Grunnlov på strekkbenken: Slik man ikke utreder, ligger man

Regjeringa sin anbefaling om norsk tilslutning til EUs energiunion mangler en inngående vurdering av lovligheten. Innrømmelsen kom fra statsminister Erna Solberg i onsdagens spørretime på Stortinget, en drøy måned før saken etter planen skal opp til endelig behandling.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varslet samtidig om at Justisdepartementets lovavdeling skal gjøre en ny vurdering av spørsmålet om suverenitetsavståelse. Også saksordfører Espen Barth Eide (Ap) mener nå at forholdet til Reguleringsmyndighet for energi (RME) må utredes.

Justisdepartementets lovavdeling har med dette fått en kraftig smekk på fingrene fra Stortingets talerstol. Lovavdelinga slår i sin vurdering av ACERs vedtakskompetanse fast at ESAs vedtak bare har folkerettslig og ikke «internrettslig» virkning. Stortingsbehandling etter Grunnloven § 26 er derfor tilstrekkelig, ifølge departementsjuristene. Nå ser det ut til at de må gjøre ny hjemmelekse som spesielt dreier seg om forholdet til Reguleringsmyndigheten for energi.

Det er ikke gitt at § 115 vil bli lagt til grunn sjøl om lovavdelinga erkjenner at første vurdering ikke holdt mål. For da oppstår spørsmålet om hvor inngripende og omfattende myndighetsoverføringen er. Det som imidlertid er klart, er at jo større grad av skjønn som blir overlatt ESA og RME, jo mer inngripende er det i Grunnlovens forstand, mener juss-professor Eirik Holmøyvik. Han er en av landets fremste eksperter på forfatningsrett.

RME er den store nøtta

Med kopieringsmodellen som ble valgt for Finanstilsynet mente tidligere EU-minister Elisabeth Aspaker at regjeringa hadde «knekt ei nøtt» som ville løse det kompliserte forholdet mellom EUs byråer og norske myndigheter. Nemlig å bytte brevhode på kjedebrevene fra EU og ESA.

Dette vil mange si er ille nok. Men Reguleringsmyndigheten for energi, som skal være et underordna, men likevel sjølstyrt og politisk uavhengig forvaltningsorgan innenfor forvaltningsorganet NVE, skiller seg ut som enda et hakk verre. RME er en helt ny konstruksjon som fortrenger Regjeringa sin instruksjonsrett til fordel for ESA. Her trenger Regjeringa ikke bare en nøtteknekker, men et helt steinknuseri.

Uavhengigheten til forvaltningsorganer er vanligvis begrunnet med at de skal behandle saker som berører enkeltmennesker, ikke overordna politiske spørsmål som for eksempel energi. Forvaltningsorganene er underlagt sine respektive departementer. I tillegg kan de overstyres av Stortinget, slik det flere ganger har skjedd med for eksempel Utlendingsdirektoratet (UDI).

Men med RME får ESA direkte instruksjonsrett over forvaltninga, en rett som ifølge Grunnloven § 3 ligger hos Regjeringa.

Med RME får ESA direkte instruksjonsrett over forvaltninga.

– Da blir Stortingets kontroll og muligheten til å si nei desto mer avgjørende, mener Eirik Holmøyvik. – Har ikke Stortinget denne muligheten, snakker vi internrettslig, sier han og viser til at den nye Reguleringsmyndigheten er konstruert nettopp slik at styresmaktene ikke lenger har kontroll.

Bindende eller ikke?

Teoretisk kan Stortinget ignorere ESA og gripe inn overfor RME, men da ser man bort fra EØS-regelverket. Hvis Stortinget griper inn, så er det brudd med norsk lov fordi EØS-loven har forrang. Det ville også være et folkerettsbrudd versus EU.

Hvis Stortinget griper inn, så er det brudd med norsk lov.

I EU vil ACER-vedtak i praksis være bindende. Allerede i dagens forordning – som er under revisjon – skal byrået påse at EUs nettutviklingsplaner, som formelt er «ikke-bindende», blir gjennomført. Også norsk-britiske kabler inngår i nettuviklingsplanene. Er ikke fremdriften som forutsatt, kan ACER «henstille» til de(n) nasjonale reguleringsmyndighetene om å rette på det. 

Sier den norske regjeringa at et tilsvarende ESA-vedtak ikke skal være bindende for RME, er det grunn til å tro at det ville vekke oppsikt og oppstandelse i EU.

Slike forhold trenger så absolutt til en juridisk avklaring, mener professor Holmøyvik. Nå ser det ut til at både Stortingets europautvalg og Energikomiteens saksordfører mener det samme.

Ny vurdering kan gi utsettelse

De nye signalene fra regjeringa kan bety at saken blir utsatt, dersom Stortinget vil. Både tilhengere og motstandere av at Norge skal svelge den tredje energimarkedspakka kan være interessert i en utsettelse og nyvurdering, riktig nok av ulike grunner.

De førstnevnte fordi de begynner å føle ubehaget over den massive motstanden fra fagbevegelse, kommunestyrer og naturvernere, med håp om at ting «roer seg» før neste runde.

De sistnevnte i håp om at en ny vurdering skal fjerne all tvil om at spørsmålet må avgjøres etter Grunnlovens § 115, med dens krav om tre fjerdedels flertall.

Påstått tidspress for å fatte en rask avgjørelse, faller på sin egen urimelighet. Den tredje energimarkedspakka har ligget på vent i EØS-systemet i ni år allerede.

EU er i ferd med å vedta bestemmelsene for sin energiunion, noe som fører til kontinuerlige endringer i de opprinnelige direktivene og forordningene. Ved å vente litt til, vet Stortinget hvilke endringer i «pakka» de faktisk må forholde seg til.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klassiske nei-skjorter til superpris

23. aug. 2019

Nå har vi funnet skjulte skatter i kjelleren! T-skjortene, med motiv som «Verda er større enn EU», blir nå solgt i nettbutikken til hundre kroner, inkludert frakt.

Kjempedugnad på Arendalsuka

22. aug. 2019

Med 1258 arrangement, 80 000 besøkende i Arendal i løpet av uka, og med flott vær de fleste av dagene i år også, ble Arendalsuka et gedigent arrangement i demokratiets tegn.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

25 år siden «Tokt mot EU»

20. aug. 2019

I dag, 20. august, er det 25 år siden «Tokt mot EU» la til Rådhuskaia i Oslo etter å ha besøkt nær femti steder på veien fra Trondheim.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Tanker om demokrati fra Arendalsuka

13. aug. 2019

Som leder i Nei til EU har jeg som de fleste andre latt meg ryste av den tragiske skyteepisoden i moskeen i Bærum og drapet som ble utført av samme gjerningsmann.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.