Patruljebil fra grensevaktstyrken på øya Kos, Hellas.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

Det europeiske grensevaktbyrået Frontex vil ha rett til å bære våpen i alle medlemsland der kyst- og grensevaktstyrken opererer. Grensevaktstyrkene er til stede på Kanariøyene og Kypros, og i Hellas, Italia og Spania for å vokte Schengen-området. Frontex opererer også på den bulgarske grensa, samt i Albania og Montenegro. De to siste statene er ikke medlemmer av EU.

Den største Frontex-kontingenten befinner seg i Hellas. Så langt har den felleseuropeiske politistyrken bare fått rett til å bære våpen i Polen, der grensevaktbyrået har sitt hovedkvarter. Byråets direktør Fabrice Leggeri sier at også Hellas nå åpner for bevæpning innen sommeren, melder EUobserver. Dette skjer i en situasjon med høyt politisk og militært konfliktnivå mellom Hellas og Tyrkia.

Vil håndheve loven på europeisk plan

Den sist reviderte grensevaktforordningen (art. 82) forutsetter at den enkelte medlemsstaten må gi slik tillatelse. Å åpne for væpning av utenlandske politifolk på eget territorium sitter langt inne for de fleste land. Leggeri har liten forståelse for det, ettersom Frontex også er «en fullt utviklet europeisk håndhever av loven». I neste runde kan EU mene at utformingen av regelverket må innskjerpes på unionsnivå ettersom «nærhetsprinsippet» ikke viser seg tilstrekkelig til å oppnå hensikten.

Norge sluttet seg i 2019 til forrige revisjon av forordningen (EU) 2016/1624 med grunnlag i Norges tilknytningsavtale til Frontex og Schengensamarbeidet. Samarbeidet er ikke del av EØS-avtalen. Den nye revisjonen (EU) 2019/1896 er vedtatt i EU, selv om ikke alle EU-land er del av Schengen. 

Mange norske høringsinstanser har vært kritiske, og Norge har gått mot at den stående mannskapsstyrken på opptil 10 000 mann skal kunne ha tvangsmakt «på selvstendig grunnlag». Medlemslandenes mannskapsbidrag skal være forpliktende.  Når Frontex nå presser på for å utvide og væpne denne tvangsmakta, burde det være grunn nok til å avvise forslaget. Europalov oppgir imidlertid at forordningen er til behandling i EØS/EFTA. selv om den i utgangspunktet ikke er EØS-relevant.

Grensevaktstyrkene og byråsjef Leggeri har blitt skandalisert for ulovlig avvisning av flyktninger og trakassering av immigranter. Overgrepene har vært så mange og alvorlige at EUs egen «innenriksminister» Ylva Johansen har gitt Leggeri en reprimande i full offentlighet.

Utvidet masseovervåking

Det europeiske informasjonssystemet for grenseovervåking (Eurosur) skal også få en utvidet rolle til å dele og behandle overvåkingsinformasjon. I Justisdepartementets EØS-notat er dette tonet ned slik: «Eurosurs funksjon styrkes noe ved at det er foreslått at det skal kunne hentes inn informasjon fra noen flere kilder og at det skal utarbeides noe flere rapporter enn hva som er pålagt etter gjeldende rettsakt.»

Eurosurs utvida mandat bør også sees i sammenheng med en ny forordning som gir den overnasjonale politienheten Europol mulighet til masseovervåkning og innhenting av data på personer i og utenfor EU. Det vil si at innsamling av personinformasjon i stor skala, som EUs eget kontor for databeskyttelse tidligere har advart imot, blir legalisert.

Siden oppstarten i 2005 har Frontex-budsjettet vokst fra 5 millioner euro til 460 millioner euro i 2020. Bare fra 2019 til 2020 økte budsjettet med 130 millioner.

Stort bilde i toppen: Patruljebil fra grensevaktstyrken på øya Kos, Hellas. (CC BY-SA 4.0 Asurnipal, Wikimedia Commons)

reLATERT

Se alle arrangementer

Flyktningene blir glemt under koronakrisa 

09. april 2021

Ungdom mot EUs kommentar fra Standpunkt 1-2021.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

EU stenger de fattige ute

16. mars 2021

Det produseres nok mat i verden til å brødfø alle. Likevel sulter én milliard mennesker.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

15. feb. 2021

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Ny rustningsrekord i EU

04. feb. 2021

EUs forsvarsbyrå EDA er tilfreds med at militærutgiftene i de 26 medlemslanda økte med fem prosent i 2019. Tallet topper en kontinuerlig økning siden 2015.

Norge holder bakdøra åpen for forsvarsfondet EDF

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Solidaritet på flyktningdagen 

19. juni 2020

Hvorfor skal ikke Norge – som ikke er medlem av EU – kunne vise solidaritet med flyktningene og Hellas, uavhengig av EU, spør Kathrine Kleveland og Frankie Rød.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kvinner i klimakrise

06. mars 2020

Klimakrisen rammer kvinner hardest, men kvinner og barn blir i mindre grad lyttet til når problemet beskrives og løsningene debatteres. Mange flere kvinner omkommer i naturkatastrofer, spesielt i utviklingsland.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?