Kathrine Klevelands ledertale

• Last ned landsmøtetalen i Word-format. 

Gode landsmøte

Vi var så nære, da vi foreløpig ikke vant fram i ACER-saken i Stortinget i mars. Det er nettopp ACER-saken som står tydeligst fram når jeg ser toårsperioden fra forrige landsmøte under ett. Rådet ga klart lys for kampanjeinnsats, og det ble det. For et engasjement, for en innsats!

«Holder dere på fortsatt? Er det nødvendig med Nei til EU fortsatt, er ikke den kampen vunnet for lengst», spør enkelte. Acer-saken gir svar og viser at sakene våre fremdeles er høyaktuelle. Den ga selvtillit da vi klarte å løfte fram en sak som engasjerte folket der ute, politikere og etter hvert også pressen.

Vi vant folket, vi vant LO, vi vant KrF, vi vant mange kommunestyrer og fylkesting. Likevel tapte vi da Stortinget vedtok å gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå ACER. Mange med oss opplevde både forslag og behandlingsmåte som uakseptabel. Det var travle uker, det ble skrevet, debattert, ringt og vi var i jevnlige møter med de allierte partiene på stortinget. Med 2000 nyinnmeldte i kampanjeperioden, samarbeid med fagbevegelsen, fylkestingsvedtak, Dagsnytt Attendeltagelse mm er det allikevel bildet fra Trondheimskonferansen i januar, der LO-leder i Trondheim fikk alle til å ta på T-skjortene jeg vil vise dere.

Uten Nei til EU ville dette folkelige opprøret ikke ha vært mulig i samme omfang. Motstandernes mediekommentarer tyder på det samme. De ga Nei til EU skylden for et folkelig engasjement de anså som unødvendig og plagsomt. Et av unntakene var Aslaks Bondes artikkel i Morgenbladet, der han skrev at sjefene i NHO, Norsk Industri, Energi Norge og Norsk Olje og Gass så seg nødt til å skrive en kronikk på NRKs nettsider der de hevdet at tusenvis av arbeidsplasser ville gå tapt dersom Norge sa nei til EUs energibyrå ACER, da det hadde gått opp for dem at det kunne bli et nei.

Dagens Næringsliv skrev: Acer-saken kom nesten ut av kontroll for Støre. Hadde det ikke vært for at saken druknet i bråket rundt Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg, kunne den sporet helt av.

Slaget er ikke endelig tapt. Siden EØS-avtalen bygger på at hver av EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein har gjensidig vetorett mot å ta nye EU-regler inn i avtalen, er ikke saken endelig politisk avsluttet. For dersom Island sier nei, gjelder heller ikke energipakken for Norge i EØS. Nå følger vi ACER-debatten på Island tett. Jeg var på Island i mars, og vi har jevnlig kontakt med våre islandske venner. Der går debatten varmt enda, med flere møter i uka. Både statsminister Solberg og utenriksminister Eriksen Søreide har vært ute og advart dem mot å stemme nei. Avgjørelsen tas i Alltinget etter jul. 

Søksmålet

Kampen for suvereniteten er ikke over. Nei til EU har tatt den alvorlige avgjørelsen om å gå til søksmål mot Staten representert ved statsminister Erna Solberg. ACER-saken ble ikke behandlet i tråd med Grunnloven som den suverenitetsavståelsen dette er. Avståelsen av suverenitet til EU i sak etter sak, nå sist til energibyrået ACER, er grunnlovsstridig.

Vi har samlet inn en million kroner til søksmålet, og er beredt til å samle inn mer om nødvendig. I en betenkning vi har fått i forbindelse med forarbeidet til søksmål sår professor Hans Petter Graver tvil om lovavdelingens begrunnelse for bruk av paragraf 26 i avstemningen i stedet for paragraf 115, siden dette er suverenitetsavståelse. Denne betenkningen har vi nå utgitt som en pamflett, rykende fersk til landsmøtet, for vi vet at veldig mange er interessert i denne saken. Både Graver og jeg deltok i TV2-nyhetene på onsdag om søksmålet.

