«Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell», skriver Odd Einar Dørum. (Foto: Tor Andreas Torhaug.)

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 2 2022. Kjøp heftet i nettbutikken

Det er også viktig at vi diskuterer den sikkerhetspolitiske forankringen vi har valgt gjennom medlemskapet i Nato. De siste måneder har vist hvor viktig Nato er for vår sikkerhet. Det blir forsterket med at våre gode naboer Sverige og Finland trolig blir medlemmer. Det er bare noen få som ikke er overbevist om at dette er bra for sikkerheten i Norden. Det er også viktig i den sammenheng å se hvordan Storbritannia, utenfor EU, spiller en aktiv rolle med å gi sine garantier til Sverige og Finland. Som flere eksperter har påpekt har Storbritannia en betydelig rolle i nordområdene – av naturlige grunner. Vi vet at Arktis er både miljømessig og forsvarsmessig et svært sårbart område.

Nøktern debatt

Det er noen som mener at det som skjer i Ukraina også gjør det naturlig med en rask debatt om at Norge skal søke om å bli medlem i EU. Det er selvfølgelig viktig å diskutere vårt forhold til EU; Det må skje med en nøktern og kritisk distanse som i alle viktige spørsmål. Venstres landsmøte sa ja til EU med klare forbehold, ikke minst knyttet til betingelsene for fiskeriene og landbruket.

De fleste i Norge er i hovedsak fornøyd med den tilknytningen vi i dag har til EU. Vi må passe oss for at ikke ønsket om medlemskap kan ødelegge en nøktern debatt om oppsider og nedsider med ulike former for samarbeid i Europa. På mange måter er situasjonen, både i Norge og Europa, svært ulik situasjonen i 1972 og 1994. Den gang var det knappe flertall mot medlemskap, i dag er et solid flertall mot.

Utfordringer

Viktigere er det at vi opplever at vårt naboland Russland på en brutal måte angriper et Ukraina på vei mot reell selvstendighet, demokratisering og forankring i det vestlige Europa. Uansett bakgrunnen for den aggressive invasjonen så har EU, og selve drivkraften Tyskland, gjort seg avhengig av gass, og annen energi, fra et despotisk land – selv om utviklingen under Putin har vært tydelig lenge. Det er i beste fall naivt, i verste fall avgjørende for hvordan denne krigen utvikler seg. Det å stenge ned atomkraftverk før du har sikret trygg alternativ energi er en dårlig strategi. Når vi skal vurdere Tyskland og EUs rolle som den fornuftige aktøren i det grønne skiftet, må vi også ta med denne siden av historien. Vi ser nå at det er en politikk som har bidratt til økt usikkerhet. 

Globalisering

Jeg er tilhenger av friere handel og globalisering. Vi må likevel ta hensyn til at de store endringer den liberale og markedsorienterte økonomien medfører setter mange grupper utenfor. Dette har vi sett fører til protester og motreaksjoner, og støtte til ekstreme standpunkt på begge sider av den politiske skalaen. Noe av det EU representerer fører også til slik motstand, slik vi har sett sist med oppslutningen til Marine Le Pen i Frankrike.

Vi er inne i en periode med økt nasjonalisme og proteksjonisme. Vi ser både i USA og EU at det liberale demokratiet utfordres, ja rett og slett angripes. Det autoritære får fotfeste i land som Ungarn og Polen, i et alliert land som Tyrkia, og skremmende nært både i Frankrike og USA. Det er en situasjon som ikke var aktuell hverken i 1972 eller 1994. I 94 gikk vi snarere inn i en periode der de liberale verdiene ble styrket, velstanden globalt økte. Flere land fikk styrket de demokratiske rettighetene, styrket rettsvesen og likestillingen.

Globalt klima

Jeg har ikke glemt at vi også har utfordringer med et verdenssamfunn som ikke tar klimakrisen på alvor – unntatt på konferanser. EU har en offensiv klimapolitikk, men har kjørt seg fast i sin gassimport fra øst. Det er bra vi knytter oss til de mål og tiltak som kommer i EU, men vi vet alle at uten land som Kina og India når vi ikke målene. Det krever en sterkere global forankring enn deler av Europa.

Alle disse forholdene omtalt her viser at Norge trenger flere svar internasjonalt; Storbritannia er svært viktig, både når det gjelder den aktuelle situasjonen i Ukraina, et samlet Norden i Nato og utfordringene i nordområdene. Det gjør britene fra sin posisjon utenfor EU, men innenfor Nato. EU er viktig for næringslivet i Norge og for viktige standarder for rettsstat og demokrati. De kan spille en sterk rolle i det grønne skiftet. EU er motsetningsfylt både forsvar- og energipolitisk.

Det viktige nå

Eurosonen med felles valuta og rente er en utfordring for norsk arbeidsliv. Norge trenger flere internasjonale allianser for å forsvare det liberale demokratiet, arbeide for økt frihet, bekjempe natur- og klimakrise og forsvare den norske arbeidslivsmodellen.

Alt dette er verd å diskutere, men uten å trekke en konklusjon om at medlemskap er det rette svaret. Skal det ha en hensikt må det være stemning i folket for at dette er den riktige debatten Europa og vi trenger nå. Vi vet at det svaret er nei.

Jeg er fortsatt for EØS og klimasamarbeid med EU, men jeg er imot eurosonen, og de innvirkninger den kan få på sysselsetting og arbeidslivet. Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell. Jeg er for et sterkt NATO, med Finland og Sverige som medlemmer. Det vil styrke det for oss viktige forsvarssamarbeidet i Norden. Det vil forsterke forsvarssamarbeidet med Storbritannia og USA i nordområdene og det arktiske samarbeidet. Det er dette som er viktig å si ja til nå. Det som skjer i Europa nå, rokker ikke ved at jeg fortsatt sier nei til medlemskap i EU.

Stort bilde i toppen: «Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell», skriver Odd Einar Dørum. (Foto: Tor Andreas Torhaug.)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Vett 2 2022: Den store debatten

23. juni 2022

Hva er det vi diskuterer når vi snakker om Norge og EU?

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no 

10. mai 2022

Nei til EU tar avstand fra Steigan.no fordi nettstedet sprer konspirasjonsteorier, vaksinedesinformasjon, antisemittisme og unnskyldninger for Russlands invasjon av Ukraina.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Folkestyre, ikke EU-styre

19. april 2022

Nei til EU jobber for et samfunn der vi er solidariske og der vi i fellesskap bestemmer. Vi krever folkestyre!

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Standpunkt 1-2022

11. mars 2022

I dette nummeret kan du lese om meningsmålingen som viser at 80 prosent av de som tar stilling vil at Norge melder seg ut av ACER. Nei til EU har samlet inn en million til anken.

Flere vil ha handelsavtale enn EØS

16. feb. 2022

Står oppslutningen om EØS for fall? En ny meningsmåling viser at det er flere som foretrekker en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.