Vaksine mot korona (COVID-19). Foto: Province of British Columbia.

Haleheng-strategien

- EUs tafatte håndtering av koronapandemien i den innledende fasen burde fått regjeringen til å tenke seg om to ganger før Norge klistret seg fast til EU for vaksineanskaffelser, skriver dr.med. Astor Reigstad.

I sin nyttårstale var Erna Solberg «svært glad» for at EU ville sikre oss god tilgang på vaksiner, og seinest i NRKs Debatten 26. januar gjentok Bent Høie at halehenget til EU sikrer oss best, selv om det da var klart at EUs vaksinepolitikk er mislykket.
Vaksinen til Astra/Zenica er ennå ikke godkjent i EU og hvis den blir det, er produksjonskapasiteten så liten at det tar lang tid før befolkningen i Norge er gjennomvaksinert. Effektiviteten av Astra/Zenica-vaksinen er dårligere enn de fra Pfizer og Moderna som vi har fått en begrenset mengde av og bruker nå.

På grunn av dette har Astra/Zenica innledet et samarbeid med utvikleren av vaksinen SputnikV, som har vist seg effektiv og ufarlig. Resultatet av utprøvingen av kombinasjonen ligger uansett langt fram i tid. EUs evne til å skaffe flere vaksinedoser fra Pfizer og Moderna synes også begrenset.

Det burde ikke overraske noen – og aller minst EU – at legemiddelindustrien er kynisk og selger produktene sine der det er mest profitt å hente. I tillegg til at EU er ute av stand til å framskaffe vaksiner til sine medlemsland innen et rimelig tidsperspektiv, bruker organisasjonen også sitt regelverk for å hindre at medlemsland på egen hånd skaffer seg vaksiner. Dette rammet Ungarn som hadde fått opsjon på to millioner doser SputnikV fra Russland som ikke var godkjent av EU. Først etter nasjonal nødgodkjenning i Ungarn har EU tydeligvis gitt seg. 27. januar kom det så fram at avtalen om vaksinelevering gjennom EU om Astra/Zeneca-vaksinen ikke gir noen sikkerhet for Norge om levering innen rimelig tid. Dette står i kontrast til de skråsikre erklæringene fra Høie og Solberg.

Det ble tidlig klart under pandemien at det enkelte land hadde nasjonalt ansvar for folkehelsen og tiltak mot smittespredning. Spørsmålet nå er hvilke diskusjoner som foregikk blant norske helsemyndigheter gjennom 2020 da det ble stadig mer sannsynlig at effektive vaksiner var på trappene. Hvilke innspill fikk Bent Høie fra sine faglige etater, for eksempel «vaksineambassadør» John- Arne Røttingen, som nå er borte fra mediene? Hvorfor satset Høie bare på ett kort, istedenfor å inngå kontrakt med flere, slik Storbritannia gjorde?

En høyremann burde være kjent med at legemiddelindustrien ikke driver med blå kors, men siden Norge er et rikt land bør vi ha myndigheter som tar seg råd til sikker vaksinetilgang under en pandemi som truer folkehelsen og velferden i Norge.

Innlegget har vært trykt i Klassekampen 29. januar 2021. Gjengitt med forfatterens tilltatelse.

Stort bilde i toppen: Vaksine mot korona (COVID-19). Foto: Province of British Columbia.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs trege vaksinestrategi

03. feb. 2021

EU har i praksis kjøpt en forsikring i stedet for vaksiner. Konsekvensen er at massevaksineringen forsinkes.

Nei, det er ikke EU som redder oss fra koronaviruset

27. nov. 2020

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som gir rammeverket for internasjonal fordeling av koronavaksine. EU kan i verste fall gjøre tilgangen vanskeligere.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Korona-kamp på tvers av grenser

01. juni 2020

Korona-pandemien stiller land overfor utfordringer av enorm rekkevidde. Der hvor smitten slår til, må viktige deler av arbeidslivet stenges.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

EU truer testing mot pandemi

28. april 2020

Innføringen i EØS-avtalen av EUs forordning om medisinsk utstyr og testing i laboratorium svekker helseberedskapen. Norske sykehus må kjøpe standardiserte tester fra kommersielle selskaper i stedet for å kunne lage testene selv.

This is the end

27. april 2020

Coronaen herjer, Norge er så å si stengt ned. Kanskje klarer vi å stanse epidemien, men hva blir ettervirkningene?

Appell ved inngangen til mai

27. april 2020

Mai måned blir i år veldig annerledes enn noen gang. Når det fine været skulle få folk til å samle seg, må vi i år holde oss mest mulig for oss selv.

EØS-avtalen har gjort Norge sårbart

20. april 2020

I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.