Fra venstre: Debattleder: Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre;  Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV.

Frisk jernbanedebatt på Kulturhuset

Statssekretær Anders Werp ville spandere kaffe på den som kunne påvise at det å overlate myndighet til EUs jernbanebyrå ERA kunne svekke togsikkerheten. Etter møtet må nok Werp gå til innkjøp av en kaffemaskin eller håpe på storkunderabatt hos Kaffebrenneriet.

Statssekretær Anders Werp (H) i Samferdselsdepartementet var den som skulle forsvare regjeringens jernbanepolitikk og forslaget om å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i norsk lov og EØS-avtalen da debatten brøt løs på Kulturhuset i Oslo torsdag kveld. 

Som eneste støttespiller hadde han stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H) ettersom de inviterte representantene for Venstre og Frp meldte forfall. Dessverre kunne heller ikke KrF – partiet som kan avgjøre sakens utfall – møte.

Konkurranse viktigere enn gods på bane

anders-werp-sd-foto-olav-heggo
Statssekretær Anders B. Werp. Foto: Olav Heggø.

Ikke desto mindre ble det en tidvis frisk diskusjon omkring det faktiske innholdet i jernbanepakka fra EU, ispedd ordskifte om regjeringens jernbanereform. Regjeringens to våpendragere insisterte på at mest mulig mobilitet var framtida, og at regelverk som bidrar til grensekryssende trafikk er flott. Dessuten at sikkerheten er ivaretatt med jernbanepakke IV. Jegstad kunne belegge dette ved å opplyse salen om at også spanske tog hadde bremser.

Jernbanepakka ble presentert som et ønske fra EU om å satse på tog for å få mer gods over fra vei til bane, slik også regjeringen har som mål i sin transportplan. Det som ikke ble sagt, er at godsvolumet på norsk jernbane har stagnert siden EUs andre jernbanepakke ble innført for ti år siden. Den åpnet for fri og grensekryssende konkurranse på godssektoren, mens jernbanepakke IV dreier seg om å liberalisere også persontransporten innenlands.

Grensekryssing er ikke noe nytt

Forbundsleder Rolf Ringdal (NLF) parkerte påstandene om at norsk jernbane nærmest blir «isolert» uten EUs jernbanepakker. Han pekte på at Norge og Sverige praktiserte grensekryssende togtrafikk allerede lenge før Sverige ble medlemsland i EU. – Nå må dere lære dere dette her! sa han, med adresse til representantene for regjeringspartiene. Lederen for lokomotivførerne inviterte Werp og Jegstad med på en togtur så de kunne få se med egne øyne hvordan dette foregår.

EUs fjerde jernbanepakke er uakseptabel, var det krystallklare budskapet fra forbundslederne Jane Sæthre (Norsk Jernbaneforbund) og Rolf Ringdal (Norsk Lokomotivmannsforbund). Den svekker sikkerheten, den fremmer og sementerer oppstykkinga av jernbanen og gjør konkurranseutsetting til et permanent påbud uavhengig av erfaringer. Og den truer arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Derfor krever de at reservasjonsretten i EØS-avtalen blir brukt.

Klar suverenitetsavståelse

De fikk støtte fra Aps samferdselspolitiske talsmann Sverre Myrli, Arne Nævra (SV) og fra Marie Sneve Martinussen fra Rødt. Myrli poengterte at «dette er i så stor kontrast til det vi mener i jernbanepolitikken at det EØS-vennlige Ap sier nei».

Han gjorde det også klart at Arbeiderpartiet ser på dette som en suverenitetsavståelse til jernbanebyrået ERA, og at han var «ganske sikker» på at dette ikke kunne avgjøres med mindre enn tre fjerdedels flertall i Stortinget. Arne Nævra mente på sin side at forslaget slik det foreligger er grunnlovsstridig og at det må sendes tilbake til regjeringa. 

Anders Werp var «veldig skuffet» over at en samstemmig stortingsgruppe i Arbeiderpartiet ville motsette seg jernbanepakka, og det allerede så tidlig i prosessen. Til kritikerne lovte han å spandere en kopp kaffe på alle som kunne påvise hvordan underordning for ERA ville svekke sikkerheten på norsk jernbane.

Klart som kaffegrut

Plassen tillater oss ikke å utbrodere alle eksemplene som ble lagt fram fra paneldeltakerne og fra salen i debatten etterpå. Men de var mange nok til å konkludere med at statssekretæren bør gå til anskaffelse av en kaffemaskin.

Kathrine Kleveland fra Nei til EU påpekte at regjeringen i sitt eget EØS-notat skriver at «(O)m ERA, før en harmonisert praksis er til stede, vil legge de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kriterier til grunn i forbindelse med utstedelser av sikkerhetssertifikater vil dette kunne svekke sikkerhetsnivået i medlemsland med et høyt sikkerhetsnivå». 

Dette hadde statssekretæren åpenbart ikke kjennskap til, og repliserte at det neppe hadde noen betydning siden det jo ikke var nevnt i departementets høringsnotat …

Møtet var svært godt besøkt, flere måtte ta til takke med ståplass. Det lover godt for kampen videre!

Stort bilde: Fra venstre debattleder Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre; Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV. 

Stort bilde i toppen: Fra venstre: Debattleder: Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre; Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV. (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.