Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 14.10.23.

Helseunion neste?

EUs helseunion begrunnes med beredskap, men er også medisin for den som ønsker mer marked.

Helseminister Ingvild Kjerkol synes å ha hastverk med å slutte Norge til EUs helseunion. For den som ønsker offentlige løsninger fremfor markedsretting, kontroll på persondata og styrket nasjonal helseberedskap, er det derimot gode grunner til å være mer selektiv overfor EU. Europeisk samarbeid om helse vil i en del tilfeller være både nødvendig og fornuftig, men ensidig tilpasning til hele helseunionen bringer med seg uønskede bivirkninger.

Helseunionen foreskriver mer samordning på EU-nivå. Både EU-kommisjonen og EUs byråer gis en sterkere rolle i beredskap og krisesituasjoner. Foruten en egen forordning om alvorlige grensekryssende helsetrusler, har EU vedtatt at legemiddelbyrået (EMA) og smittevernbyrået (ECDC) får videre fullmakter i hver sin forordning.

I tillegg er det vedtatt en fjerde forordning om kriserammeverk, der et hovedelement er fullmaktene til krisemyndigheten HERA, som ikke er et byrå, men et departement innenfor EU-kommisjonen. HERA skal følge opp både beredskap og krisehåndtering. Regelverket åpner for at EU-kommisjonen skal stå for innkjøp av medisiner, vaksiner og råvarer.

Forordningen om kriserammeverket er, i motsetning til de andre tre forordningene, ikke vurdert som EØS-relevant. Ifølge helseminister Kjerkol ønsker regjeringen en bilateral avtale med EU om tilknytning til HERA og rammeverket for helseunionen.

 

En norsk tilknytning til HERA reiser flere spørsmål, både av praktisk og prinsipiell art. For eksempel er det uklart hvordan et land utenfor EU eventuelt skal betale til kommisjonens budsjett, som HERA er en del av. Viktigere er det likevel at HERA ikke bare er et EU-organ, men en integrert del av kommisjonen som er EUs regjering. Hva er legitimiteten for at en norsk regjering skal inngå en avtale om tilslutning til et departement i EU-kommisjonen? 

Spørsmålet settes særlig på spissen om avtalen inneholder suverenitetsavståelse.   Legemiddelbyrået gir godkjenning for medisiner, mens smittevernbyrået ikke har en tilsvarende beslutningsmyndighet per i dag. Styrkingen av byråene i de nye helseforordningene handler mest om koordinering og anbefalinger, men de faktiske bindingene dette skaper kan også være inngripende.

Det er EU-kommisjonen som har definisjonsmakten på når det foreligger en helsekrise på EU-nivå, og dermed kan utløse de ekstraordinære fullmaktene. HERA står sentralt i gjennomføringen. I en krisesituasjon er rask og målrettet handling opplagt avgjørende, men dette reiser spørsmål om suverenitet og om tiltakene er egnet for situasjonen i Norge.

 

Det statlige Norsk Medisinaldepot (NMD) var gjennom flere tiår et viktig redskap for forsyning av legemidler. I kjølvannet av EØS-avtalen ble statsmonopolet omgjort til et aksjeselskap, tilpasset for videre privatisering. Så i 2001 ble medisinaldepotet solgt til den amerikanske giganten McKesson, som er blant selskapene som har blitt saksøkt i USA som drivkraft for opiodepidemien. Det er vanskelig å se at dette har styrket forsyningen av nødvendige legemidler til Norge.

Med tanke på beredskap og forsyning er det også et spørsmål om Norge ved å tilslutte seg EUs helseunion er for ensidig kontinentaleuropeisk, mens produksjon og salg av medisinsk utstyr og medisin er global. Det har oppstått kø for godkjennelse av produkter i EU, som kan bety at det tar unødvendig lang tid før et nytt legemiddel tas i bruk. Når mange produsenter velger å ikke prioritere det europeiske markedet på grunn av EU-rammeverket, skaper det en ny sårbarhet (Dagens Medisin 5. mars 2023).

Som del av helseunionen har EU-kommisjonen foreslått en forordning om kontroll og bruk av helsedata (European Health Data Space). Tilgang til helsedata er viktig for forskning og utvikling av nye legemidler, men forslaget går langt i å gi kommersielle aktører tilgang til sensitive opplysninger. Både legemiddelfirma og teknologiselskaper som Google kan i visse omstendigheter hente ut data om vår bruk av medisiner og annen behandling uten at vi selv har gitt samtykke.

Forslaget om helsedata sier mye om den markedslogikken som gjør seg gjeldende i helseunionen. En logikk som er vidt forskjellig fra det norske helsetilbudet bygd rundt offentlig styring, eierskap og finansiering.

 

Graden av offentlig styring og organisering av helsesektoren er såpass ulik i EU-landene at det ikke vil skje en harmonisering over natten. Tendensen er likevel tydelig nok. Private helseinteresser er aktive i Brussel, og arbeider for et indre marked for helsetjenester der behandling ved private sykehus dekkes helt på linje med offentlig behandling.

EU har lenge stått i en spagat mellom nasjonal helsepolitikk og helse som en økonomisk aktivitet underlagt markedsreglene. Siden slutten av 1990-tallet har EU-domstolen i flere saker fastslått at det å levere og motta helsetjenester skal være en del av det indre markedet. I enkelte saker har domstolen likevel landet motsatt, som når Slovakia fikk medhold i at det statlige forsikringssystemet for helsetjenesten var utenfor markedet (forente saker C-262/18 P and C-271/18 P).

Det såkalte pasientrettighetsdirektivet har derimot langt på vei innført fritt sykehusvalg i EU/EØS. I snart ti år har EØS-tilsynet ESA gransket og påtalt de norske reglene. ESA mener at Norge setter begrensninger for behandling i utlandet som er i strid med direktivet. I juli tok ESA saken videre til EFTA-domstolen, som kan gi Norge bindende pålegg om å endre praksis.

Grenseoverskridende sykehusbehandling er ikke utbredt i dag, men med «eldrebølgen» og teknologiske fremskritt øker etterspørselen etter helsetjenester, så omfanget kan bli et ganske annet i fremtiden. Dette kolliderer med behovet for å ha kontroll og styring med organisering, økonomi og tjenester fra eget helsevesen.

Fri flyt av pasienter innebærer ikke bare en økonomisk trussel mot et solidarisk helsetilbud. Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er langt høyere i de fleste EU-land enn i Norge. Etter endt sykehusbehandling i utlandet kan resistente bakterier følge med regningen tilbake.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 14. oktober 2023.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 14.10.23.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Eline Ødegård Prestbakk holdt appell på 8. mars i Sandnes

14. mars 2024

Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, ble feiret i Sandnes på Hotell Residence, og Rogaland Nei til EUs Eline Ødegård Prestbakk holdt appell.

En stille pandemi

21. feb. 2024

Passer prioriteringene i EUs helseunion med utfordringene for norsk beredskap?

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Kvinnekonferanse om helse og fattigdom

19. des. 2023

Nei til EUs kvinnekonferanse 2023 ble arrangert 11. november på Røde kors konferansesenter i Oslo. Det var 42 påmeldte og hovedtema var «Pusher EU dårlig helse og fattigdom?» 

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Nei til EU er mot norsk medlemskap i helseunionen 

10. des. 2023

Gjennom helseunionen flyttes viktige spørsmål opp til EU-nivået. EU vil da kunne legge føringer for hvordan vi skal arbeide med helsepolitikk i Norge.  

Fattigdom og helse, gapet mellom fattige og rike i EU  

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?