Ga innspill til regjeringens EU-strategi

- Vetoretten er en del av handlingsrommet i EØS-avtalen, og må brukes mer aktivt for å ivareta norske interesser. Det var et av innspillene fra Nei til EU i møte med statssekretæren for EU/EØS-saker.

Etter at Europaministeren forsvant fra statsrådskabalen da Venstre ble del av regjeringen, er det statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet som særskilt følger opp EU/EØS-sakene. Regjeringen arbeider nå med en ny EU-strategi, som skal være ferdig i april. Mandag 12. februar møtte leder Kathrine Kleveland og utredningsleder Morten Harper fra Nei til EU statssekretæren på hans kontor for å gi innspill til den kommende strategien.

Kleveland la vekt på det klare flertallet mot norsk EU-medlemskap gjennom mange år, og at dette må være retningsgivende for regjeringens tilnærming til EU-saker. Hun understreket at Nei til EU er en viktig aktør for å skape offentlig debatt om EU/EØS-saker, og at Nei til EU bruker betydelige ressurser på tilby informasjon til skoleverket og andre læresteder.

Nei til EU ga statssekretæren innspill i fem hovedpunkter:  

1. Brexit er en unik mulighet for å styrke Norges posisjon overfor EU. Nær sagt alle er enig om at EØS-avtalen er en lite demokratisk konstruksjon. Storbritannias fremtidige handelsavtale med EU kan i så måte peke på interessante alternativer. EU/EØS-områdets økonomiske betydning vil dessuten reduseres kraftig når Storbritannia, som er Norges største eksportmarked for varer, forlater unionen. Hvis Storbritannia, på tross av dagens offisielle signaler, skulle ønske igjen å bli medlem av EFTA, vil et slikt EFTA+ dessuten være en betydelig økonomisk allianse i en forhandlingssituasjon overfor EU. Nei til EU mener regjeringen bør iverksette en offentlig utredning (NOU) om de utfordringene og mulighetene som brexit reiser, herunder andre avtaleformer med EU enn dagens EØS-avtale. Nei til EU mener også at regjeringen bør innta en positiv holdning til et eventuelt britisk EFTA-medlemskap. 

2. Reservasjons- eller vetoretten er en del av handlingsrommet i EØS-avtalen. Den må brukes mer aktivt for å ivareta norske interesser. Aktuelt regelverk i EØS som Nei til EU mener må avvises er EUs tredje energimarkedspakke samt den fjerde jernbanepakken.

3. All myndighetsoverføring til et EU-byrå eller overvåkingsorganet ESA må legges frem for Stortinget for behandling etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Den såkalte læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring har ikke støtte i Grunnlovens ordlyd.

4. Norge må i større grad problematisere overfor EU EØS-relevansen av ny EU-lovgivning. EUs direktiver og forordninger som ikke opplagt er en del av EØS-avtalens kjerneområde bør anses for å ikke være EØS-relevant.

5. Konsekvenser av nye direktiver og forordninger fra EU som skal tas inn i EØS må gjennomgå en kritisk, nasjonal konsekvensvurdering før regelverket aksepteres i EØS-komiteen. EØS-avtalen har en vetorett, men ingen angrerett. Forhåndsvurderingene er derfor særskilt viktig.

reLATERT

Se alle arrangementer

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

EØS og kommunen din

26. juni 2023

Når en kommune setter renhold eller renovasjon ut på åpent anbud, eller ikke kjøper poteter fra det lokale landbruket, er det ofte EØS-regler som er begrunnelsen. I EØS-avtalen finnes det likevel et handlingsrom som kommuner flest bruker lite.

Ernas EU-drøm i det blå  

29. mars 2023

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!