1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området.
Arbeidsløshet, velferdskutt og økende fattigdom er blitt vanlig. Politisk er venstresida svekket, spesielt sosialdemokratiene som i flere land er redusert til små- og mellomstore partier. På høyresida har høyrepopulistiske og høyreekstreme partier fått økt innflytelse. Fagbevegelsen er på defensiven. Dette har gjort det lettere å utvikle et løsarbeidersystem som svekker tariffavtalene uten å endre dem. Konkurransen om både jobber og lønninger i land og mellom land øker. Ifølge FN synker folketallet i Øst-Europa. En fjerdedel av befolkningen i Latvia, Litauen og Bulgaria har utvandret. Det spås at dette fortsetter. Ledige jobber i øst fylles opp fra EUs randsone med enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår for mange. EUs fire friheter med grunnlovsfestet markedstvang fratar avgjørende virkemidler for myndigheter som kunne tenke seg å stå imot. Fagbevegelsens forhandlings- og streikemakt svekkes ytterligere og forskjellene øker. Arbeidere i alle land forén dere het det en gang. Det er lenge siden parolen har vært så aktuell som nå. Koronapandemien slår inn også hos oss. I mer enn ett år er det synliggjort at uten arbeidsfolk, ville smitten og den økonomiske krisa vært langt verre, sjøl om det er ille at over 200.000 er registret helt eller delvis arbeidsløse. Utsetting av renhold, innleie av arbeidskraft og deltidsansettelser øker smittefaren fordi ansatte må jobbe på flere steder og med flere sjefer. Vi støtter tillitsvalgte som krever at kampen for faste og hele stillinger og forbud mot bemanningsbransjen må skjerpes. Dette krever at handlingsrommet tas ut av bøttekottet. Det samme gjelder LO kongressens vedtak om at norsk lov- og avtaleverk må ha forrang framfor EUs regler. Og visste du det ikke så er det sånn at alle krisepakker som vedtas i koronatida må innom ESA for godkjenning, slik at stortingsvedtak ikke strider mot EUs regler.
Flyselskapet Wizz Air klarer å flytte grensene for sosial dumping når ledelsen åpent erklærer at de bekjemper fagorganisering og ILO-konvensjoner.
Dette bevises med å sparke folk som prøver seg. Wizz Air har via EUs frie etableringsrett fått fri rullebane. Flyselskapet har saksøkt Statnett og Agder fylkeskommune for brudd på boikottloven. Rundt 1400 tillitsvalgte undertegnet på opprop mot at sosial dumping skal legaliseres på innenlandsruter. Representanter fra LO lokalt har krevd at EØS-avtalens nødparagraf, artikkel 112, skal benyttes for å stanse flyselskapet. Samferdselsminister Hareide er bekymra, men tar ingen grep. Samtidig ser AP og LO ut til å gå med henda i lomma.
Med drahjelp fra ESA kunne regjeringa liberalisere taxikjøring og gjenåpning av Über. Nå kjører drosjenæringa nærmest på felgen. En tap tap sak for lønns- og arbeidsvilkår, skatteinntekter og en seriøs næring.
I slutten av mai skal Stortinget ta standpunkt til EUs jernbanepakke fire. Blir den vedtatt vil EU kreve at jernbanen konkurranseutsettes uavhengig av hvilken regjering som styrer. Resultatet er at ansatte taper i lønn og pensjon, mens antall direktører med økt lønn går opp. Og EUs jernbanebyrå ERA har allerede påpekt at det er 16 norske forskrifter som må endres.
EØS-avtalen er i ferd med å endre luftfart, drosjenæring, jernbane og lastebiltransport der sistnevnte via kabotasje tvinger fram luselønn på norske veier.
Offentlig eie og styring har gitt billig strøm til lys, varme, industrien og bidratt til velstand. Motstanden er derfor stor mot å fortsette i EUs energiunion. Når EUs energibyrå ACER får siste ordet om utbygging av energinett, utenlandskabler og bruk av flaskehalsinntekter vil dette på sikt nulle ut billig strøm som konkurransefortrinn for industrien. Fellesforbundets landsmøte krevde ACER-tilslutning reversert.
EUs forslag til lovbestemt minstelønn er i skandinavisk fagbevegelse møtt med høylytt motstand. Dette bryter med at det er partene i arbeidslivet som avtaler lønn. En politisk bestemt minstelønn vil i tillegg ligge så lavt at tarifflønna undergraves.
Alt dette viser at europeisk og norsk fagbevegelses politiske utfordringer er at de folkevalgte fratas makt bit for bit i møte med storkapital og EU-direktiv. I tillegg kommer høyresida og toneangivende arbeidsgiverforeninger som åpent støtter denne utviklingen. NHO er normalt for alle EU-direktiv. Noe å tenke på neste gang organisasjonen hevder at vi ikke får solgt varene våre uten EØS-avtalen. Vi trenger flere som ser at EØS står i veien for konkrete faglige og politiske forbedringer. Folkestyre og demokrati er verd å kjempe for. Det samme er et solidarisk arbeidsliv uten EUs regler for billig arbeidskraft. En oppstart er å utrede alternativer til EØS-avtalen. En handelsavtale er både mulig og nødvendig.
Kronikken har stått på trykk i Klassekampen.
