Har norsk EU-­motstand klima­utfordringer?

• Kommentar fra Standpunkt 3-2019. 

Denne høsten har vært dominert av klimabrølende ungdom og voksne, klima­streikende skoleelever og valgseier for de grønne partiene. Helt siden stortingsvalget i 2001 har andelen velgere som oppgir klima og miljø som viktigste sak økt betraktelig. Ved stortingsvalget i 2017 oppga 51 prosent av SVs velgere miljø og klima som viktigste sak. I Rødt var andelen 26 prosent, mens den i Venstre var 39 prosent. Det er ingenting som tilsier at klima og miljø vil bli mindre viktig for norske velgere framover.

Klima og miljø har tradisjonelt sett også vært viktig for Nei til EU. Sammen med folkestyre og solidaritet var miljø kronargument mot norsk EU-medlemskap under EU-kampen i 1994. Natur og Ungdom, Fremtiden i våre hender og Naturvernforbundet var imot norsk EU-medlemskap og bidro i kampen mot EU. 

Norsk neibevegelse avviste det ensidige vekst- og forbrukssamfunnet som EU representerte, samtidig som man mente at man utenfor unionen kunne føre en mer ambisiøs klimapolitikk.

Mye har skjedd siden den gang.

For det første har EU har pusset sin miljøprofil. Grønne partier har styrket sin posisjon i EU-parlamentet etter valget i mai, og Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens nye president har uttalt at Europa bør bli verdens første klimanøytrale kontinent. Samtidig har EU som mål å kutte 40 prosent av sine CO2-utslipp innen 2030. Et ambisjonsnivå som rett nok ikke imponerer miljøorganisasjonene.

For det andre har Erna Solberg og co valgt å gjøre EUs klimapolitikk til en bærebjelke i egen klimapolitikk. I juni stemte Stortinget for å knytte norsk klimapolitikk til EUs rammeverk og i sin appell til klimastreikende ungdom i mai gikk statsminister Erna Solberg langt i å antyde at et tettere samarbeid med EU var avgjørende for norsk klimapolitikk.

Tidligere i sommer presenterte også Nationen en måling gjort for NHO hvor 82 prosent av de spurte svarer at det er viktig med et europeisk klima- og miljøsamarbeid. Mest positive er man i MDG og SV, men også Sps velgere er positive. Nei til EU har aldri vært motstandere av internasjonalt samarbeid, ei heller på miljøfeltet, og sånn sett er målingen udramatisk.

Likevel kan Nationens måling, EUs fokus på klimapolitikk og regjeringens forpliktelse til den antyde en kommende utfordring for norsk EU-motstand. Når klimadebatten domineres av mantraet om europeisk forpliktende samarbeid, kan det for norske velgere som har klima og miljø som sin viktigste hovedsak, være kort vei til å si ja til norsk EU-medlemskap.

Til disse velgerne må vi i framtida vise at overnasjonalitet og union ikke er svaret. Vi må påpeke svakhetene i EUs klimapolitikk, at det er store motsetninger mellom medlemslandene, og at EUs energipolitikk og fri flyt av elektrisitet hindrer effektive klimatiltak og fører til store naturødeleggelser. I tillegg er fortsatt EUs fire friheter og ønske om vekst, økt forbruk og mer handel overordnet verdens klimaproblemer. Det er på høy tid at Nei til EU blankpusser miljøargumentene og viser hvorfor union, overnasjonalitet og EUs fire markedsfriheter fortsatt er en dårlig idé når vi skal redde klimaet!