Grunnlov på strekkbenken: Slik man ikke utreder, ligger man

Regjeringa sin anbefaling om norsk tilslutning til EUs energiunion mangler en inngående vurdering av lovligheten. Innrømmelsen kom fra statsminister Erna Solberg i onsdagens spørretime på Stortinget, en drøy måned før saken etter planen skal opp til endelig behandling.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varslet samtidig om at Justisdepartementets lovavdeling skal gjøre en ny vurdering av spørsmålet om suverenitetsavståelse. Også saksordfører Espen Barth Eide (Ap) mener nå at forholdet til Reguleringsmyndighet for energi (RME) må utredes.

Justisdepartementets lovavdeling har med dette fått en kraftig smekk på fingrene fra Stortingets talerstol. Lovavdelinga slår i sin vurdering av ACERs vedtakskompetanse fast at ESAs vedtak bare har folkerettslig og ikke «internrettslig» virkning. Stortingsbehandling etter Grunnloven § 26 er derfor tilstrekkelig, ifølge departementsjuristene. Nå ser det ut til at de må gjøre ny hjemmelekse som spesielt dreier seg om forholdet til Reguleringsmyndigheten for energi.

Det er ikke gitt at § 115 vil bli lagt til grunn sjøl om lovavdelinga erkjenner at første vurdering ikke holdt mål. For da oppstår spørsmålet om hvor inngripende og omfattende myndighetsoverføringen er. Det som imidlertid er klart, er at jo større grad av skjønn som blir overlatt ESA og RME, jo mer inngripende er det i Grunnlovens forstand, mener juss-professor Eirik Holmøyvik. Han er en av landets fremste eksperter på forfatningsrett.

RME er den store nøtta

Med kopieringsmodellen som ble valgt for Finanstilsynet mente tidligere EU-minister Elisabeth Aspaker at regjeringa hadde «knekt ei nøtt» som ville løse det kompliserte forholdet mellom EUs byråer og norske myndigheter. Nemlig å bytte brevhode på kjedebrevene fra EU og ESA.

Dette vil mange si er ille nok. Men Reguleringsmyndigheten for energi, som skal være et underordna, men likevel sjølstyrt og politisk uavhengig forvaltningsorgan innenfor forvaltningsorganet NVE, skiller seg ut som enda et hakk verre. RME er en helt ny konstruksjon som fortrenger Regjeringa sin instruksjonsrett til fordel for ESA. Her trenger Regjeringa ikke bare en nøtteknekker, men et helt steinknuseri.

Uavhengigheten til forvaltningsorganer er vanligvis begrunnet med at de skal behandle saker som berører enkeltmennesker, ikke overordna politiske spørsmål som for eksempel energi. Forvaltningsorganene er underlagt sine respektive departementer. I tillegg kan de overstyres av Stortinget, slik det flere ganger har skjedd med for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI).

Men med RME får ESA direkte instruksjonsrett over forvaltninga, en rett som ifølge Grunnloven § 3 ligger hos Regjeringa.

Med RME får ESA direkte instruksjonsrett over forvaltninga.

– Da blir Stortingets kontroll og muligheten til å si nei desto mer avgjørende, mener Eirik Holmøyvik. – Har ikke Stortinget denne muligheten, snakker vi internrettslig, sier han og viser til at den nye Reguleringsmyndigheten er konstruert nettopp slik at styresmaktene ikke lenger har kontroll.

Bindende eller ikke?

Teoretisk kan Stortinget ignorere ESA og gripe inn overfor RME, men da ser man bort fra EØS-regelverket. Hvis Stortinget griper inn, så er det brudd med norsk lov fordi EØS-loven har forrang. Det ville også være et folkerettsbrudd versus EU.

Hvis Stortinget griper inn, så er det brudd med norsk lov.

I EU vil ACER-vedtak i praksis være bindende. Allerede i dagens forordning – som er under revisjon – skal byrået påse at EUs nettutviklingsplaner, som formelt er «ikke-bindende», blir gjennomført. Også norsk-britiske kabler inngår i nettuviklingsplanene. Er ikke fremdriften som forutsatt, kan ACER «henstille» til de(n) nasjonale reguleringsmyndighetene om å rette på det. 

Sier den norske regjeringa at et tilsvarende ESA-vedtak ikke skal være bindende for RME, er det grunn til å tro at det ville vekke oppsikt og oppstandelse i EU.

Slike forhold trenger så absolutt til en juridisk avklaring, mener professor Holmøyvik. Nå ser det ut til at både Stortingets europautvalg og Energikomiteens saksordfører mener det samme.

Ny vurdering kan gi utsettelse

De nye signalene fra regjeringa kan bety at saken blir utsatt, dersom Stortinget vil. Både tilhengere og motstandere av at Norge skal svelge den tredje energimarkedspakka kan være interessert i en utsettelse og nyvurdering, riktig nok av ulike grunner.

De førstnevnte fordi de begynner å føle ubehaget over den massive motstanden fra fagbevegelse, kommunestyrer og naturvernere, med håp om at ting «roer seg» før neste runde.

De sistnevnte i håp om at en ny vurdering skal fjerne all tvil om at spørsmålet må avgjøres etter Grunnlovens § 115, med dens krav om tre fjerdedels flertall.

Påstått tidspress for å fatte en rask avgjørelse, faller på sin egen urimelighet. Den tredje energimarkedspakka har ligget på vent i EØS-systemet i ni år allerede.

EU er i ferd med å vedta bestemmelsene for sin energiunion, noe som fører til kontinuerlige endringer i de opprinnelige direktivene og forordningene. Ved å vente litt til, vet Stortinget hvilke endringer i «pakka» de faktisk må forholde seg til.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

Gratulerer Reidun – ny leder i Ungdom mot EU

07. feb. 2019

Reidun Berntsen Heggen ble valgt som ny leder på Ungdom mot EUs landsmøte 3. februar. Allerede et par dager etterpå møttes lederne og generalsekretærene i Ungdom mot EU og Nei til EU til et nyttig og godt kontaktmøte.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.