Hvor er lojaliteten?

Den britiske avisa The Guardian melder ifølge NTB at norske tjenestemenn skal ha advart EU mot å gi britene bedre avtale enn Norge, fordi de frykter det vil utløse krav om reforhandling av EØS-avtalen.

Påstanden er dementert av Utenriksdepartementet,  men er ikke uten rot i virkeligheten. Vi har ved tidligere anledninger sett at regjeringen gjerne plasserer seg på EUs side i spillet om brexit.

At Norge er bekymret for at EU vil gi britene en bedre avtale og vil bruke det som en "brekkstang" i nye forhandlinger med EU, er mildt sagt dårlig forhandlingstaktikk. Det kan da vitterlig ikke være regjeringens politikk å undergrave Norges forhandlingsposisjon og motvirke norske interesser? Det er også merkverdig at Norge ber EU om å motarbeide et vennligsinnet naboland som Storbritannia ved å tilby dem en dårlig avtale.

Saken er selvsagt at en god britisk handelsavtale vil gagne Norge. Får britene bedre vilkår, kan Norge etterpå bruke det til å styrke vår posisjon.

Har regjeringens EU-tilhengere større lojalitet til EU enn til sitt eget land?

Norske myndighetene sier at det har null betydning for vår EØS-avtale hvilken avtale Storbritannia får mens de overfor EU sier at det motsatte.

EØS-avtalen er selvfølgelig ikke hogd i stein. Mer bekymringsfullt er det at statsminister Erna Solberg dagen britene valgte brexit uttalte i Dagsavisen: «Som et lite land er vi vant til at andre bestemmer.»

Det er kun positivt om Storbritannia forhandler frem en bedre avtale enn den udemokratiske EØS-avtalen som verken Theresa May eller Jeremy Corbyn vil ha.

Innlegget er trykt i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.