Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen lørdag 27. mai 2023.

Hull i handlingsrommet

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

EØS-avtalen er beryktet for å hegne om fri etableringsrett for entreprenører, men at den skulle gi Karius og Baktus beskyttelse var uventet. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen billigere tannlege for de som er fra 21 til 24 år. Egenandelen når de bruker det fylkeskommunale tannhelsetilbudet blir redusert til 25 prosent. Hvis man er 25 eller 26 år, er det derimot ingen rabatt. Til tross for at det i regjeringens budsjettforlik med SV var enighet om at det skulle være halv pris (50 prosent egenbetaling) opp til 26 år. Hensikten var å unngå at unge voksne ikke går til tannlegen fordi de ikke har råd.

«Ei nærmare juridisk vurdering viste likevel at dette var krevjande opp mot regelverket for statsstøtte», skriver Helse- og omsorgsdepartementet (11.05.23). Det vil i klartekst si EØS-regelverket. EØS-avtalen har et generelt forbud mot offentlig støtte. Det omfatter ikke bare direkte økonomiske tilskudd, men også gunstige lån, skatte- og avgiftsfordeler samt salg av eiendom, varer eller tjenester under markedspris, selv om det skulle være gode politiske grunner for støtten som gis.

Det er noen unntak fra støtteforbudet, blant annet for offentlige tjenester. Tannhelse er en blanding av offentlig og privat. Ifølge departementet betyr EØS-reglene at med 50 prosent egenbetaling er man fortsatt på et marked, mens ved å redusere egenbetalingen til 25 prosent er man over i fellesfinansiert offentlig tannhelse. Dermed fikk de i starten av 20-årene en større rabatt, men da ble det ikke budsjettpenger igjen til 25- og 26-åringene, som må betale full pris. Det gjenstår også å se om EØS-tilsynet ESA i Brussel vil akseptere ordningen.

 

Rabattert tannhelse røsker i det betente spørsmålet om hva som er handlingsrommet for nasjonale politiske prioriteringer innenfor EØS. «Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane», heter det i Hurdalsplattformen fra Ap/Sp-regjeringen.

Forskriften som forbyr innleie på byggeplasser rundt Oslofjorden er et eksempel på bruk av handlingsrommet. Et annet eksempel er seriøsitetskravene i offentlige anskaffelser, blant annet med begrensninger i antall underleverandører. I begge tilfeller har ESA pågående undersøkelser om brudd på EØS-avtalen fordi tiltakene regulerer markedet.

Hovedbildet er likevel at regjeringen ikke utfordrer EØS-reglene og viker unna konflikter med EU. Vi har særlig sett det i vegringen mot å regulere krafteksporten, som tiltak for varig lavere strømpriser. Politikken er blitt satt ut, for ikke å si utsatt, til Reguleringsmyndigheten for energi (Acers forlengede arm i Norge) og et strømprisutvalg.

 

Mens Erna Solberg satt i statsministerstolen, vedtok Stortinget å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta i 2019. Dette var et unntak fra redusert elavgift for datasentre. Da reagerte ESA fordi det ville være konkurransevridende å gjøre forskjell på hva datasentrene gjør. Etter disputten med ESA gjorde Solberg-regjeringen retrett, og subsidieringen av kryptovaluta fortsatte.

Da EØS-avtalen ble behandlet av Stortinget i oktober 1992, la flertallet vekt på den ikke skulle medføre noen overføring av lovgivningsmyndighet. Norske myndigheter kan akseptere eller avvise nye regler fra EU når de skal innføres i EØS. Denne vetoretten, også kalt reservasjonsretten, ble fremhevet av daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortingets EØS-debatt: «Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også tas i bruk.»

Siden har dette handlingsrommet støvet ned. Vetokrav er flere ganger reist av opposisjonen på Stortinget, blant annet mot vikarbyrådirektivet og tredje energimarkedspakke, men bare én gang har Norge tatt retten i bruk. Stoltenberg-regjeringen varslet overfor EU i 2011 at Norge ikke ville innføre tredje postdirektiv, med fri konkurranse om brevpost. Etter regjeringsskiftet i 2013 trakk imidlertid Solberg-regjeringen denne reservasjonen.

I løpet av disse to årene kom det ingen motreaksjoner. EU kan da heller ikke iverksette straffetiltak mot Norge, men kan kreve at den delen av EØS-regelverket som er direkte berørt settes ut av kraft. For eksempel kan et veto mot en energipakke fra EU bety at deler av energiregelverket blir suspendert, men ikke regelverk på andre områder eller EØS-avtalens generelle bestemmelser om handel.

Mens direktiver som tas inn i EØS-avtalen kan innarbeides på ulike måter i norske lover og forskrifter, skal forordningene innføres ordrett. Ett eksempel er trygdeforordningen, som lå til grunn for NAV-skandalen. I og med at forordningene gjelder bokstavelig, gir de som regel mindre muligheter for nasjonale tilpasninger og krymper handlingsrommet.

 

Da EØS-avtalen skulle vedtas, het det i stortingsproposisjonen at forordninger brukes «nokså sjelden». Drøyt 30 år senere er fasit at EØS-avtalen inneholder dobbelt så mange forordninger som direktiver. Totalt er nærmere 15 000 rettsakter innlemmet i EØS. Mange har blitt erstattet av nye regler og er ikke lenger i kraft. Per februar i år består EØS-avtalen av 3250 direktiver og 7357 forordninger. Antallet regelverk som årlig tas inn har økt voldsomt. I avtalens første år (1994) ble 44 rettsakter innlemmet. I 2021 var antallet 662.

Noen forsøker å gjøre det til et argument for en ny folkeavstemning om EU at ingen født etter 1976 har fått stemme om norsk EU-medlemskap. Hvor ofte mener de at det skal holdes folkeavstemninger om EU, hvert tjuende eller fem og tjuende år? Skal det samme også gjelde hvis Norge en gang skulle bli EU-medlem?

Og hva med EØS-avtalen? Den har ingen utenfor stortingssalen stemt over, uansett hvilket tiår vi er født. Når Sveits ikke er med i EØS, er det fordi flertallet sa nei i en folkeavstemning.

 

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 27. mai 2023. 

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen lørdag 27. mai 2023.

reLATERT

Se alle arrangementer

En stille pandemi

21. feb. 2024

Passer prioriteringene i EUs helseunion med utfordringene for norsk beredskap?

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Brusselbobla

21. jan. 2024

Skal Nupi endre navn til Norsk utenrikspolitisk propaganda institutt?

30 år med kostbar EØS-avgift

04. jan. 2024

Alle nordmenn over 20 år må betale ca. kr 9000 i «EØS-avgift» fram til 2028.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Gaven fra Gro

03. jan. 2024

Etter 30 år er EØS-avtalen forundringspakken som færre og færre vil beholde.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Kvinnekonferanse om helse og fattigdom

19. des. 2023

Nei til EUs kvinnekonferanse 2023 ble arrangert 11. november på Røde kors konferansesenter i Oslo. Det var 42 påmeldte og hovedtema var «Pusher EU dårlig helse og fattigdom?» 

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Nei til EU er mot norsk medlemskap i helseunionen 

10. des. 2023

Gjennom helseunionen flyttes viktige spørsmål opp til EU-nivået. EU vil da kunne legge føringer for hvordan vi skal arbeide med helsepolitikk i Norge.