Vi har alle den forferdelige utviklingen i Afghanistan friskt i minne. Selv om man foreløpig ikke har sett en stor økning i antallet ankomster, forventer FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at en halv million mennesker kan flykte fra Afghanistan innen utgangen av året.
På veien vil de møte et økende antall murer. EUs og Schengens yttergrense er per i dag «beskyttet» av alt fra piggtråd, vannkanoner og soldater, til en generell, bred og ødeleggende avskrekkingspolitikk. Situasjonen på grensen har lenge vært hard, men det er nedslående å se hvor mye politikken likevel har forandret seg siden den såkalte «flyktningkrisen» i 2015. Stadig færre land prøver engang å legge skjul på at det overordnede politiske målet er å holde folk unna. I januar i år slo UNHCR alarm om mer eller mindre systematisk bruk av vold langs EUs yttergrense, og om andre aggressive tiltak i strid med menneskerettighetene.
Det mest graverende er samarbeidet med den libyske «kystvakten» om å stanse båter på vei mot Europa. Mange flyktninger og migranter blir tatt tilbake til redselsfulle forhold, inkludert overgrep, tortur og drap, ifølge de grusomme rapportene som foreligger om forholdene i libyske interneringsleirer. Rapportene om vold i møte med flyktninger og migranter kommer imidlertid også fra andre land, ikke minst Hellas og Kroatia. I tillegg kommer blant annet den manglende hjelpen mot vinterkulden. På grensa mellom Polen og Hviterussland ble det nylig rapportert at flere mennesker frøs i hjel. Nå har vi foran oss nye måneder med kulde langs yttergrensene.
Hvis de overlever ferden over Middelhavet, vil afghanerne møtes av elendigheten i de greske leirene, eksemplifisert av den værbitte og uhygieniske leiren Kara Tepe («Moria 2»).
Kort sagt: De vil komme fra Taliban til europeiske leirer preget av betong, piggtråd og katastrofale humanitære forhold.
I stedet for å bygge opp en beredskap for ivaretakelse og humanitet, har vi etablert et system som på ingen måte er rustet til å ta imot afghanske eller andre flyktninger på en forsvarlig eller medmenneskelig måte. Det afghanerne vil møte, er i stedet en forutsigbar og villet svikt, og i verste fall en økende humanitær krise som vi beveger oss baklengs inn i.
Også mange barns grunnleggende rettigheter brytes hver dag. De som jobber i de greske leirene, har alle forferdelige historier å fortelle: om barn som selvskader, og om gravide kvinner som forsøker å begå selvmord. At så mange barn plasseres i slik elendighet, utgjør en form for statlig omsorgssvikt som ødelegger liv. Dette er vondt å vite, spesielt når vi også vet at Norge og andre europeiske land har ressursene til å gjøre mye mer.
Skal det virkelig være slik at foreldre som flykter for at barna skal vokse opp i trygghet i land preget av menneskerettigheter, må beskytte barna sine mot europeiske vannkanoner? Skal jenter som trolig nektes skolegang under Taliban, møtes av elendigheten i de greske leirene og enda flere ødelagte muligheter?
Og ikke minst: Skal den nye, norske regjeringen være med på å bygge murene enda høyere, eller er det mulig å tenke seg at den i stedet vil være en mer rasjonell og sindig stemme for flyktningers grunnleggende rett til trygghet, verdighet og omsorg? Det er langt på vei vanskelig å forestille seg i dagens politiske klima – men det er mulig, også for en norsk regjering, å jobbe for at europeisk asylpolitikk ikke bare skal handle om avskrekking, men også om omsorg for noen av de mest sårbare.
Solidaritet nå
Solidaritet nå. Et kampskrift for mennesker på flukt
Av Rune Berglund Steen
Utgitt av Forlaget Manifest i 2021
Stort bilde i toppen: Møter murer. Skal den nye regjeringen være med på å bygge murene enda høyere, spør forfatter Rune Berglund Steen. (Foto: Janne Hoem)
Middelhavet har blitt verdens antatt farligste migrasjonsrute, med den høyeste dødeligheten.
EUs høyre hånd
21. aug. 2023
Vil og kan EU ta sitt internasjonale ansvar når Giorgia Meloni har hånden på rattet i migrasjonspolitikken?
– Helvete er et sted der barn drukner
01. feb. 2023
Boken Budbringeren fra Helvete er både helt grusom, og veldig nødvendig. Kristina beskriver realitetene i flyktningpolitikken på en hjerteskjærende måte.
Verden er større enn EU
28. okt. 2022
For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.
Standpunkt 3-2022
13. okt. 2022
I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på
Stortinget for Rødt og Senterpartiet.
EU-kampen handler om folk
29. juni 2022
Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.
Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper
30. mars 2022
Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022
Solidaritet med det ukrainske folk
10. mars 2022
Nei til EU engasjerer seg normalt ikke i bredere sikkerhetspolitiske spørsmål. Våre medlemmer har mange meninger om det. Men akkurat nå handler det om å støtte det ukrainske folk og få slutt på krigen.
Standpunkt 3-2021
06. okt. 2021
I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.
Folkelig engasjement som vaksine mot høyreekstremisme
10. juni 2021
Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, 5. juni 2021.
Hilsen fra Ungdom mot EU
30. april 2021
Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.