Sunndal-ordfører Ståle Refsti holder appell foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Glødende advarsel til Stortinget

I bitende kulde ga lokale LO-avdelinger, tre Ap-ordførere og flere politikere utvetydig beskjed til Stortinget: – Vi gir verken hele handa eller lillefingeren til EUs energiunion. Krafta vår skal vi styre sjøl!

Minusgrader og vind var en ekstra påminnelse om hva rikelig elektrisk strøm til rimelig pris betyr for folk i dette landet. Og for industrien. Det var nemlig industrikommunene og fagbevegelsen som talte regjeringa og Stortingsflertallet midt imot, med en glød som kunne måles i mange kilowatt.

– Et nei til Acer er ikke nødvendigvis et nei til EØS, for den som liker å bruke det imot oss, sa leder Hilmar Høl fra Sogn og Fjordane Arbeiderparti. 

Sogn og Fjordane Ap setter særlig foten ned for modellen med et uavhengig reguleringsorgan, også kalt RME.

– Snart kommer neste energipakke

Det som virker uskyldig for noen i dag, vil ikke være det i morgen. – Kanskje er konsekvensene overvurdert, jeg er bare en enkel industriarbeider. Men veto må brukes i denne saka, mente Høl, og minnet om at EUs energiplaner er i løpende utvikling: Snart kommer energipakke fire. 

– Et svik mot framtida

Ordførere fra Mo i Rana, Sunndal og Farsund fulgte opp med klare appeller om veto mot ACER. – Vi vet ikke hvordan EU vil overstyre norsk energipolitikk i framtida, sa Sunndal-ordfører Ståle Refsti (Ap). – Kraftselskaper kan tjene gode penger gjennom strømeksport mens Norge blir en råvareeksportør. Blir det slik, er det et svik mot ungdommen og mot framtida, konstaterte han.

Både Høl og Sunndal-ordføreren satte store spørsmålstegn ved forslaget om at ESA på vegne av ACER skal få overstyre en avdeling i et norsk direktorat som skal være uavhengig av politisk styring fra Storting og regjering. Regjeringa avviser at dette er myndighetsoverføring og begrunner det med at RME sine vedtak bare er retta mot en statlig styresmakt og ikke direkte mot private, som kraftselskaper og strømkunder. – «Bare» overstyring av ei statlig styringsmakt! I mitt hode er dette sjølve definisjonen på nasjonal styring og kontroll, tordna Refsti.

– Selvfølgelig skal dette behandles etter § 115. Noe annet vil være uhørt!

kleveland-barth eide-gjelsvik-20180227
Markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. Fra venstre: Espen Barth Eide (Ap), Kathrine Kleveland (Nei til EU), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp). CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe

Stortingspolitikerne Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Bjørnar Moxnes (R), Espen Barth Eide (Ap) og Kirsti Bergstø (SV) fikk holde korte sluttappeller. Med unntak av Barth Eide var alle klare på at det er nødvendig å si nei eller kreve utsettelse av Stortingets behandling.

Senterpartiet har bedt om at hele saken blir utsatt. Moxnes viste til at Arbeiderpartiets forutsetninger og eventuelle garantier i 2018 er lite verdt i framtida. EU er i kontinuerlig utvikling, også på energiområdet. Gir man først EU lillefingeren vil de ikke bare ta hele handa, men armen med.

Eide varsler omkamp om formuleringer i Energiloven

Espen Barth Eide hevdet at Ap ikke har bestemt seg, men det var tilløp til buing da han antydet at konsekvensene ved å si nei kan bli store ettersom Norge allerede har godtatt energipakke 1 og 2.

Eide: – Regjeringa har gått lengre enn EU krever

barth-eide-20180227
Espen Barth Eide forklarer de frammøtte på markeringa mot tilslutning til EUs energipakke at Ap ennå ikke har bestemt seg.

Som saksordfører ba Eide spesielt pressefolk om å spisse ører da han kunngjorde en «nyhet». Nyheten består i at Ap har oppdaget regjeringen har gått «unødvendig langt» i proposisjonen når det gjelder fullmaktene som er gitt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Eide mente at EU krever mye mindre enn det som regjeringa har lagt opp til, og at det følgelig er mulig å «delta i det europeiske samarbeidet» samtidig som man beholder nasjonal styring.

Det er vanskelig å oppfatte saksordføreren i energikomiteen på annen måte enn at han åpner for dragkamp omkring formuleringer i Energiloven når det gjelder reguleringsmyndigheten, men uten å avvise direktivene og forordningene som ligger i energipakka. Hvordan Ap har tenkt å komme rundt at elmarkedsdirektivet krever at det skal være en uavhengig reguleringsmyndighet unndratt politisk styring, sa han ikke noe om.

Eide hevdet videre at Ap «ikke har noe problem med å bruke tre fjerdedels flertall hvis dette er avståelse av myndighet i Grunnlovens forstand». Det var en vurdering han åpenbart helt og fullt ville overlate til regjerings lovavdeling.

Mange LO-avdelinger og en rad foreninger fra Industri Energi, EL og IT-forbundet, Fellesforbundet og Fagforbundet hadde hadde tilslutta seg protestmarkeringa. 

Stort bilde i toppen: Sunndal-ordfører Ståle Refsti holder appell foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994.