En rekke lokallag i Selvstendighetspartiet krever at regjeringspartiet sier nei til EUs tredje energimarkedspakke. Jusnestor advarer mot en maktoverføring som bryter Islands grunnlov.
Striden om EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER hardner til i Island. Saken er foreløpig ikke fremmet til behandling for Alltinget, men motstanderne mobiliserer og det er debatt i media. EØS-avtalen bygger på at hver av EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har gjensidig vetorett mot å ta nye EU-regler inn i avtalen. Det vil si at dersom Island sier nei, gjelder energipakken heller ikke for Norge i EØS.
To av de tre partiene i Islands regjering har landsmøtevedtak mot å overføre makt til EU på energiområdet. Det gjelder Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Mye tyder imidlertid på at islandske myndigheter er under et kraftig press fra den norske regjering om likevel å godta ACER.
Grasrota i Selvstendighetspartiet mobiliserer nå kraftig mot ACER. På et åpent møte i Reykjavik torsdag i forrige uke, arrangert av flere lokallag, ble det enstemmig vedtatt en resolusjon som krever at partiledelsen sier nei til EUs energipakke. Uttalelsen er slik:
«Et åpent møte på vegne av Selvstendighetspartiets bydelslag i Háaleitis-, Smáíbúða- og Fossvogsbydeler, Hlíða- og Holtabydeler i Reykjavik, som fant sted i Valhalla torsdag den 30. august 2018 uttaler: Møtet oppfordrer Selvstendighetspartiets ledelse på det sterkeste til å si nei til EUs tredje energimarkedspakke på grunnlag av at den er stikk i strid med Grunnlovens paragrafer, rydder veien for EUs makt over en av Islands hovedressurser, vil lede til kraftprisøkninger og det er usikkerhet om de langsiktige konsekvensene.»
– På tide å stoppe opp
Blant innlederne på møtet var Morgenbladets tidligere sjefredaktør Styrmir Gunnarsson. Morgenbladet er Islands ledende avis. Han mente islendingene nå står ved en korsvei i sitt forhold til EU:
– Fra EØS-avtalens vedtak for et kvart århundre siden har EU utviklet seg slik at det stadig kommer mer påtrengende saker. Hvor langt kan vi gå i dette samarbeidet uten å gi bort vår suverenitet i enkeltstykker her og der?
– Nå står vi ovenfor bestemmelser som kan åpne EUs vei til våre største ressurser, vannkraften, advarte Gunnarsson. Han la til:
– Om det er riktig at vi ikke har noe valg, er det på tide å stoppe opp og revidere hele EØS-avtalen.
Problemer med Grunnloven
Stefán Már Stefánsson, professor emeritus i jus ved Islands Universitet, innledet også på møtet. Han fastslo at det ikke finnes noen klar hjemmel i Islands grunnlov for overføring av statsmakt til utenlandske institusjoner.
– Man må alltid ha i tankene at ved inngåelsen av EØS-avtalen har man strukket Grunnloven så vidt som mulig. Problemet er at det stadig føyes til nye «pakker». Da blir det sagt at «den er relativt liten». Men vi må alltid se på helheten.
Stefánsson mente det er en del sider ved energipakken og ACER-tilknytningen som ikke er forenlig med Grunnloven. Derfor må saken analyseres mye grundigere før det kan være aktuelt å innlemme energipakken i EØS-avtalen. Han konkluderte med:
– Man må avgjøre grunnlovsmessige problemer nå, ikke vente til en eventuell sjøkabel har blitt installert. Man må sette klare forbehold om at Island ikke er parat til å integrere Den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Vi må ta klare standpunkt nå. Det er umulig etterpå.
Energipakkens påvirkning på det islandske energimarkedet.
Krafthandel og råderett over ressursene henger sammen
Energieksperten Elias Eliasson gjennomgikk i sin innledning EUs forordninger og direktiver, og mente at de ikke ville sørge for de de riktige insentiver til riktig tid for det islandske kraftsystemet.
Han fremhevet at et kombinert kraftsystem av geotermisk kraft og vannkraft som i Island er enestående i verden:
– EUs markedssystem kan ikke virke i Island, fordi råenergien her koster «ingenting».
Eliasson påpekte at krafthandel og råderett over ressursene henger sammen, og at hvis energipakken godkjennes blir reguleringsmyndigheten RMEs første oppgave reelt sett å overta Islands ressursforvaltning.
– Om man handler med en islandsk kraftverksbedrift, da følger naturresursene med om alt annet er uforandret. Aktiv konkurranse på korttidsmarkedet kan ikke finne sted i den islandske kraftsektoren. Harmonisert drift av reservoarene ser ut som markedsmisbruk.
Artikkelen bygger på et oversatt referat fra møtet i Reykjavik. Uttalelsen i originaltekst:
«Opinn fundur hverfafélaga Sjálfstæðisflokksins í Háaleitis-, Smáíbúða- og Fossvogshverfi, Hlíða- og Holtahverfi Reykjavíkur haldinn í Valhöll fimmtudaginn þ. 30. ágúst 2018 ályktar: Fundurinn skorar eindregið á forystu Sjálfstæðisflokksins að hafna þriðja orkupakka Evrópusambandsins á þeim grunni, að hann stangast á við ákvæði stjórnarskrárinnar, opnar Evrópusambandinu leið til yfirráð yfir einni helstu auðlind Íslands og hækkar verð á raforku og þar sem afleiðingar til langs tíma eru óvissar.»
