Hvordan vil meldeplikt til ESA slå ut i kommunen din?

Til høsten er det kommunevalg. Samtidig ivrer Regjeringen for at et nytt EU-direktiv som setter bissel på folkevalgte organer, tas inn i EØS-avtalen. Hvis det skulle skje, er det et dolkestøt mot lokaldemokratiet.

Forslaget betyr at kommunale organer får forbud mot å vedta forslag til nye reguleringer før overvåkingsorganet ESA gir grønt lys. ESA finleser først forslaget for å se om det er i tråd med vilkårene i Tjenestedirektivet (tatt inn i den norske Tjenesteloven), og gir så beskjed om hva som må strykes eller endres.

Pålegget om forhåndskontroll vil slå inn på svært mange områder. Her skal vi bare gi noen få eksempler som synliggjør konsekvensene.

  • Et bystyre ser at småbutikkene forsvinner. Derfor vil det innføre en reguleringsbestemmelse som begrenser antallet og størrelsen på nye kjøpesentre. ESA setter foten ned fordi dette er en ulovlig «kvantitativ begrensning» etter Tjenestedirektivets § 15.2 a.
  • Kommunen vil stille strengere bemanningskrav til private omsorgstjenester for å sikre kvaliteten på tjenesten og bedre arbeidsforholdene for de ansatte. ESA kan komme til å avvise regelverket som diskriminerende overfor konkurrenter som mener de kan levere samme tjeneste med færre ansatte.
  • Hvis kommunen vil kreve at tjenesteytere stiller økonomisk garanti eller tegner forsikring hos et norskbasert selskap, vil ESA vise til at dette er forbudt etter Tjenesteloven § 9 f.
  • Kommunen vil verne dyrkbar mark i et pressområde mot videre utbygging. Vedtaket kan bli blokkert fordi ESA mener dette er en «territoriell begrensning» som ikke faller inn under unntak for allmenne hensyn (som beskyttelse av miljøet).
  • En kommune vil pålegge strømleverandører maksimumspriser for strøm levert til innbyggere med dårlig råd. Dette kan ESA vurdere som et ubegrunnet krav overfor strømselskapene, som ikke skal pålegges minimums- eller maksimumspriser (Tjenestedirektivet § 15.2 g).
  • Tidligere erfaringer med konkurser og skatteunndragelser gjør at kommunen vil kreve at selskapsformer som NUF eller KS (kommandittselskap) skal utelukkes ved utlysning av kommunale kontrakter. ESA vil si nei og vise til at Tjenestedirektivet anser krav om bestemte selskapsformer for å være en forskjellsbehandling.
  • Krav om at tjenesteleverandører i forbindelse med f.eks. skolereinhold på kveldstid også skal gå en låse- og inspeksjonsrunde, vil trolig bli avvist av ESA fordi det ikke skal stilles krav til en tjenesteyter om også å yte andre tjenester (jf. Tjenestedirektivet 15.2 h).

Også i dag er det sånn at ESA kan kreve at politiske myndigheter og forvaltningsorganer omgjør tidligere vedtak som påstås å være i strid med EØS-regelverket. Men dette skjer ikke så ofte, og da gjerne på bakgrunn av en innlevert klage til ESA. Terskelen er mye høyere for at EU-kommisjonen og ESA går løs på et eksisterende regelverk enn at de setter foten ned for et uferdig forslag.

Nei til EU mener det nye forslaget er en hån mot det norske folkestyret. Det er en fornærmelse mot velgerne og de som står på lister til høstens kommunevalg. EU-direktivet vil kvele sjølstendige initiativer i kommunestyrer og utvalg.

Vi forlanger at Norge sier nei til meldepliktsdirektivet. Du kan støtte oss i kampen mot EU-diktat og forhåndssensur ved å bli medlem i dag!

Les også:

Om hvordan demokratiet uthules i EU-landa:
EU-direktiver og handelsaftaler spænder ben for lokalt og borgernært demokrati

Stort bilde i toppen: (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

Tallenes tale?

06. feb. 2020

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.