«Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell», skriver Odd Einar Dørum. (Foto: Tor Andreas Torhaug.)

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid

Det er viktig at vi hele tiden diskuterer vårt forhold til EU, og ikke minst oppsider og nedsider med vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen.

Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 2 2022. Kjøp heftet i nettbutikken

Det er også viktig at vi diskuterer den sikkerhetspolitiske forankringen vi har valgt gjennom medlemskapet i Nato. De siste måneder har vist hvor viktig Nato er for vår sikkerhet. Det blir forsterket med at våre gode naboer Sverige og Finland trolig blir medlemmer. Det er bare noen få som ikke er overbevist om at dette er bra for sikkerheten i Norden. Det er også viktig i den sammenheng å se hvordan Storbritannia, utenfor EU, spiller en aktiv rolle med å gi sine garantier til Sverige og Finland. Som flere eksperter har påpekt har Storbritannia en betydelig rolle i nordområdene – av naturlige grunner. Vi vet at Arktis er både miljømessig og forsvarsmessig et svært sårbart område.

Nøktern debatt

Det er noen som mener at det som skjer i Ukraina også gjør det naturlig med en rask debatt om at Norge skal søke om å bli medlem i EU. Det er selvfølgelig viktig å diskutere vårt forhold til EU; Det må skje med en nøktern og kritisk distanse som i alle viktige spørsmål. Venstres landsmøte sa ja til EU med klare forbehold, ikke minst knyttet til betingelsene for fiskeriene og landbruket.

De fleste i Norge er i hovedsak fornøyd med den tilknytningen vi i dag har til EU. Vi må passe oss for at ikke ønsket om medlemskap kan ødelegge en nøktern debatt om oppsider og nedsider med ulike former for samarbeid i Europa. På mange måter er situasjonen, både i Norge og Europa, svært ulik situasjonen i 1972 og 1994. Den gang var det knappe flertall mot medlemskap, i dag er et solid flertall mot.

Utfordringer

Viktigere er det at vi opplever at vårt naboland Russland på en brutal måte angriper et Ukraina på vei mot reell selvstendighet, demokratisering og forankring i det vestlige Europa. Uansett bakgrunnen for den aggressive invasjonen så har EU, og selve drivkraften Tyskland, gjort seg avhengig av gass, og annen energi, fra et despotisk land – selv om utviklingen under Putin har vært tydelig lenge. Det er i beste fall naivt, i verste fall avgjørende for hvordan denne krigen utvikler seg. Det å stenge ned atomkraftverk før du har sikret trygg alternativ energi er en dårlig strategi. Når vi skal vurdere Tyskland og EUs rolle som den fornuftige aktøren i det grønne skiftet, må vi også ta med denne siden av historien. Vi ser nå at det er en politikk som har bidratt til økt usikkerhet. 

Globalisering

Jeg er tilhenger av friere handel og globalisering. Vi må likevel ta hensyn til at de store endringer den liberale og markedsorienterte økonomien medfører setter mange grupper utenfor. Dette har vi sett fører til protester og motreaksjoner, og støtte til ekstreme standpunkt på begge sider av den politiske skalaen. Noe av det EU representerer fører også til slik motstand, slik vi har sett sist med oppslutningen til Marine Le Pen i Frankrike.

Vi er inne i en periode med økt nasjonalisme og proteksjonisme. Vi ser både i USA og EU at det liberale demokratiet utfordres, ja rett og slett angripes. Det autoritære får fotfeste i land som Ungarn og Polen, i et alliert land som Tyrkia, og skremmende nært både i Frankrike og USA. Det er en situasjon som ikke var aktuell hverken i 1972 eller 1994. I 94 gikk vi snarere inn i en periode der de liberale verdiene ble styrket, velstanden globalt økte. Flere land fikk styrket de demokratiske rettighetene, styrket rettsvesen og likestillingen.

Globalt klima

Jeg har ikke glemt at vi også har utfordringer med et verdenssamfunn som ikke tar klimakrisen på alvor – unntatt på konferanser. EU har en offensiv klimapolitikk, men har kjørt seg fast i sin gassimport fra øst. Det er bra vi knytter oss til de mål og tiltak som kommer i EU, men vi vet alle at uten land som Kina og India når vi ikke målene. Det krever en sterkere global forankring enn deler av Europa.

Alle disse forholdene omtalt her viser at Norge trenger flere svar internasjonalt; Storbritannia er svært viktig, både når det gjelder den aktuelle situasjonen i Ukraina, et samlet Norden i Nato og utfordringene i nordområdene. Det gjør britene fra sin posisjon utenfor EU, men innenfor Nato. EU er viktig for næringslivet i Norge og for viktige standarder for rettsstat og demokrati. De kan spille en sterk rolle i det grønne skiftet. EU er motsetningsfylt både forsvar- og energipolitisk.

Det viktige nå

Eurosonen med felles valuta og rente er en utfordring for norsk arbeidsliv. Norge trenger flere internasjonale allianser for å forsvare det liberale demokratiet, arbeide for økt frihet, bekjempe natur- og klimakrise og forsvare den norske arbeidslivsmodellen.

Alt dette er verd å diskutere, men uten å trekke en konklusjon om at medlemskap er det rette svaret. Skal det ha en hensikt må det være stemning i folket for at dette er den riktige debatten Europa og vi trenger nå. Vi vet at det svaret er nei.

Jeg er fortsatt for EØS og klimasamarbeid med EU, men jeg er imot eurosonen, og de innvirkninger den kan få på sysselsetting og arbeidslivet. Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell. Jeg er for et sterkt NATO, med Finland og Sverige som medlemmer. Det vil styrke det for oss viktige forsvarssamarbeidet i Norden. Det vil forsterke forsvarssamarbeidet med Storbritannia og USA i nordområdene og det arktiske samarbeidet. Det er dette som er viktig å si ja til nå. Det som skjer i Europa nå, rokker ikke ved at jeg fortsatt sier nei til medlemskap i EU.

Stort bilde i toppen: «Eurosonen utfordrer mye av fundamentet i vår velferdsmodell», skriver Odd Einar Dørum. (Foto: Tor Andreas Torhaug.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Demokrati under press 

26. okt. 2022

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

EØS – 30 år uten folkelig votum 

17. okt. 2022

I september var det femtiårsjubileum for Norges nei til EEC. Kampen i 1972 sto mellom grasrot og samfunnseliter. Men 20 år seinere tok ja-kreftene et historisk skritt i motsatt retning – et skritt som nøytraliserte folkets nei fra 1972 og 1994.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Da folket valgte folket

22. sep. 2022

EEC-avstemningen for 50 år siden.

Feiret folkets nei med teater og jazz

19. sep. 2022

Trønderne feiret 50-årsjubileet for nei-sidens seier i folkeavstemningen i 1972 på forskudd med teater, jazz og EU-kampens historie.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.