Fritt fram for jernbaneveto

I et intervju med jusprofessor Finn Arnesen slås det opp at det kan «true EØS-avtalen» hvis en ny regjering stanser innføringen av EUs fjerde jernbanepakke (Dagsavisen 3. august). Oppslaget synes å bygge på at jernbanepakken er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke tilfellet.

Med knapt flertall ga Stortinget 1. juni sin tilslutning til EUs jernbanepakke. Den pålegger anbud på persontransporten, og flytter myndighet blant annet om sikkerhetsbestemmelser til EUs jernbanebyrå ERA, EU-domstolen og EU-kommisjonen. Jernbanepakken er imidlertid ikke vedtatt i EØS-komiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU. Når regelverket ikke er innlemmet i EØS-avtalen er det ikke folkerettslig bindende. Et annet stortingsflertall og en ny regjering etter valget kan omgjøre juni-vedtaket og aktivere vetoretten i EØS (også kalt reservasjonsretten).

Vetoretten er en avtalefestet rett som Norge har. EU kan ikke iverksette straffetiltak, men kan sette den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt ut av kraft. Det vil si at EU kan kreve suspensjon av tidligere jernbanepakker, i alle fall deler av dem, men dette vil være et forhandlingstema i EØS-komiteen. Alle andre deler av EØS-avtalen gjelder som før.

EØS-avtalen kan i prinsippet når som helst sies opp med 12 måneders varsel, men det er ingen grunn til å anta at EU vil gjøre det bare fordi Norge tar i bruk en vetorett som tross alt er akseptert av alle parter i avtalen. Det er dessuten usannsynlig at 27 EU-land enstemmig skulle gå inn for dette, især fordi jernbanetrafikken mellom Norge og EU (les: Sverige) i praksis ikke blir berørt av et norsk veto.

Da den rødgrønne regjeringen i 2011 sa «nei» til EUs tredje postdirektiv, kom det ikke noe krav fra EU om å suspendere berørt regelverk. EØS-avtalen virket videre som før. Etter valget i 2013 trakk likevel Høyre/Frp-regjeringen vetoet tilbake og innførte direktivet.

Regjeringen har varslet at den ønsker å vedta jernbanepakken på neste møte i EØS-komiteen 24. september, altså etter valget og før det nye Stortinget trer sammen. Hvis valgresultatet blir i nærheten av meningsmålingene med et flertall for Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, som er mot jernbanepakken, vil en slik EØS-innlemmelse på overtid være respektløst overfor det norske folkestyret.

Det vil uansett være mulig å ta EUs fjerde jernbanepakke ut av EØS, selv om EØS-avtalen ikke har en nedfelt angrerett. Som Finn Arnesen også påpeker i intervjuet: «EØS-avtalen endres jo hele tiden gjennom EØS-komiteen, og direktiver tas inn eller ut.» Mer enn en rettslig prosess vil det være et spørsmål for politiske forhandlinger mellom Norge (og Island og Liechtenstein) på den ene siden og EU på den andre. Om utfallet blir at hele eller mer avgrensede deler av jernbanepakken tas ut av EØS er ikke opplagt, men det vi kan si med stor sikkerhet er at heller ikke en slik situasjon vil utløse en oppsigelse av EØS-avtalen fra Brussel.

En forkortet versjon av innlegget er trykt i Dagsavisen 19.08.21.

Stort bilde i toppen: Oslo S. (CC Jechstra)