rune Berg­lund Steen
  • Utgitt av Forlaget Manifest i 2021

Stort bilde i toppen: Møter murer. Skal den nye regjeringen være med på å bygge murene enda høyere, spør forfatter Rune Berglund Steen. (Foto: Janne Hoem)

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.

Folkelig engasjement som vaksine mot høyreekstremisme 

10. juni 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, 5. juni 2021.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Flyktningene blir glemt under koronakrisa 

09. april 2021

Ungdom mot EUs kommentar fra Standpunkt 1-2021.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

24. mars 2021

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

EU stenger de fattige ute

16. mars 2021

Det produseres nok mat i verden til å brødfø alle. Likevel sulter én milliard mennesker.

Solidaritet på flyktningdagen 

19. juni 2020

Hvorfor skal ikke Norge – som ikke er medlem av EU – kunne vise solidaritet med flyktningene og Hellas, uavhengig av EU, spør Kathrine Kleveland og Frankie Rød.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kvinner i klimakrise

06. mars 2020

Klimakrisen rammer kvinner hardest, men kvinner og barn blir i mindre grad lyttet til når problemet beskrives og løsningene debatteres. Mange flere kvinner omkommer i naturkatastrofer, spesielt i utviklingsland.

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

Flyktningkrisen krever globale løsninger

20. juni 2019

I dag er det den internasjonale flyktningdagen. Da er det helt på sin plass å snakke om flyktningers situasjon i EU i dag. Flyktninger blir holdt igjen i Tyrkia og Libya, og EU gjør alt de kan for å få sendt dem tilbske til de krigsherjede landene de har flytte fra.