Islendingene mobiliserer mot ACER

En rekke lokallag i Selvstendighetspartiet krever at regjeringspartiet sier nei til EUs tredje energimarkedspakke. Jusnestor advarer mot en maktoverføring som bryter Islands grunnlov.

Striden om EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået ACER hardner til i Island. Saken er foreløpig ikke fremmet til behandling for Alltinget, men motstanderne mobiliserer og det er debatt i media. EØS-avtalen bygger på at hver av EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har gjensidig vetorett mot å ta nye EU-regler inn i avtalen. Det vil si at dersom Island sier nei, gjelder energipakken heller ikke for Norge i EØS.

To av de tre partiene i Islands regjering har landsmøtevedtak mot å overføre makt til EU på energiområdet. Det gjelder Selvstendighetspartiet, som er Islands største parti, og Fremskrittspartiet, som til tross for navnet er norske Senterpartiets søsterparti. Mye tyder imidlertid på at islandske myndigheter er under et kraftig press fra den norske regjering om likevel å godta ACER.  

Grasrota i Selvstendighetspartiet mobiliserer nå kraftig mot ACER. På et åpent møte i Reykjavik torsdag i forrige uke, arrangert av flere lokallag, ble det enstemmig vedtatt en resolusjon som krever at partiledelsen sier nei til EUs energipakke. Uttalelsen er slik:

«Et åpent møte på vegne av Selvstendighetspartiets bydelslag i Háaleitis-, Smáíbúða- og Fossvogsbydeler, Hlíða- og Holtabydeler i Reykjavik, som fant sted i Valhalla torsdag den 30. august 2018 uttaler: Møtet oppfordrer Selvstendighetspartiets ledelse på det sterkeste til å si nei til EUs tredje energimarkedspakke på grunnlag av at den er stikk i strid med Grunnlovens paragrafer, rydder veien for EUs makt over en av Islands hovedressurser, vil lede til kraftprisøkninger og det er usikkerhet om de langsiktige konsekvensene.»

– På tide å stoppe opp

Blant innlederne på møtet var Morgenbladets tidligere sjefredaktør Styrmir Gunnarsson. Morgenbladet er Islands ledende avis. Han mente islendingene nå står ved en korsvei i sitt forhold til EU:

– Fra EØS-avtalens vedtak for et kvart århundre siden har EU utviklet seg slik at det stadig kommer mer påtrengende saker. Hvor langt kan vi gå i dette samarbeidet uten å gi bort vår suverenitet i enkeltstykker her og der?

 – Nå står vi ovenfor bestemmelser som kan åpne EUs vei til våre største ressurser, vannkraften, advarte Gunnarsson. Han la til:

– Om det er riktig at vi ikke har noe valg, er det på tide å stoppe opp og revidere hele EØS-avtalen.

Problemer med Grunnloven

Stefán Már Stefánsson, professor emeritus i jus ved Islands Universitet, innledet også på møtet. Han fastslo at det ikke finnes noen klar hjemmel i Islands grunnlov for overføring av statsmakt til utenlandske institusjoner.

– Man må alltid ha i tankene at ved inngåelsen av EØS-avtalen har man strukket Grunnloven så vidt som mulig. Problemet er at det stadig føyes til nye «pakker». Da blir det sagt at «den er relativt liten». Men vi må alltid se på helheten. 

Stefánsson mente det er en del sider ved energipakken og ACER-tilknytningen som ikke er forenlig med Grunnloven. Derfor må saken analyseres mye grundigere før det kan være aktuelt å innlemme energipakken i EØS-avtalen. Han konkluderte med:

– Man må avgjøre grunnlovsmessige problemer nå, ikke vente til en eventuell sjøkabel har blitt installert. Man må sette klare forbehold om at Island ikke er parat til å integrere Den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Vi må ta klare standpunkt nå.  Det er umulig etterpå.

Energipakkens påvirkning på det islandske energimarkedet.

Elektrosivilingeniør og aktiv debattant i ACER-saken Bjarni Jonsson advarte mot at EUs tredje energimarkedspakke medfører faktisk maktoverføring fra Island til EU sitt energibyrå (les hele hans innledning). 

Krafthandel og råderett over ressursene henger sammen

Energieksperten Elias Eliasson gjennomgikk i sin innledning EUs forordninger og direktiver, og mente at de ikke ville sørge for de de riktige insentiver til riktig tid for det islandske kraftsystemet.

Han fremhevet at et kombinert kraftsystem av geotermisk kraft og vannkraft som i Island er enestående i verden:

– EUs markedssystem kan ikke virke i Island, fordi råenergien her koster «ingenting». 

Eliasson påpekte at krafthandel og råderett over ressursene henger sammen, og at hvis energipakken godkjennes blir reguleringsmyndigheten RMEs første oppgave reelt sett å overta Islands ressursforvaltning.

– Om man handler med en islandsk kraftverksbedrift, da følger naturresursene med om alt annet er uforandret. Aktiv konkurranse på korttidsmarkedet kan ikke finne sted i den islandske kraftsektoren. Harmonisert drift av reservoarene ser ut som markedsmisbruk. 

Artikkelen bygger på et oversatt referat fra møtet i Reykjavik. Uttalelsen i originaltekst:
«Opinn fundur hverfafélaga Sjálfstæðisflokksins í Háaleitis-, Smáíbúða- og Fossvogshverfi, Hlíða- og Holtahverfi Reykjavíkur haldinn í Valhöll fimmtudaginn þ. 30. ágúst 2018 ályktar:  Fundurinn skorar eindregið á forystu Sjálfstæðisflokksins að hafna þriðja orkupakka Evrópusambandsins á þeim grunni, að hann stangast á við ákvæði stjórnarskrárinnar, opnar Evrópusambandinu leið til yfirráð yfir einni helstu auðlind Íslands og hækkar verð á raforku og þar sem afleiðingar til langs tíma eru óvissar.»

Morgunbladid010918
Morgenbladet trykket 1. september denne karikaturtegningen. I teksten nederst står det: «Energipakken vekker opp folk med en vond drøm».

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.