Ga innspill til regjeringens EU-strategi

Etter at Europaministeren forsvant fra statsrådskabalen da Venstre ble del av regjeringen, er det statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet som særskilt følger opp EU/EØS-sakene. Regjeringen arbeider nå med en ny EU-strategi, som skal være ferdig i april. Mandag 12. februar møtte leder Kathrine Kleveland og utredningsleder Morten Harper fra Nei til EU statssekretæren på hans kontor for å gi innspill til den kommende strategien.

Kleveland la vekt på det klare flertallet mot norsk EU-medlemskap gjennom mange år, og at dette må være retningsgivende for regjeringens tilnærming til EU-saker. Hun understreket at Nei til EU er en viktig aktør for å skape offentlig debatt om EU/EØS-saker, og at Nei til EU bruker betydelige ressurser på tilby informasjon til skoleverket og andre læresteder.

Nei til EU ga statssekretæren innspill i fem hovedpunkter:  

1. Brexit er en unik mulighet for å styrke Norges posisjon overfor EU. Nær sagt alle er enig om at EØS-avtalen er en lite demokratisk konstruksjon. Storbritannias fremtidige handelsavtale med EU kan i så måte peke på interessante alternativer. EU/EØS-områdets økonomiske betydning vil dessuten reduseres kraftig når Storbritannia, som er Norges største eksportmarked for varer, forlater unionen. Hvis Storbritannia, på tross av dagens offisielle signaler, skulle ønske igjen å bli medlem av EFTA, vil et slikt EFTA+ dessuten være en betydelig økonomisk allianse i en forhandlingssituasjon overfor EU. Nei til EU mener regjeringen bør iverksette en offentlig utredning (NOU) om de utfordringene og mulighetene som brexit reiser, herunder andre avtaleformer med EU enn dagens EØS-avtale. Nei til EU mener også at regjeringen bør innta en positiv holdning til et eventuelt britisk EFTA-medlemskap. 

2. Reservasjons- eller vetoretten er en del av handlingsrommet i EØS-avtalen. Den må brukes mer aktivt for å ivareta norske interesser. Aktuelt regelverk i EØS som Nei til EU mener må avvises er EUs tredje energimarkedspakke samt den fjerde jernbanepakken.

3. All myndighetsoverføring til et EU-byrå eller overvåkingsorganet ESA må legges frem for Stortinget for behandling etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Den såkalte læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring har ikke støtte i Grunnlovens ordlyd.

4. Norge må i større grad problematisere overfor EU EØS-relevansen av ny EU-lovgivning. EUs direktiver og forordninger som ikke opplagt er en del av EØS-avtalens kjerneområde bør anses for å ikke være EØS-relevant.

5. Konsekvenser av nye direktiver og forordninger fra EU som skal tas inn i EØS må gjennomgå en kritisk, nasjonal konsekvensvurdering før regelverket aksepteres i EØS-komiteen. EØS-avtalen har en vetorett, men ingen angrerett. Forhåndsvurderingene er derfor særskilt viktig.