Byrå på byrå på byrå

EØS skulle være noe annet enn et EU-medlemskap. Nå knyttes Norge direkte til EU, byrå for byrå. Gjennom flere år har ulike regjeringer innarbeidet en praksis hvor suverenitetsavståelser til EU skjer indirekte, via EFTA og overvåkingsorganet ESA. På denne måten har myndighetsoverføringen blitt ivaretatt, i det minste formelt.

Jernbanepakke 4 går enda lengre. Her blir Norge direkte underlagt EUs jernbanebyrå i Lille i Frankrike. Blir det konflikter, kan EU-domstolen få siste ord. Dette er en undergraving av topilarsystemet der Norge ikke skulle være underlagt EU direkte, men forholde seg til det selvstendige overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen.

EUs organer skal ikke ha myndighet over Norge. Myndighetsoverføring direkte til EUs jernbanebyrå, som Solberg-regjeringen foreslår, bryter med dette grunnleggende premisset i EØS. En klart inngripende og direkte myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA er direkte i strid med Grunnloven, fordi vi avstår suverenitet til et overnasjonalt organ der Norge ikke er medlem. Partier som hegner om EØS-avtalen, nå må dere våkne opp!

Den europeiske arbeidsmyndigheten ELA er enda et forslag på et byrå der EU vil regulere. Det nye byrået vil, om det går gjennom beslutningsprosessene i EU, være etablert fra 2019 med 140 medarbeidere med et budsjett på drøyt 50 millioner euro årlig.

– Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund sist helg. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».

Selv regjeringen har tidligere vært skeptisk til at ELA skal få en overnasjonal meklingsrolle.

Jernbanepakke 4

Den mest aktuelle saken akkurat nå er Jernbanepakke 4. Stortinget skal ta stilling til om Norge skal slutte seg EUs jernbanepakke 4 i vinter. Om det skjer, frasier Stortinget seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida. Et ja til jernbanepakke 4 vil bety anbudstvang på jernbanen, så fremt vi ikke melder oss ut av EØS.

På grunn av geografi og klima har jernbanen strenge sikkerhetsforskrifter fastsatt av norske samferdselsmyndigheter. Et ja til jernbanepakke 4 vil gi EU myndighet til å fastsette, og i verste fall svekke, de strenge sikkerhetskravene vi har i dag. Her samarbeider Nei til EU tett med Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund.

Flertall mot Jernbanepakke 4 er avhengig av KrF, siden Arbeiderpartiet allerede har signalisert at de vil stemme nei. Ut i fra Knut Arild Hareides uttalelser i sommer om å bruke vetomuligheten i EØS oftere, og KrFs trofaste forsvar av suverenitet, har Nei til EU klare forventninger om at KrF vil avvise jernbanepakke 4, og sikre et flertall mot.

KrF innleder nå forhandlinger om å gå inn i regjering. Partiet har gjort det klart at det vil stille harde og prinsipielle krav for regjeringsdeltakelse. Nei til EU forventer at KrF, som har hatt respekt for Grunnloven og forsvar av EØS-avtalen som kjerneverdier, vil fronte disse fanesakene i regjeringsforhandlingene.

De fleste i Nei til EU er imot EØS-avtalen, men vi står gjerne sammen med KrF og EØS-tilhengerne for å forsvare forskjellene mellom EØS og et EU-medlemskap. Vi må avvise alle forsøk på å undergrave avtalens bærende prinsipp, nemlig at Norges plass i EØS-systemet er på EFTA-siden sammen med bl.a. Island og at Norge ikke skal avgi suverenitet direkte til EUs organer.

Nå har KrF muligheten til å sikre norsk suverenitet. Dette er et ansvar vi forventer at KrF tar! 

25 år med EØS – mer enn nok

2. mai i fjor var det 25 år siden EØS-avtalen ble underskrevet. Avtalen ble godkjent i Stortinget samme høst. Nei til EU ga i den forbindelse ut to EØS-meldinger, og vi sa – 25 år er mer enn nok. Disse to ressursheftene anbefaler jeg virkelig til de av dere som ikke har lest dem. Her finner dere kortfattet historie om konkrete saker, og hvordan EØS-avtaler påvirker norsk hverdag. Takk til Dag Seierstad for skrivingen!

