Patruljebil fra grensevaktstyrken på øya Kos, Hellas.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

Det europeiske grensevaktbyrået Frontex vil ha rett til å bære våpen i alle medlemsland der kyst- og grensevaktstyrken opererer. Grensevaktstyrkene er til stede på Kanariøyene og Kypros, og i Hellas, Italia og Spania for å vokte Schengen-området. Frontex opererer også på den bulgarske grensa, samt i Albania og Montenegro. De to siste statene er ikke medlemmer av EU.

Den største Frontex-kontingenten befinner seg i Hellas. Så langt har den felleseuropeiske politistyrken bare fått rett til å bære våpen i Polen, der grensevaktbyrået har sitt hovedkvarter. Byråets direktør Fabrice Leggeri sier at også Hellas nå åpner for bevæpning innen sommeren, melder EUobserver. Dette skjer i en situasjon med høyt politisk og militært konfliktnivå mellom Hellas og Tyrkia.

Vil håndheve loven på europeisk plan

Den sist reviderte grensevaktforordningen (art. 82) forutsetter at den enkelte medlemsstaten må gi slik tillatelse. Å åpne for væpning av utenlandske politifolk på eget territorium sitter langt inne for de fleste land. Leggeri har liten forståelse for det, ettersom Frontex også er «en fullt utviklet europeisk håndhever av loven». I neste runde kan EU mene at utformingen av regelverket må innskjerpes på unionsnivå ettersom «nærhetsprinsippet» ikke viser seg tilstrekkelig til å oppnå hensikten.

Norge sluttet seg i 2019 til forrige revisjon av forordningen (EU) 2016/1624 med grunnlag i Norges tilknytningsavtale til Frontex og Schengensamarbeidet. Samarbeidet er ikke del av EØS-avtalen. Den nye revisjonen (EU) 2019/1896 er vedtatt i EU, selv om ikke alle EU-land er del av Schengen. 

Mange norske høringsinstanser har vært kritiske, og Norge har gått mot at den stående mannskapsstyrken på opptil 10 000 mann skal kunne ha tvangsmakt «på selvstendig grunnlag». Medlemslandenes mannskapsbidrag skal være forpliktende.  Når Frontex nå presser på for å utvide og væpne denne tvangsmakta, burde det være grunn nok til å avvise forslaget. Europalov oppgir imidlertid at forordningen er til behandling i EØS/EFTA. selv om den i utgangspunktet ikke er EØS-relevant.

Grensevaktstyrkene og byråsjef Leggeri har blitt skandalisert for ulovlig avvisning av flyktninger og trakassering av immigranter. Overgrepene har vært så mange og alvorlige at EUs egen «innenriksminister» Ylva Johansen har gitt Leggeri en reprimande i full offentlighet.

Utvidet masseovervåking

Det europeiske informasjonssystemet for grenseovervåking (Eurosur) skal også få en utvidet rolle til å dele og behandle overvåkingsinformasjon. I Justisdepartementets EØS-notat er dette tonet ned slik: «Eurosurs funksjon styrkes noe ved at det er foreslått at det skal kunne hentes inn informasjon fra noen flere kilder og at det skal utarbeides noe flere rapporter enn hva som er pålagt etter gjeldende rettsakt.»

Eurosurs utvida mandat bør også sees i sammenheng med en ny forordning som gir den overnasjonale politienheten Europol mulighet til masseovervåkning og innhenting av data på personer i og utenfor EU. Det vil si at innsamling av personinformasjon i stor skala, som EUs eget kontor for databeskyttelse tidligere har advart imot, blir legalisert.

Siden oppstarten i 2005 har Frontex-budsjettet vokst fra 5 millioner euro til 460 millioner euro i 2020. Bare fra 2019 til 2020 økte budsjettet med 130 millioner.

Stort bilde i toppen: Patruljebil fra grensevaktstyrken på øya Kos, Hellas. (CC BY-SA 4.0 Asurnipal, Wikimedia Commons)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.