Sofie Axelsen Osland holder innlegg under høringen om Kvotemelding 2 i Næringskomiteen i Stortinget 29. januar 2024.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Osland er medlem av arbeidsutvalget i Nei til EU og sekretær i Fiskeripolitisk utvalg. 29. januar holdt hun innlegg fra Nei til EU i den åpne høringen om kvotemelding 2 i Næringskomiteen på Stortinget. 

– Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen både i 1972 og 1994. Fiskerne og kyst- og fjordbefolkninga sitt engasjement og motstand var utslagsgivende for at folket sa nei, sa Osland i innlegget sitt. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning. Det gir Norge mulighet til å forvalte fiskeressursene i tråd med Deltakerloven og Havressursloven, sa hun. 

Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport ble lagt frem 1. juni 2023, i perioden arbeidet med kvotemeldinga pågikk. Osland påpekte at Nei til EU savner at kvotemeldinga tar inn over seg det samiske- og kvenske perspektivet på fiskeripolitikken, som også gjelder generelt for kyst- og fjordsamfunnene i Nord-Norge. Tilbakeføring av kvoter til kyst- og fjordsamfunnene kan være et kraftfullt forsoningstiltak. 

– Nei til EU legger til grunn FNs bærekraftsmål for livet under vann som fastsetter at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. 

Osland mener kystnært fiske har et sterkt insentiv for å drive bærekraftig ettersom de er avhengig av levedyktigheten til ressursene som er der de bor. Kystflåten forurenser mindre enn industrielt fiske. Kystfiske er økologisk bærekraftig. 

Innføre distriktskvoter

– Dette fisket har også stor betydning for den sosiale bærekraften i samfunnene de tilhører – både ved å skape arbeidsplasser og opprettholde befolkningen i kyst- og fjordsamfunn. Fiskere som driver småskala fiskeri må sikres tilgang til marine ressurser og markeder. I stedet for å prøve å tvinge aktører som ikke ønsker å levere fisk til landanlegg langs kysten foreslår vi at en ordning med distriktskvoter innføres. En slik ordning kan styre kvotene til de aktørene som naturlig vil levere fisk til landanlegg i prioriterte områder, sa hun. 

– Hvis ikke fiskeriforvaltninga begynner å praktisere Deltakerloven og Havressursloven og man fortsetter å overlate fordeling av kvoter til et privat marked, er vi redd for at det blir vanskelig å argumentere for fritak fra EØS. Hvorfor skal dette markedet være unntatt fri flyt mellom landene hvis det likevel er markedsbasert?

– Men vi har heldigvis ikke markedstvang i fiskeriforvaltninga. Vi har politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sa Sofie Axelsen Osland videre. 

Nei til EUs krav til ny kvotepolitikk

  1. Avvikle muligheten for kjøp og salg av fiskekvoter. 
  2. Det må igangsettes en ordning med distriktskvoter som må vedtas i inneværende stortingsperiode. Kvotene med opprinnelig leveringsplikt og kvotegevinsten fra strukturordningen må overføres til denne ordninga. Ordningen trenger ikke utredes, da den allerede er utredet og foreslått av Kystfiskeutvalget for Finnmark, også kalt Smithutvalget i 2008. 
  3. Stortinget bør avvikle kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften til fiskebåtene med de største utslippene.
  4. Trålstigen må endres til en fast andel med 80 prosent til kystflåten og med 20 prosent til havfiskeflåten. Det vil øke produksjon og sysselsettingen betydelig i norsk landbasert fiskeindustri. 
  5. Trålredskaper i torskefiskeriene må fases ut og forbys. Det vil gi stor reduksjon i klimautslipp.
  6. Det avsettes 10 prosent av total torskekvote til åpen gruppe. Det sikrer rekruttering til fremtidig kystfiske og det trygger leveranser av fersk fisk til industrien i kyst- og fjordsamfunn som er avhengig av å ha en hjemlig fiskeflåte.

Stort bilde i toppen: Sofie Axelsen Osland holder innlegg under høringen om Kvotemelding 2 i Næringskomiteen i Stortinget 29. januar 2024. (Skjermbilde fra Stortings-TV)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.