Hver dag disse 25 årene har Norge tatt inn 1,25 direktiver og forordninger i vårt lovverk. Stortinget behandler i gjennomsnitt 5 direktiver hver virkedag, her går det unna. Mer enn 150 land selger varene sine til EU. Ingen av dem må endre lovverket sitt eller svekke tariffavtalene sine for å få solgt varene sine til EU. Det er det bare Norge, Island og Liechtenstein som må gjøre.

Jeg ville være en unyansert Nei til EU-leder om jeg sa at alt som kommer fra EU er vondt og vanskelig. Poenget er at Norge via to folkeavstemninger har valgt å stå utenfor EU. Vi kan innføre det som er positivt fra EU som selvstendig nasjon, uten å være underlagt en EØS-avtale. 

Derfor kaller Nei til EU EØS-avtalen for de brutte forventningers avtale. EØS-avtalen skulle ikke gjelde, og i alle fall ikke endre norsk arbeidsliv. Vi ser at EØS svekker rettighetene i arbeidslivet vårt med vikarbyrådirektivet og anbudsregler. EØS-avtalens forrang overkjører ILO-konvensjoner for havnearbeiderne. ESA presser Tariffnemnda til å nekte utstasjonerte arbeidere reisedekning hjem, begrunnet med EUs reviderte utstasjoneringsdirektiv. Vi har delvis mistet differensiert arbeidsgiveravgift, nå skal den snart gjennomgås på nytt.

Mat, landbruk fiske, næringsmiddelindustri

Norsk matindustri opplever problemer med den stadig økende importen av matvarer fra EU.

Dette er enda et eksempel på at det er EU som tjener på EØS-avtalen. Landbrukseksporten er mer enn seks ganger større enn importen.

En oppdatert artikkel 19-avtale mellom Norge og EU, mer enn dobler tollfri import av storfekjøtt fra EU-land. Bondelaget frykter norske bønder vil rammes av konkurs. Samtidig som importen øker, må mange bønder slakte ned besetningen grunnet fôrmangel etter tørken. Økt import vil øke konkurransen for norske bønder som allerede har det tøft etter en tørkesommer.

Det har vært en nærmest mytisk sannhet at EØS-avtalen ikke berører fiskeri. Dette er sagt så mange ganger at folk flest tror på myten, og formidler den videre. Sannheten er at EØS-avtalen strekker sine lange tentakler inn i fiskerinæringen som i høyeste grad er berørt. Snøkrabbesaken illustrerer hvor langt EU er villig til å gå for å ta seg til rette i norsk økonomisk sone og utvide EUs interessesfære til arktiske områder.

Minneord

Også de to siste årene har vi i Nei til EU dessverre mistet noen av våre gode venner i nei-kampen. Markante nei-personligheter, aktivister og gode støttespillere. Vi minnes dem med takknemlighet og tar minnene med oss. Takk for det de bidro med!

Mange av våre medlemmer har vært med lenge, men et ekstra velkommen til dere som er nye og som er på deres første landsmøte! En levende organisasjon må få nye medlemmer og se framover. Vi har fått mange nye medlemmer i år og er veldig takknemlig for det!

Landsmøte! Ei sterk grasrot og mange medlemmer har alltid vært en av våre største styrker. For at det fortsatt skal være slik, må vi verve flere medlemmer. Da må vi tørre å spørre. Jeg utfordrer derfor oss alle til å verve i løpet av landsmøtet. Bruk kupongene i deltagermappene og legg dem i kassa bakerst i salen. På søndag trekkes en heldig verver som får et gavekort på 1000 kroner.

