Minusgrader og vind var en ekstra påminnelse om hva rikelig elektrisk strøm til rimelig pris betyr for folk i dette landet. Og for industrien. Det var nemlig industrikommunene og fagbevegelsen som talte regjeringa og Stortingsflertallet midt imot, med en glød som kunne måles i mange kilowatt.

– Et nei til Acer er ikke nødvendigvis et nei til EØS, for den som liker å bruke det imot oss, sa leder Hilmar Høl fra Sogn og Fjordane Arbeiderparti. 

Sogn og Fjordane Ap setter særlig foten ned for modellen med et uavhengig reguleringsorgan, også kalt RME.

– Snart kommer neste energipakke

Det som virker uskyldig for noen i dag, vil ikke være det i morgen. – Kanskje er konsekvensene overvurdert, jeg er bare en enkel industriarbeider. Men veto må brukes i denne saka, mente Høl, og minnet om at EUs energiplaner er i løpende utvikling: Snart kommer energipakke fire. 

– Et svik mot framtida

Ordførere fra Mo i Rana, Sunndal og Farsund fulgte opp med klare appeller om veto mot ACER. – Vi vet ikke hvordan EU vil overstyre norsk energipolitikk i framtida, sa Sunndal-ordfører Ståle Refsti (Ap). – Kraftselskaper kan tjene gode penger gjennom strømeksport mens Norge blir en råvareeksportør. Blir det slik, er det et svik mot ungdommen og mot framtida, konstaterte han.

Både Høl og Sunndal-ordføreren satte store spørsmålstegn ved forslaget om at ESA på vegne av ACER skal få overstyre en avdeling i et norsk direktorat som skal være uavhengig av politisk styring fra Storting og regjering. Regjeringa avviser at dette er myndighetsoverføring og begrunner det med at RME sine vedtak bare er retta mot en statlig styresmakt og ikke direkte mot private, som kraftselskaper og strømkunder. – «Bare» overstyring av ei statlig styringsmakt! I mitt hode er dette sjølve definisjonen på nasjonal styring og kontroll, tordna Refsti.

– Selvfølgelig skal dette behandles etter § 115. Noe annet vil være uhørt!

Stortingspolitikerne Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Bjørnar Moxnes (R), Espen Barth Eide (Ap) og Kirsti Bergstø (SV) fikk holde korte sluttappeller. Med unntak av Barth Eide var alle klare på at det er nødvendig å si nei eller kreve utsettelse av Stortingets behandling.

Senterpartiet har bedt om at hele saken blir utsatt. Moxnes viste til at Arbeiderpartiets forutsetninger og eventuelle garantier i 2018 er lite verdt i framtida. EU er i kontinuerlig utvikling, også på energiområdet. Gir man først EU lillefingeren vil de ikke bare ta hele handa, men armen med.

Eide varsler omkamp om formuleringer i Energiloven

Espen Barth Eide hevdet at Ap ikke har bestemt seg, men det var tilløp til buing da han antydet at konsekvensene ved å si nei kan bli store ettersom Norge allerede har godtatt energipakke 1 og 2.

Eide: – Regjeringa har gått lengre enn EU krever

Som saksordfører ba Eide spesielt pressefolk om å spisse ører da han kunngjorde en «nyhet». Nyheten består i at Ap har oppdaget regjeringen har gått «unødvendig langt» i proposisjonen når det gjelder fullmaktene som er gitt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Eide mente at EU krever mye mindre enn det som regjeringa har lagt opp til, og at det følgelig er mulig å «delta i det europeiske samarbeidet» samtidig som man beholder nasjonal styring.

Det er vanskelig å oppfatte saksordføreren i energikomiteen på annen måte enn at han åpner for dragkamp omkring formuleringer i Energiloven når det gjelder reguleringsmyndigheten, men uten å avvise direktivene og forordningene som ligger i energipakka. Hvordan Ap har tenkt å komme rundt at elmarkedsdirektivet krever at det skal være en uavhengig reguleringsmyndighet unndratt politisk styring, sa han ikke noe om.

Eide hevdet videre at Ap «ikke har noe problem med å bruke tre fjerdedels flertall hvis dette er avståelse av myndighet i Grunnlovens forstand». Det var en vurdering han åpenbart helt og fullt ville overlate til regjerings lovavdeling.

Mange LO-avdelinger og en rad foreninger fra Industri Energi, EL og IT-forbundet, Fellesforbundet og Fagforbundet hadde hadde tilslutta seg protestmarkeringa.