Fra venstre: Debattleder: Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre;  Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV.

Frisk jernbanedebatt på Kulturhuset

Statssekretær Anders Werp ville spandere kaffe på den som kunne påvise at det å overlate myndighet til EUs jernbanebyrå ERA kunne svekke togsikkerheten. Etter møtet må nok Werp gå til innkjøp av en kaffemaskin eller håpe på storkunderabatt hos Kaffebrenneriet.

Statssekretær Anders Werp (H) i Samferdselsdepartementet var den som skulle forsvare regjeringens jernbanepolitikk og forslaget om å innlemme EUs fjerde jernbanepakke i norsk lov og EØS-avtalen da debatten brøt løs på Kulturhuset i Oslo torsdag kveld. 

Som eneste støttespiller hadde han stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H) ettersom de inviterte representantene for Venstre og Frp meldte forfall. Dessverre kunne heller ikke KrF – partiet som kan avgjøre sakens utfall – møte.

Konkurranse viktigere enn gods på bane

anders-werp-sd-foto-olav-heggo
Statssekretær Anders B. Werp. Foto: Olav Heggø.

Ikke desto mindre ble det en tidvis frisk diskusjon omkring det faktiske innholdet i jernbanepakka fra EU, ispedd ordskifte om regjeringens jernbanereform. Regjeringens to våpendragere insisterte på at mest mulig mobilitet var framtida, og at regelverk som bidrar til grensekryssende trafikk er flott. Dessuten at sikkerheten er ivaretatt med jernbanepakke IV. Jegstad kunne belegge dette ved å opplyse salen om at også spanske tog hadde bremser.

Jernbanepakka ble presentert som et ønske fra EU om å satse på tog for å få mer gods over fra vei til bane, slik også regjeringen har som mål i sin transportplan. Det som ikke ble sagt, er at godsvolumet på norsk jernbane har stagnert siden EUs andre jernbanepakke ble innført for ti år siden. Den åpnet for fri og grensekryssende konkurranse på godssektoren, mens jernbanepakke IV dreier seg om å liberalisere også persontransporten innenlands.

Grensekryssing er ikke noe nytt

Forbundsleder Rolf Ringdal (NLF) parkerte påstandene om at norsk jernbane nærmest blir «isolert» uten EUs jernbanepakker. Han pekte på at Norge og Sverige praktiserte grensekryssende togtrafikk allerede lenge før Sverige ble medlemsland i EU. – Nå må dere lære dere dette her! sa han, med adresse til representantene for regjeringspartiene. Lederen for lokomotivførerne inviterte Werp og Jegstad med på en togtur så de kunne få se med egne øyne hvordan dette foregår.

EUs fjerde jernbanepakke er uakseptabel, var det krystallklare budskapet fra forbundslederne Jane Sæthre (Norsk Jernbaneforbund) og Rolf Ringdal (Norsk Lokomotivmannsforbund). Den svekker sikkerheten, den fremmer og sementerer oppstykkinga av jernbanen og gjør konkurranseutsetting til et permanent påbud uavhengig av erfaringer. Og den truer arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Derfor krever de at reservasjonsretten i EØS-avtalen blir brukt.

Klar suverenitetsavståelse

De fikk støtte fra Aps samferdselspolitiske talsmann Sverre Myrli, Arne Nævra (SV) og fra Marie Sneve Martinussen fra Rødt. Myrli poengterte at «dette er i så stor kontrast til det vi mener i jernbanepolitikken at det EØS-vennlige Ap sier nei».

Han gjorde det også klart at Arbeiderpartiet ser på dette som en suverenitetsavståelse til jernbanebyrået ERA, og at han var «ganske sikker» på at dette ikke kunne avgjøres med mindre enn tre fjerdedels flertall i Stortinget. Arne Nævra mente på sin side at forslaget slik det foreligger er grunnlovsstridig og at det må sendes tilbake til regjeringa. 

Anders Werp var «veldig skuffet» over at en samstemmig stortingsgruppe i Arbeiderpartiet ville motsette seg jernbanepakka, og det allerede så tidlig i prosessen. Til kritikerne lovte han å spandere en kopp kaffe på alle som kunne påvise hvordan underordning for ERA ville svekke sikkerheten på norsk jernbane.

Klart som kaffegrut

Plassen tillater oss ikke å utbrodere alle eksemplene som ble lagt fram fra paneldeltakerne og fra salen i debatten etterpå. Men de var mange nok til å konkludere med at statssekretæren bør gå til anskaffelse av en kaffemaskin.

Kathrine Kleveland fra Nei til EU påpekte at regjeringen i sitt eget EØS-notat skriver at «(O)m ERA, før en harmonisert praksis er til stede, vil legge de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kriterier til grunn i forbindelse med utstedelser av sikkerhetssertifikater vil dette kunne svekke sikkerhetsnivået i medlemsland med et høyt sikkerhetsnivå». 

Dette hadde statssekretæren åpenbart ikke kjennskap til, og repliserte at det neppe hadde noen betydning siden det jo ikke var nevnt i departementets høringsnotat …

Møtet var svært godt besøkt, flere måtte ta til takke med ståplass. Det lover godt for kampen videre!

Stort bilde: Fra venstre debattleder Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre; Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV. 

Stort bilde i toppen: Fra venstre: Debattleder: Kristian Brustad, kommunikasjonssjef i LO Stat; Forbundsleder Jane Sæthre, NJF; Forbundsleder Rolf Ringdal, NLF; Statssekretær Anders Werp, Høyre; Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad, Høyre; Stortingsrepresentant Sverre Myrli, Ap; Stortingsrepresentant Arne Nævra, SV. (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.