Velkommen som medlem om du er en av de over 2000 nye medlemmene Nei til EU har fått siden nyttår! Vi vil du skal føle det meningsfylt å være med i en av landets viktigste politiske organisasjoner, enten du vil være aktiv medlem eller støttemedlem.
«Holder dere på fortsatt? Er det virkelig nødvendig med Nei til EU fortsatt, er ikke den kampen vunnet for lengst», spør enkelte.
Acer-saken gir svar på spørsmålet. Her vant vi folket, vi vant LO, vi vant AUF, vi vant mange kommunestyrer og fylkesting. Likevel tapte vi da Stortinget vedtok å gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå Acer. Mange med oss opplevde både forslag og behandlingsmåte som uakseptabel.
Likevel: Nei-siden vant folket og debatten i kampen mot EUs tredje energipakke, selv om vi tapte på målstreken. Jeg er ubeskjeden nok til å peke på at uten våre krefter ville dette folkelige opprøret ikke ha vært mulig i samme omfang. Motstandernes mediekommentarer tyder på det samme. De gir Nei til EU skylden for et folkelig engasjement de anser som unødvendig og plagsomt.
Som Nei til EU-leder er jeg imponert over den folkelige mobiliseringen i fagbevegelsen, i organisasjoner, hos enkeltpersoner og gjennom politiske vedtak og aksjoner som ordføreroppropet med 122 Ap-ordførere i spissen. Det ble skrevet mange debattinnlegg. Nei til EU fikk over 2000 nye medlemmer, og mange meldte seg inn etter stortingsvedtaket 22. mars.
Så lenge EØS, direktiv for direktiv, forordning for forordning, knytter oss nærmere det EU vi to ganger har sagt nei til, må kampen fortsette.
Nei til EU var aktivt til stede i mange fylker, på mange møter og i ulike media. Jeg var på Island, der det også mobiliseres mot EUs energiunion. To av de tre regjeringspartiene har landsmøtevedtak mot EUs energibyrå Acer, mens andre partier har kritiske stemmer mot Acer. Dette er viktig, for Island kan stoppe hele Acer. Men det er en fallitterklæring for demokratiet når vi må håpe på at det islandske Alltinget gir det suverenitetsvernet mot EU som vårt eget Storting ikke er i stand til.
EØS-avtalen utfordrer stadig: Eftas overvåkingsorgan ESA mener at det er i strid med EØS-avtalen å allmenngjøre tariffbestemt kompensasjon for reise, kost og losji. Vedtas jernbanepakke IV, vil vi både befeste jernbanereformen og avgi suverenitet til enda et EU-byrå. I midten av mars kom forslaget om et nytt arbeidslivsbyrå som blant annet skal mekle mellom land. Hva vil det bety?
Det er naturlig at EØS-kritikken vokser. Fem LO-forbund har klare vedtak om oppsigelse eller reforhandling av avtalen. LO-kongressen i 2017 krevde at handlingsrommet må brukes og at norske tariffavtaler gis forrang. Men det motsatte skjer.
EØS-avtalen detaljstyrer stadig mer av våre liv. Selv om landbruk ikke skal være del av EØS-avtalen, importerer vi stadig mer landbruksvarer. Osteimporten alene økte med nærmere 1000 tonn i fjor. Dette tilsvarer melkeleveransene fra 40–50 norske gjennomsnittsbruk. Det er noe som er feil.
Storbritannia er på vei ut av EU. Samtidig går EU mot en stadig tettere union. Hva får dette å si for Norges fremtidige forhold til EU? I påskeuka ble jeg intervjuet foran Stortinget av britiske ITV om brexit. Og ja, vær sikker, Storbritannia: Jeg fortalte dem at vi i Norge er glade for å være utenfor EU. Men så lenge EØS, direktiv for direktiv, forordning for forordning, knytter oss nærmere det EU vi to ganger har sagt nei til, må kampen fortsette.
Derfor er Nei til EU stadig nødvendig!
