
Stå opp mot ESA og ta kontroll over norsk jernbane
Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

Påstanden er dementert av Utenriksdepartementet, men er ikke uten rot i virkeligheten. Vi har ved tidligere anledninger sett at regjeringen gjerne plasserer seg på EUs side i spillet om brexit.
At Norge er bekymret for at EU vil gi britene en bedre avtale og vil bruke det som en "brekkstang" i nye forhandlinger med EU, er mildt sagt dårlig forhandlingstaktikk. Det kan da vitterlig ikke være regjeringens politikk å undergrave Norges forhandlingsposisjon og motvirke norske interesser? Det er også merkverdig at Norge ber EU om å motarbeide et vennligsinnet naboland som Storbritannia ved å tilby dem en dårlig avtale.
Saken er selvsagt at en god britisk handelsavtale vil gagne Norge. Får britene bedre vilkår, kan Norge etterpå bruke det til å styrke vår posisjon.
Har regjeringens EU-tilhengere større lojalitet til EU enn til sitt eget land?
Norske myndighetene sier at det har null betydning for vår EØS-avtale hvilken avtale Storbritannia får mens de overfor EU sier at det motsatte.
EØS-avtalen er selvfølgelig ikke hogd i stein. Mer bekymringsfullt er det at statsminister Erna Solberg dagen britene valgte brexit uttalte i Dagsavisen: «Som et lite land er vi vant til at andre bestemmer.»
Det er kun positivt om Storbritannia forhandler frem en bedre avtale enn den udemokratiske EØS-avtalen som verken Theresa May eller Jeremy Corbyn vil ha.
Innlegget er trykt i Klassekampen.

Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.