Har norsk EU-­motstand klima­utfordringer?

Det er på høy tid at Nei til EU blankpusser miljøargumentene, skriver generalsekretær Thomas Haug i sin faste spalte.

Denne høsten har vært dominert av klimabrølende ungdom og voksne, klima­streikende skoleelever og valgseier for de grønne partiene. Helt siden stortingsvalget i 2001 har andelen velgere som oppgir klima og miljø som viktigste sak økt betraktelig. Ved stortingsvalget i 2017 oppga 51 prosent av SVs velgere miljø og klima som viktigste sak. I Rødt var andelen 26 prosent, mens den i Venstre var 39 prosent. Det er ingenting som tilsier at klima og miljø vil bli mindre viktig for norske velgere framover.

Klima og miljø har tradisjonelt sett også vært viktig for Nei til EU. Sammen med folkestyre og solidaritet var miljø kronargument mot norsk EU-medlemskap under EU-kampen i 1994. Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender og Naturvernforbundet var imot norsk EU-medlemskap og bidro i kampen mot EU. 

Norsk neibevegelse avviste det ensidige vekst- og forbrukssamfunnet som EU representerte, samtidig som man mente at man utenfor unionen kunne føre en mer ambisiøs klimapolitikk.

Mye har skjedd siden den gang.

For det første har EU har pusset sin miljøprofil. Grønne partier har styrket sin posisjon i EU-parlamentet etter valget i mai, og Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens nye president har uttalt at Europa bør bli verdens første klimanøytrale kontinent. Samtidig har EU som mål å kutte 40 prosent av sine CO2-utslipp innen 2030. Et ambisjonsnivå som rett nok ikke imponerer miljøorganisasjonene.

For det andre har Erna Solberg og co valgt å gjøre EUs klimapolitikk til en bærebjelke i egen klimapolitikk. I juni stemte Stortinget for å knytte norsk klimapolitikk til EUs rammeverk og i sin appell til klimastreikende ungdom i mai gikk statsminister Erna Solberg langt i å antyde at et tettere samarbeid med EU var avgjørende for norsk klimapolitikk.

Tidligere i sommer presenterte også Nationen en måling gjort for NHO hvor 82 prosent av de spurte svarer at det er viktig med et europeisk klima- og miljøsamarbeid. Mest positive er man i MDG og SV, men også Sps velgere er positive. Nei til EU har aldri vært motstandere av internasjonalt samarbeid, ei heller på miljøfeltet, og sånn sett er målingen udramatisk.

Likevel kan Nationens måling, EUs fokus på klimapolitikk og regjeringens forpliktelse til den antyde en kommende utfordring for norsk EU-motstand. Når klimadebatten domineres av mantraet om europeisk forpliktende samarbeid, kan det for norske velgere som har klima og miljø som sin viktigste hovedsak, være kort vei til å si ja til norsk EU-medlemskap.

Til disse velgerne må vi i framtida vise at overnasjonalitet og union ikke er svaret. Vi må påpeke svakhetene i EUs klimapolitikk, at det er store motsetninger mellom medlemslandene, og at EUs energipolitikk og fri flyt av elektrisitet hindrer effektive klimatiltak og fører til store naturødeleggelser. I tillegg er fortsatt EUs fire friheter og ønske om vekst, økt forbruk og mer handel overordnet verdens klimaproblemer. Det er på høy tid at Nei til EU blankpusser miljøargumentene og viser hvorfor union, overnasjonalitet og EUs fire markedsfriheter fortsatt er en dårlig idé når vi skal redde klimaet!

reLATERT

Se alle arrangementer

140 kom på jubileumsfest i Vestfold

14. nov. 2019

Det ble virkelig et festmøte da Vestfold Nei til EU inviterte til åpent møte med tittelen «Vi feirer 25 år utenfor EU» i Re 14. november.

Vi velger vår egen framtid! – 25 år seinere

25. okt. 2019

Bli medlem i Ungdom mot EU! Er du over 26 år kan du også bli støttemedlem.

Aktivisten: Agathe Børretzen

24. okt. 2019

Standpunkt vil bli betre kjend med aktivistar og tillitsvalde. I dette nummeret presenterer vi Agathe Børretzen.

Masterstipend på 40 000 kroner

21. okt. 2019

Nå kan du søke Dag Seierstad-stipendet til gode oppgaver om EU og Norges forhold til EU. I år er stipendet på hele 40 000 kroner.

Vi sto han av!

14. okt. 2019

Troms Nei til EU markerer 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga 28. november 1994 og jubileet for den historiske demonstrasjonen «Vi står han av!».

Besøk av danske nei-venner

08. okt. 2019

Folkebevægelsen mod EU har i mange år vært nære allierte i kampen mot EU som union og mot konkrete konsekvenser av henholdsvis EU- og EØS-medlemskap.

Landbruket 25 år utenfor EU

04. okt. 2019

I forbindelse med 25-årsjubileet for folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994, ble det fredag 4. oktober arrangert et halvdagsseminar i regi av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg med tema «Landbruket 25 år utenfor EU.»

Fortsatt kamp for sjølråderetten

04. okt. 2019

Bredden og mangfoldet var avgjørende for seieren i 1994.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

03. okt. 2019

Standpunkt har samla alle nolevande Nei til EU-leiarar til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, seier Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Klimakortet kan gi svarteper

02. okt. 2019

EU-tilhengerne øyner et lysegrønt håp om omkamp. Men de undervurderer folket og miljøbevegelsen når de trekker klimakortet.

Organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling

02. okt. 2019

Nordland Nei til EU gjennomfører en organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling 5-6 oktober på Fauske hotell, Fauske

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.