Forslaget betyr at kommunale organer får forbud mot å vedta forslag til nye reguleringer før overvåkingsorganet ESA gir grønt lys. ESA finleser først forslaget for å se om det er i tråd med vilkårene i Tjenestedirektivet (tatt inn i den norske Tjenesteloven), og gir så beskjed om hva som må strykes eller endres.

Pålegget om forhåndskontroll vil slå inn på svært mange områder. Her skal vi bare gi noen få eksempler som synliggjør konsekvensene.

• Et bystyre ser at småbutikkene forsvinner. Derfor vil det innføre en reguleringsbestemmelse som begrenser antallet og størrelsen på nye kjøpesentre. ESA setter foten ned fordi dette er en ulovlig «kvantitativ begrensning» etter Tjenestedirektivets § 15.2 a.
• Kommunen vil stille strengere bemanningskrav til private omsorgstjenester for å sikre kvaliteten på tjenesten og bedre arbeidsforholdene for de ansatte. ESA kan komme til å avvise regelverket som diskriminerende overfor konkurrenter som mener de kan levere samme tjeneste med færre ansatte.
• Hvis kommunen vil kreve at tjenesteytere stiller økonomisk garanti eller tegner forsikring hos et norskbasert selskap, vil ESA vise til at dette er forbudt etter Tjenesteloven § 9 f.
• Kommunen vil verne dyrkbar mark i et pressområde mot videre utbygging. Vedtaket kan bli blokkert fordi ESA mener dette er en «territoriell begrensning» som ikke faller inn under unntak for allmenne hensyn (som beskyttelse av miljøet).
• En kommune vil pålegge strømleverandører maksimumspriser for strøm levert til innbyggere med dårlig råd. Dette kan ESA vurdere som et ubegrunnet krav overfor strømselskapene, som ikke skal pålegges minimums- eller maksimumspriser (Tjenestedirektivet § 15.2 g).
• Tidligere erfaringer med konkurser og skatteunndragelser gjør at kommunen vil kreve at selskapsformer som NUF eller KS (kommandittselskap) skal utelukkes ved utlysning av kommunale kontrakter. ESA vil si nei og vise til at Tjenestedirektivet anser krav om bestemte selskapsformer for å være en forskjellsbehandling.
• Krav om at tjenesteleverandører i forbindelse med f.eks. skolereinhold på kveldstid også skal gå en låse- og inspeksjonsrunde, vil trolig bli avvist av ESA fordi det ikke skal stilles krav til en tjenesteyter om også å yte andre tjenester (jf. Tjenestedirektivet 15.2 h).

Også i dag er det sånn at ESA kan kreve at politiske myndigheter og forvaltningsorganer omgjør tidligere vedtak som påstås å være i strid med EØS-regelverket. Men dette skjer ikke så ofte, og da gjerne på bakgrunn av en innlevert klage til ESA. Terskelen er mye høyere for at EU-kommisjonen og ESA går løs på et eksisterende regelverk enn at de setter foten ned for et uferdig forslag.

Nei til EU mener det nye forslaget er en hån mot det norske folkestyret. Det er en fornærmelse mot velgerne og de som står på lister til høstens kommunevalg. EU-direktivet vil kvele sjølstendige initiativer i kommunestyrer og utvalg.

Vi forlanger at Norge sier nei til meldepliktsdirektivet. Du kan støtte oss i kampen mot EU-diktat og forhåndssensur ved å bli medlem i dag!

Les også:

• «Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi
• Meldeplikt snur demokratiet på hodet

Om hvordan demokratiet uthules i EU-landa:
EU-direktiver og handelsaftaler spænder ben for lokalt og borgernært demokrati