Kontakt med medlemmer

Noe av det jeg liker aller best som leder, er kontaktene med dere medlemmer, og jeg vil dele noen eksempler med dere:

• Det å bli invitert til lokallagsmøte i Bamble med pizza, musikkinnslag og god tid til debatt, eller være på fylkesårsmøte i Lakselv og være vitne til ny giv, er så bra!
• Det å stå på stand på landsbruksmessa Markens Grøde i Østfold, med verving av mange nye medlemmer og for eksempel få påminning fra en som nektet å si ordet EU-kontroll, men kalte det Periodisk kjøretøykontroll.
• Det å delta aktivt på Kvinnekonferansen for to uker siden og høre kvinner fortelle hva kvinnefellesskapet betyr, gjør meg varm om hjertet. Også i år var det et tettpakket program med kvinners arbeidsliv i EU og Norge som hovedtema.
• Det å stå på stand på Dyrskun og se tusenvis passere, og veldig mange stoppe opp. Dyrskun er en fellesdugnad med standsmedlemmer fra tre fylker over tre dager.
• Det å få klemmer foran Stortinget på markering for jernbanepakke 4, eller mot ACER, og kjenne fellesskapet der våre medlemmer stiller opp i sol, kulde, regn og vind.
• Det å holde appell på Arendalsuka, og få diskutere EØS-avtalen med Norsk Industri, Europabevegelsen, politikere, og kjenne igjen medlemmer i salen som nikker oppmuntrende. Dere skal vite at det betyr mye!

En sterk organisasjon med dyktig stab

Det å holde Norge utenfor EU vil alltid være hovedoppgaven til Nei til EU. Målet vårt er å være en sterk og tydelig grasrotorganisasjon som er med på å holde EU-debatten levende, og være beredt når en ny medlemsdebatt kommer.

Endel av den avgjørende støtten fra Norsk Landbrukssamvirke, ble i år gitt til et organisasjonsprosjekt. Når nye tillitsvalgte velges, må grunnleggende organisasjonskunnskap læres. Samtidig vil Nei til EU oppdatere dere på nye ting. Kontakt oss på kontoret, og bruk nettsider mm, men husk staben er der for dere!

Her er det naturlig for meg å takke de ansatte for daglig innsats for Nei-saken. Nei til EUs ansatte er ikke som andres ansatte. Jeg opplever stadig at våre dyktige ansatte går ei ekstra mil for organisasjonen vår! Her er et bilde av tre på kontoret som stiftet håndplakater før en av demonstrasjonene mot ACER, og bilde av de tre nyansatte, Thomas, Lisa og Mathilde.

Her vil jeg også nevne et godt og praktisk samarbeid med Ungdom mot EU som vi deler kontorfellesskap med. Her er et bilde av nåværende og forrige leder på besøk hos Folkebevægelsen mod EUs landsmøte i fjor.

Samarbeidet med våre nordiske venner er også viktig og godt. I vår var en dansk delegasjon på besøk, blant annet på Stortinget. Akkurat nå er det Island vi har mye kontakt med om ACER.

Vi fortsetter på Stortinget, for endelig ble det nei-flertall på Stortinget også. Nei til EU har gjennomført kandidatundersøkelse i forkant av stortingsvalget sju ganger. Det viktigste resultatet i 2017, var at Stortinget reelt fikk neiflertall i EU-spørsmålet. Med klart neiflertall i alle meningsmålinger i mer enn 13 år, har det vært et paradoks at det eneste stedet det ikke har vært flertall mot EU, har vært på Stortinget.

Samtidig ser vi at den blå-blå regjeringen, som etterhvert ble litt blågrønn, dessverre har blitt den mest EU-tilpasningsivrige regjeringen vi har hatt. Med sitt ja til finansbyrået, ja til ACER og nå vil innføre jernbanepakke 4, knyttes vi stadig nærmere EU.

Over og ut med EU og EØS-statsråden

I august var Nei til EU invitert til regjeringens representasjonsbolig, bak slottet, i mottagelse.

Dette var samme dagen som Nei til EU i en helside i Nationen krevde at utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide ikke skulle bry seg med Islands politikk vedrørende ACER, noe jeg nevnte da jeg takket for invitasjonen.

Denne kvelden fikk vi også avtale med kommentator Kjetil Wiedswang fra Dagens Næringsliv, til det som blir debatten seinere i kveld med Wiedswang og Eva Nordlund under kyndig ledelse av Aslak Bonde.

I samtale med tidligere EU- og EØS-statsråd, nå forsvarsminister Frank Bakke Jensen, sa jeg at Nei til EU hadde vært kritisk til denne statsrådposten og at det var greit den ble erstattet med utviklingsminister.

