- EUs tafatte håndtering av koronapandemien i den innledende fasen burde fått regjeringen til å tenke seg om to ganger før Norge klistret seg fast til EU for vaksineanskaffelser, skriver dr.med. Astor Reigstad.
I sin nyttårstale var Erna Solberg «svært glad» for at EU ville sikre oss god tilgang på vaksiner, og seinest i NRKs Debatten 26. januar gjentok Bent Høie at halehenget til EU sikrer oss best, selv om det da var klart at EUs vaksinepolitikk er mislykket.
Vaksinen til Astra/Zenica er ennå ikke godkjent i EU og hvis den blir det, er produksjonskapasiteten så liten at det tar lang tid før befolkningen i Norge er gjennomvaksinert. Effektiviteten av Astra/Zenica-vaksinen er dårligere enn de fra Pfizer og Moderna som vi har fått en begrenset mengde av og bruker nå.
På grunn av dette har Astra/Zenica innledet et samarbeid med utvikleren av vaksinen SputnikV, som har vist seg effektiv og ufarlig. Resultatet av utprøvingen av kombinasjonen ligger uansett langt fram i tid. EUs evne til å skaffe flere vaksinedoser fra Pfizer og Moderna synes også begrenset.
Det burde ikke overraske noen – og aller minst EU – at legemiddelindustrien er kynisk og selger produktene sine der det er mest profitt å hente. I tillegg til at EU er ute av stand til å framskaffe vaksiner til sine medlemsland innen et rimelig tidsperspektiv, bruker organisasjonen også sitt regelverk for å hindre at medlemsland på egen hånd skaffer seg vaksiner. Dette rammet Ungarn som hadde fått opsjon på to millioner doser SputnikV fra Russland som ikke var godkjent av EU. Først etter nasjonal nødgodkjenning i Ungarn har EU tydeligvis gitt seg. 27. januar kom det så fram at avtalen om vaksinelevering gjennom EU om Astra/Zeneca-vaksinen ikke gir noen sikkerhet for Norge om levering innen rimelig tid. Dette står i kontrast til de skråsikre erklæringene fra Høie og Solberg.
Det ble tidlig klart under pandemien at det enkelte land hadde nasjonalt ansvar for folkehelsen og tiltak mot smittespredning. Spørsmålet nå er hvilke diskusjoner som foregikk blant norske helsemyndigheter gjennom 2020 da det ble stadig mer sannsynlig at effektive vaksiner var på trappene. Hvilke innspill fikk Bent Høie fra sine faglige etater, for eksempel «vaksineambassadør» John- Arne Røttingen, som nå er borte fra mediene? Hvorfor satset Høie bare på ett kort, istedenfor å inngå kontrakt med flere, slik Storbritannia gjorde?
En høyremann burde være kjent med at legemiddelindustrien ikke driver med blå kors, men siden Norge er et rikt land bør vi ha myndigheter som tar seg råd til sikker vaksinetilgang under en pandemi som truer folkehelsen og velferden i Norge.
Innlegget har vært trykt i Klassekampen 29. januar 2021. Gjengitt med forfatterens tilltatelse.
Stort bilde i toppen: Vaksine mot korona (COVID-19). Foto: Province of British Columbia.
