Oslo S.

Fritt fram for jernbaneveto

Skulle EU si opp EØS-avtalen fordi et nytt storting vil ha norsk jernbane på offentlige hender?

I et intervju med jusprofessor Finn Arnesen slås det opp at det kan «true EØS-avtalen» hvis en ny regjering stanser innføringen av EUs fjerde jernbanepakke (Dagsavisen 3. august). Oppslaget synes å bygge på at jernbanepakken er tatt inn i EØS-avtalen. Det er ikke tilfellet.

Med knapt flertall ga Stortinget 1. juni sin tilslutning til EUs jernbanepakke. Den pålegger anbud på persontransporten, og flytter myndighet blant annet om sikkerhetsbestemmelser til EUs jernbanebyrå ERA, EU-domstolen og EU-kommisjonen. Jernbanepakken er imidlertid ikke vedtatt i EØS-komiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU. Når regelverket ikke er innlemmet i EØS-avtalen er det ikke folkerettslig bindende. Et annet stortingsflertall og en ny regjering etter valget kan omgjøre juni-vedtaket og aktivere vetoretten i EØS (også kalt reservasjonsretten).

Vetoretten er en avtalefestet rett som Norge har. EU kan ikke iverksette straffetiltak, men kan sette den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt ut av kraft. Det vil si at EU kan kreve suspensjon av tidligere jernbanepakker, i alle fall deler av dem, men dette vil være et forhandlingstema i EØS-komiteen. Alle andre deler av EØS-avtalen gjelder som før.

EØS-avtalen kan i prinsippet når som helst sies opp med 12 måneders varsel, men det er ingen grunn til å anta at EU vil gjøre det bare fordi Norge tar i bruk en vetorett som tross alt er akseptert av alle parter i avtalen. Det er dessuten usannsynlig at 27 EU-land enstemmig skulle gå inn for dette, især fordi jernbanetrafikken mellom Norge og EU (les: Sverige) i praksis ikke blir berørt av et norsk veto.

Da den rødgrønne regjeringen i 2011 sa «nei» til EUs tredje postdirektiv, kom det ikke noe krav fra EU om å suspendere berørt regelverk. EØS-avtalen virket videre som før. Etter valget i 2013 trakk likevel Høyre/Frp-regjeringen vetoet tilbake og innførte direktivet.

Regjeringen har varslet at den ønsker å vedta jernbanepakken på neste møte i EØS-komiteen 24. september, altså etter valget og før det nye Stortinget trer sammen. Hvis valgresultatet blir i nærheten av meningsmålingene med et flertall for Ap, Sp, SV, Rødt og MDG, som er mot jernbanepakken, vil en slik EØS-innlemmelse på overtid være respektløst overfor det norske folkestyret.

Det vil uansett være mulig å ta EUs fjerde jernbanepakke ut av EØS, selv om EØS-avtalen ikke har en nedfelt angrerett. Som Finn Arnesen også påpeker i intervjuet: «EØS-avtalen endres jo hele tiden gjennom EØS-komiteen, og direktiver tas inn eller ut.» Mer enn en rettslig prosess vil det være et spørsmål for politiske forhandlinger mellom Norge (og Island og Liechtenstein) på den ene siden og EU på den andre. Om utfallet blir at hele eller mer avgrensede deler av jernbanepakken tas ut av EØS er ikke opplagt, men det vi kan si med stor sikkerhet er at heller ikke en slik situasjon vil utløse en oppsigelse av EØS-avtalen fra Brussel.

En forkortet versjon av innlegget er trykt i Dagsavisen 19.08.21.

Stort bilde i toppen: Oslo S. (CC Jechstra)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Utsett EØS-behandling av jernbanepakka! 

17. sep. 2021

Velgernes dom er krystallklar. Det nye stortinget får en sammensetning med overveldende flertall mot jernbanepakka fra EU. Partiene Ap, Sp, SV, Rødt og MDG er samstemte i dette spørsmålet.  

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.