Sofie Axelsen Osland holder innlegg under høringen om Kvotemelding 2 i Næringskomiteen i Stortinget 29. januar 2024.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Osland er medlem av arbeidsutvalget i Nei til EU og sekretær i Fiskeripolitisk utvalg. 29. januar holdt hun innlegg fra Nei til EU i den åpne høringen om kvotemelding 2 i Næringskomiteen på Stortinget. 

– Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen både i 1972 og 1994. Fiskerne og kyst- og fjordbefolkninga sitt engasjement og motstand var utslagsgivende for at folket sa nei, sa Osland i innlegget sitt. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning. Det gir Norge mulighet til å forvalte fiskeressursene i tråd med Deltakerloven og Havressursloven, sa hun. 

Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport ble lagt frem 1. juni 2023, i perioden arbeidet med kvotemeldinga pågikk. Osland påpekte at Nei til EU savner at kvotemeldinga tar inn over seg det samiske- og kvenske perspektivet på fiskeripolitikken, som også gjelder generelt for kyst- og fjordsamfunnene i Nord-Norge. Tilbakeføring av kvoter til kyst- og fjordsamfunnene kan være et kraftfullt forsoningstiltak. 

– Nei til EU legger til grunn FNs bærekraftsmål for livet under vann som fastsetter at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. 

Osland mener kystnært fiske har et sterkt insentiv for å drive bærekraftig ettersom de er avhengig av levedyktigheten til ressursene som er der de bor. Kystflåten forurenser mindre enn industrielt fiske. Kystfiske er økologisk bærekraftig. 

Innføre distriktskvoter

– Dette fisket har også stor betydning for den sosiale bærekraften i samfunnene de tilhører – både ved å skape arbeidsplasser og opprettholde befolkningen i kyst- og fjordsamfunn. Fiskere som driver småskala fiskeri må sikres tilgang til marine ressurser og markeder. I stedet for å prøve å tvinge aktører som ikke ønsker å levere fisk til landanlegg langs kysten foreslår vi at en ordning med distriktskvoter innføres. En slik ordning kan styre kvotene til de aktørene som naturlig vil levere fisk til landanlegg i prioriterte områder, sa hun. 

– Hvis ikke fiskeriforvaltninga begynner å praktisere Deltakerloven og Havressursloven og man fortsetter å overlate fordeling av kvoter til et privat marked, er vi redd for at det blir vanskelig å argumentere for fritak fra EØS. Hvorfor skal dette markedet være unntatt fri flyt mellom landene hvis det likevel er markedsbasert?

– Men vi har heldigvis ikke markedstvang i fiskeriforvaltninga. Vi har politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sa Sofie Axelsen Osland videre. 

Nei til EUs krav til ny kvotepolitikk

  1. Avvikle muligheten for kjøp og salg av fiskekvoter. 
  2. Det må igangsettes en ordning med distriktskvoter som må vedtas i inneværende stortingsperiode. Kvotene med opprinnelig leveringsplikt og kvotegevinsten fra strukturordningen må overføres til denne ordninga. Ordningen trenger ikke utredes, da den allerede er utredet og foreslått av Kystfiskeutvalget for Finnmark, også kalt Smithutvalget i 2008. 
  3. Stortinget bør avvikle kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften til fiskebåtene med de største utslippene.
  4. Trålstigen må endres til en fast andel med 80 prosent til kystflåten og med 20 prosent til havfiskeflåten. Det vil øke produksjon og sysselsettingen betydelig i norsk landbasert fiskeindustri. 
  5. Trålredskaper i torskefiskeriene må fases ut og forbys. Det vil gi stor reduksjon i klimautslipp.
  6. Det avsettes 10 prosent av total torskekvote til åpen gruppe. Det sikrer rekruttering til fremtidig kystfiske og det trygger leveranser av fersk fisk til industrien i kyst- og fjordsamfunn som er avhengig av å ha en hjemlig fiskeflåte.

Stort bilde i toppen: Sofie Axelsen Osland holder innlegg under høringen om Kvotemelding 2 i Næringskomiteen i Stortinget 29. januar 2024. (Skjermbilde fra Stortings-TV)

reLATERT

Se alle arrangementer

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?