Da jeg sa at jeg hadde «overlevd» fire, altså alle EU- og EØS-statsrådene, svarte Bakke Jensen bestemt at det bare hadde vært tre. Vi fant ut av jeg hadde rett, for selv om sistemann, Marit Berger Røsland, bare satt 4-5 måneder, må hun telles med.

Søndag er det 100 år siden første verdenskrig ble avsluttet

11. november, altså 11. i 11.  klokken 11 i 1918 tok første verdenskrig slutt, og søndag er en historisk merkedag. To grusomme verdenskriger har hatt sitt utspring på vårt europeiske kontinent. I dag ser vi ny spenning og konfrontasjon mellom stormakter.

I denne situasjonen, velger EU mer opprustning og mer konfrontasjon. Med utgangspunkt i sin nye globale strategi, vil EU vise militære muskler. Konturene av en ny militærunion i EU er alt realisert gjennom forsvarspakten PESCO. Norge deltar allerede i EUs forsvarsbyrå og i forprosjektet til det nye forsvarsfondet.

Hvorfor er Norge som eneste land utenfor EU med i forprosjektet til det nyoppretta forsvarsfondet? Fra 2020 vil dette bli avløst av et permanent forsvarsfond i EU.

Regjeringen støtter ukritisk utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid, selv om EØS på ingen måte skulle inneholde felles sikkerhets- eller forsvarspolitikk. Norge kan ikke binde seg til eller avgi suverenitet til et forsvarssamarbeid med et EU vi ikke er medlem i.

Neste år er det 25-årsjubileum for nei-seieren i 1994

EU har en tendens til å bekrefte at vi gjorde det riktige da vi stemte nei, ble det sagt på styremøte nylig da vi startet planlegging av markering av at det neste år er 25 år siden nei-seieren i 1994.

Neste år er det også kommune- og fylkestingsvalg. Lokaldemokratiet er en hjørnestein for hvordan vi organiserer landet vårt. Nei til EU ønsker nasjonal styring av politikken. EØS-avtalen har flyttet makt fra kommunestyresalen til Brussel.

Norsk institutt for by- og regionforskning fant i 2008 ut at 73 prosent av sakene i kommuner og fylkeskommuner var potensielt berørt av EU. Den nye KS-rapporten ti år etter, som er laget på en litt annet måte, viser at halvparten, 49 prosent, av sakene i kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU. Dette er alt for mye, og viser hvordan EØS påvirker norsk hverdag for politikerne, og dermed innbyggerne.

Vi skal være synlige og aktive i valgkampen neste år, blant annet ut fra Hjelmengutvalgets rapport om konkurranse mellom privat og offentlig sektor. Igjen ser vi hvordan konkurransereglene i EØS kommer foran offentlige, felles interesser.

Regionreformen gjør allerede at fylkene denne høsten nominerer på felles lister for sammenslåtte fylker til valget neste år. På spørsmål fra fylkeslag om de skal slå seg sammen, svarer vi at selvsagt er det opp til fylkeslagene selv, men at Nei til EU ikke ser noen fordel med å ligge i forkant her. Flere fylkeslag med mange tillitsvalgte bidrar til større aktivitet landet rundt, enn sammenslåtte fylkeslag.

Brexit

Britene stemte for Brexit i folkeavstemningen i 2016. Det er den folkeavstemningen med høyest deltagelse i Storbritannia noensinne. Nei til EU støttet og støtter britenes ønske om å bestemme over eget land. Nei til EU ønsker nasjonal styring av politikken og tror det er best for andre land også.

Spillet etterpå med spørsmål om ny folkeavstemning er uforståelig, og statsminister Theresa May har vært klar. Samtidig ville en ny folkeavstemning trådt inn i rekken av EUs omkamper der folket stemmer «feil», som med Maastrichtavtalen i Danmark.

Her er det for øvrig et paradoks at for hvert eneste avholdte valg til EU-parlamentet har valgdeltagelsen gått ned. Det gir EU manglende demokratisk legitimitet. Nå blir det ny mulighet i mai.

