Påstanden er dementert av Utenriksdepartementet,  men er ikke uten rot i virkeligheten. Vi har ved tidligere anledninger sett at regjeringen gjerne plasserer seg på EUs side i spillet om brexit.

At Norge er bekymret for at EU vil gi britene en bedre avtale og vil bruke det som en "brekkstang" i nye forhandlinger med EU, er mildt sagt dårlig forhandlingstaktikk. Det kan da vitterlig ikke være regjeringens politikk å undergrave Norges forhandlingsposisjon og motvirke norske interesser? Det er også merkverdig at Norge ber EU om å motarbeide et vennligsinnet naboland som Storbritannia ved å tilby dem en dårlig avtale.

Saken er selvsagt at en god britisk handelsavtale vil gagne Norge. Får britene bedre vilkår, kan Norge etterpå bruke det til å styrke vår posisjon.

Har regjeringens EU-tilhengere større lojalitet til EU enn til sitt eget land?

Norske myndighetene sier at det har null betydning for vår EØS-avtale hvilken avtale Storbritannia får mens de overfor EU sier at det motsatte.

EØS-avtalen er selvfølgelig ikke hogd i stein. Mer bekymringsfullt er det at statsminister Erna Solberg dagen britene valgte brexit uttalte i Dagsavisen: «Som et lite land er vi vant til at andre bestemmer.»

Det er kun positivt om Storbritannia forhandler frem en bedre avtale enn den udemokratiske EØS-avtalen som verken Theresa May eller Jeremy Corbyn vil ha.

Innlegget er trykt i Klassekampen.