Osland er medlem av arbeidsutvalget i Nei til EU og sekretær i Fiskeripolitisk utvalg. 29. januar holdt hun innlegg fra Nei til EU i den åpne høringen om kvotemelding 2 i Næringskomiteen på Stortinget. 

– Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen både i 1972 og 1994. Fiskerne og kyst- og fjordbefolkninga sitt engasjement og motstand var utslagsgivende for at folket sa nei, sa Osland i innlegget sitt. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning. Det gir Norge mulighet til å forvalte fiskeressursene i tråd med Deltakerloven og Havressursloven, sa hun. 

Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport ble lagt frem 1. juni 2023, i perioden arbeidet med kvotemeldinga pågikk. Osland påpekte at Nei til EU savner at kvotemeldinga tar inn over seg det samiske- og kvenske perspektivet på fiskeripolitikken, som også gjelder generelt for kyst- og fjordsamfunnene i Nord-Norge. Tilbakeføring av kvoter til kyst- og fjordsamfunnene kan være et kraftfullt forsoningstiltak. 

– Nei til EU legger til grunn FNs bærekraftsmål for livet under vann som fastsetter at vi må bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. 

Osland mener kystnært fiske har et sterkt insentiv for å drive bærekraftig ettersom de er avhengig av levedyktigheten til ressursene som er der de bor. Kystflåten forurenser mindre enn industrielt fiske. Kystfiske er økologisk bærekraftig. 

Innføre distriktskvoter

– Dette fisket har også stor betydning for den sosiale bærekraften i samfunnene de tilhører – både ved å skape arbeidsplasser og opprettholde befolkningen i kyst- og fjordsamfunn. Fiskere som driver småskala fiskeri må sikres tilgang til marine ressurser og markeder. I stedet for å prøve å tvinge aktører som ikke ønsker å levere fisk til landanlegg langs kysten foreslår vi at en ordning med distriktskvoter innføres. En slik ordning kan styre kvotene til de aktørene som naturlig vil levere fisk til landanlegg i prioriterte områder, sa hun. 

– Hvis ikke fiskeriforvaltninga begynner å praktisere Deltakerloven og Havressursloven og man fortsetter å overlate fordeling av kvoter til et privat marked, er vi redd for at det blir vanskelig å argumentere for fritak fra EØS. Hvorfor skal dette markedet være unntatt fri flyt mellom landene hvis det likevel er markedsbasert?

– Men vi har heldigvis ikke markedstvang i fiskeriforvaltninga. Vi har politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sa Sofie Axelsen Osland videre.