Tilbake til brexit. Det er i begges interesse at det blir en avtale, men så lenge den ene parten (EU) bare forlanger at den andre parten (Storbritannia) skal innrette seg, er det usikkert om det blir noen avtale. EU synes å være mer opptatt av å «straffe» britene for å forlate unionen enn å finne fornuftige kompromiss.

Storbritannia er det største eksportmarkedet for norske varer, og er større enn eksporten til de nordiske landene samlet. Når britene forlater EU, endrer det betydningen av EU som marked og dermed rammene for EØS-avtalen. Brexit fører til endringer i EØS-avtalen uansett og vil endre forutsetningen for fortsatt norsk medlemskap i EØS-avtalen.

Jeg blir ikke skremt av om Storbritannia ikke får en avtale. Flere økonomiske eksperter i Storbritannia er heller ikke skremt av det. Det er laget flere rapporter som konkluderer med at en såkalt hard brexit, basert på WTO-regelverk, er en økonomisk god løsning for Storbritannia.

Det var ikke EØS britene stemte for. Men om britene kommer til at et eventuelt EFTA- og EØS-medlemskap kan lette den britiske utmeldingsprosessen, må ikke Norge stenge for en slik mulighet. Et Storbritannia i EØS ville i alle fall benyttet vetoretten ...

I forkant av folkeavstemningen i 2016 opplevde Nei til EU stor interesse fra europeiske medier. Mange ville vite mer om annerledeslandet Norge som hadde sagt nei til EU to ganger, og vår tilknytning til EU i dag. Nei til EU får fortsatt henvendelser og den franske nyhetskanalen France Info laget et timesprogram om Norges forhold til EU, der vi var med.

Nasjonalisme er ikke bare negativt

Nordmenn har en sunn skepsis mot overnasjonal styring. De nasjonale symbolene i Norge står sterkt og er allemannseie. «Sjølråderetten er et nasjonalt symbol på linje med flagg og bunad», sa historiker Marthe Hommerstad i Klassekampen før 17. mai i år. Jurist Eirik Holmøyvik mente at den norske nasjonalismen på 17. mai symboliserer at vi har gått sammen om et felles styringssystem og har en felles historie.

Nå vil jeg sitere Kristen Nygård som i sin tale til Nei til EFs landsmøte i Førde i november 1992 sa: «Utgangspunktet for vår motstand er at vi ønsker å verne vesentlige, viktige verdier i den samfunnsnormen vi har bygget her i landet.

Vi fikk dette landet utdelt, og mange var det vel ikke som misunte oss. Kaldt var det, og blåste gjorde det, men vi klorte oss fast. Vi fant ressurser og vi lærte hvordan vi skulle bruke dem. Det vokste fram et samfunn som passet det livet vi førte.

Etter krigen traff vi valg som få andre gjorde. Vi bestemte oss for at Norge ikke skulle forfalle til å bare være noen tett befolkede områder rundt de store byene. Norge skulle bestå i et samspill mellom levedyktige lokalsamfunn spredt over hele landet. Vi satset på å ta hele landet i bruk.

Vi har ikke klart å nå alle de mål vi satte oss, men vi har lokalsamfunn som overlever fordi vi bygger på konkurranse og samarbeid. Fordi vi vet at bare samspillet mellom fiske, landbruk, industri gir grunnlag for handel og oppbyggingen av en infrastruktur i form av boliger, transportnett og offentlige tjenester.»

Så langt Kristen Nygård. Nei til EU forvalter folkets nei, vi står opp for demokrati og den positive nasjonalismen. Derfor vil vi fortsette å diskutere EU-saker, bli kvitt EØS-avtalen og stå opp for suverenitet og sjølstyre. Jeg føler meg heldig som får stå i bresjen for Nei til EU, med de ulike alliansene vi har med på laget, med politisk bredde og friske debatter.

I Nei til EU vet vi også at Europa er større enn EU og verden er større enn EU, og jeg vil til sist minne oss om at vi aldri må glemme solidariteten. Solidaritet innebærer en grunntanke om å handle ut fra mer enn bare egeninteresse.

Takk for oppmerksomheten!